Mat- og vinkurs med stjernekokk

I skole hos italienske stjenekokken Paolo Teverini

En times kjøretur fra den Adriaterhavet, inn i landet og opp i fjellet, finner vi den lille byen Bagno di Romagna. Ikke langt herifra, i fjellene ovenfor denne byen, har elven Tibern sin opprinnelse. Elven som i alle tider har forsynt Roma med vann.
Bagno di Romagna er viden kjent for sine varme termalbad. Det sies at vannet her gir både kropp og sjel en helende og velgjørende effekt. Selveste Napoleon var en av de som gjerne tok et ekstra stopp her under sin storhetstid. I dag lokker disse termalbadene folk fra alle verdenshjørner.
Men det som byen kanskje er ENDA mer kjent for er stjernekokken Paolo Teverini. På det lille familiedrevne hotellet hans – Hotel Tosco Romagnolo – har han tre små restauranter. En av disse, Pret a’Porter, har hatt en stjerne i Guide Michelen i over 32 år!!
Stjernekokken Paolo Teverini

Selveste Teverini i egen vinkjeller! 

Under Paolo sine vinger

Dette er det andre året på rad hvor vi har vært så heldige å få ta med oss elever fra kokkelinjen på Crofholmen VGS og være under Paolo sine vinger i hele 5 dager! Paolo og hans sympatiske crew har begge ganger tatt oss i mot med åpne armer.
I deres kjøkken er det en herlig ro, fokus på respektive oppgaver, en hyggelig stemning og høy arbeidsmoral. Det er i alle fall det inntrykket vi sitter igjen med etter å ha gjestet kjøkkenet. Det føles som om vi er langt unna irettesetting, negativitet og stress.
I løpet av året er det mange unge kokker som får gjeste restauranten som en del av sin utdanning.
Man kjenner den litt spente stemningen den første dagen når elevene fra Croftholmen kommer inn i kjøkkenet. Mange er nervøse fordi de ikke kan Italiensk, noen føler seg heller ikke SÅ trygg på engelsk. Men akkurat sånn føler jo også våre nye italienske venner det. Noen språkfeil, litt latter, hyggelige smil og mange gode intensjoner senere går det som smurt – tross ulike språk.

Nye studieturer hver ettermiddag

Hver dag delte vi opp klassen i fire mindre grupper. En antipasti-, en primo-, en secondo- og en dessertgruppe. Det meste av det vi lagde ble så servert til lunsj. Neste dag byttet vi grupper slik at alle fikk prøve alle grupper.
Etter en god lunsj benyttet vi hver ettermiddag til diverse studiebesøk. Vi var blant annet på vingården Cantina Nespoli. Et flott sted med mange herlige viner. Ikke minst vinen som ble produsert av de lokale druene – som kun finnes i akkurat dette området.
Selvfølgelig var Sangiovese den mest populære druen også i dette området. Spennende å få lov til å teste ut Nespolis vin på stedet der den faktisk produseres.
En annen ettermiddag reiste vi opp i fjellene for å besøke Caseficio Casella. En bitteliten lokal osteprodusent. Gården ligger vidunderlig til, som hentet fra ‘Sound of music’, der kuene går fritt rundt i fjellene og koser seg… Osten smaker selvfølgelig der etter – himmelsk! Etterspørselen etter denne osten har faktisk blitt så stor at de ser seg nødt til å bygge ut. Herlig vertskap med masse lidenskap for sine oster.
Den siste ettermiddagen fortsatte vi litt lengre opp i dalen, over grensen til Toscana, til en liten familiegård. Dette er kanskje den minste salamiprodusenten vi noensinne har besøkt. MEN, desto bedre… Grisene går fritt rundt på store områder – godt passet på av ulvehundene. For det er nemlig mye ulv i området.
På denne gården er det altså fire personer som alle lever av å produsere og selge den beste salamien og skinken du noensinne kan tenke deg. Aldri tidligere har uttrykket ”laget av kjærlighet” kommet mer til sin rett. Denne ettermiddagen fikk vi altså bekreftet at noen av de beste salamiene kommer fra Toscana.

Finansiert turen selv

Det ble noen spennende dager. Mange inntrykk, mye ny kunnskap, nye venner og MYE god mat! Vi håper at disse dagene har gitt masse ny inspirasjon for klassen på Croftholmen VGS Bamble. Alle disse håpefulle som skal ut og fly på egenhånd så snart denne terminen er over.
Elevene har gjennom sin elevbedrift samlet inn penger for å finansiere turen på egenhånd, med god støtte fra lærerne. Et fantastisk initiativ av skolen og en glimrende mulighet for elevene å få se, lære og kjenne på hvordan det er å jobbe i den gastronomiske verden.
Snart blir vi servert av kommende generasjon… Vi kan bare begynne å glede oss!
Film fra turen ser du her:

Masse lykke til videre!
Hilsen fra
Expa v/Eric
www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Kypros – en fantastisk sykkeldestinasjon

Kypros som sykkeldestinasjon

Vi i Expa er stadig på utkikk etter nye spennende destinasjoner og reisekonsepter.
Et nytt tilskudd til vårt brede tilbud av turer er tilrettelegging av treningsleir-samlinger for klubber, team / lag og enkeltutøvere både innenfor sykling og triathlon. Stadig flere setter av minst en uke i løpet av vinteren / våren for en reise til varmere strøk – for å forberede seg best mulig til sesongstart og konkurranser hjemme i Norge.
En felles treningstur til utlandet bygger jo både form, motivasjon og sosialt samhold uansett nivå og ambisjoner.

Høy kvalitet på våre produkter

Vi i Expa legger vekt på at disse turene skal være til attraktive destinasjoner med høy kvalitet på fasiliteter, arrangement og tilrettelegging. Med Expa sin lange erfaring, brede kontaktnett og høye kompetanse kan vi tilby en enkel og effektiv administrasjon, både før, under og etter turen. Vi er selv aktive utøvere innen sykling og triathlon, og vet nøyaktig hva som er viktig for deg for en optimal gjennomført treningsleir.

340 soldager og stabilt klima

Som første destinasjon for vårt konsept har vi valgt Kypros. Med 340 soldager og stabilt klima er det mulighet for variert sykling, i alt fra flatt terreng langs vakre hvite strender med krystallklart vann – til fjell med tøffe bakker og krevende serpentinere. Asfalten er god, vindforholdene rolige og trafikken er svært liten. Et utbredt veinett i innlandet byr på fredfulle langturer gjennom vinmarker, appelsintrær-enger og olivenlunder, selvsagt i kort / kort.

Sesongstart 2017

Siste uke i mars måned tok vi med oss medlemmer fra Kolbotn Sykkelklubb og utøvere fra Team Merida Tri på samling. Vi bodde på 5 stjernes hotellet Almyra som ligger i byen Pafos på vestsiden av øya. Almyra har vi valgt da de leverer ekstremt god kvalitet på overnatting, mat og fasiliteter til en bra pris. Deltakerne kunne boltre seg i restauranter, svømmebasseng, treningsstudio og SPA. For triatletene ble ofte valget morgensvøm med våtdrakt fra stranden rett utenfor og / eller en flott løpetur i solnedgangen på promenaden som går langs hele kysten.

Det var også full fokus på syklingen, Pafos er et perfekt utgangspunkt for sykkelturer. Her er det kort vei nord-øst mot Troodos opp til 2000 moh, sør-øst flatt langs kysten mot Afrodites klippe eller nordover mot den frodige Akamas halvøya. I Troodos fjellkjeden er det noen bortgjemte perler av noen sykkelveier som slynger seg forbi gamle bystantiske klostre og frodige furuskoger med 360-graders utsikt til både den tyrkiske og greske delen av øya. Andre dager velger man seg en vingård som mål for turen, eller en liten fiskelandsby hvor tiden alltid står stille. Episk.

Fin miks av triatleter og syklister

Gruppen var en fin miks av triatleter og syklister på ulike nivå og alder. I forkant av turen satte vi opp en skreddersydd ukeplan med ulike alternativer for ruter og program for dagen. Her kunne man velge om man ønsket å følge oppsatt plan, eller selv bestemme hvor langt og fort man ville sykle. På denne måten fikk alle en god opplevelse uten å føle seg stresset over å sinke gruppen, lange ventetider eller holde for høyt tempo. For de som ikke ønsket å bruke like mye tid på sykkelen som de mest ivrige av oss… – ble byens kulturelle tilbud, shopping og nærliggende strender flittig brukt. En hviledag eller to gjør også godt.

Dagene bestod for det meste av lange turer på landeveien. Som variasjon var flere av oss på terrengsykkeltur på Akamas halvøya. En utrolig flott runde som bare må oppleves. Her ble det god tid til både badestopp og lunsj på Kyprotisk vis med sjømat ”Meze” i form av uendelig antall småretter. Som vintertrøtt norsk syklist er det en befriende følelse å oppholde seg utendørs i varmt vær hele dagen. Når man ikke trener er det hvile og mat som står i fokus. Etter en lang dag kan man nyte den gode maten og drikken med god samvittighet. Buffeten på Almyra leverer også hver dag, og serverte oss velsmakende og varierte retter både til frokost og middag. Noen forsynte seg med dessert både to og tre ganger….

Train – Eat – Sleep – Repeat

En slik uke går så altfor fort, med over 40 timer trening, fordelt på ca 860 km sykkel med 16.000 høydemeter, 35 km løping og 6.000 meter svømming. Sjelden har vel utrykket ”Train – Eat – Sleep – Repeat” hvert mer passende. Bonusen er at du kommer hjem til det stressende hverdagslivet i bedre form enn da du dro. Nye venner har vi fått også.

Tusen takk til alle positive, aktive og energiske deltagere! For en herlig gjeng å være på tur med. Vi er klar for ny tur neste år også!

Team Expa
v/Jens Peter

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Pudderparadis

Pudderparadis i Japan!

Sesong 2017 startet med en utrolig spennende tur; vi arrangerte Norges Offisersforbunds årlige puddertur! En herlig gjeng NOF’ere var klare for pudderfest og satte skituppene mot Japan i slutten januar.
Målet for turen var Niseko, noen timer unna det kanskje mer kjente stedet Sapporo.
Niseko er Japans beste skisted, og de får enorme mengder med snø hver vinter. Et sant puddermekka med andre ord.

Pudderparadis i Japan

Markus fra NOF har oppsummert turen slik:

«Vel innlosjert hos det hyggelige vertskapet på Annupuri Lodge med kun få meter fra nærmeste skiheis, startet et sant skieventyr. Grand Hirafu, Hanazono, Niseko Village and An’nupuri er skiområdene som utgjør Niseko. Mye god løssnøkjøring, både i skogen og høyere opp.
På Annupuri Lodge var det en dedikert gruppe skikjørere som var samlet. I løpet av dagene i Japan fikk vi et fantastisk samhold – latter og glede var det i stort mangfold. Det er jo ofte sånn det blir når man får gode opplevelser sammen, selv om de av og til ble satt på prøve i en kultur som er helt annerledes enn det vi er vant med i fra Norge.

Foruten heisbasert offpistkjøring var gruppen også på tur med feller. Målet for turen var toppen av den utdødde vulkan Mount Niseko. Nedkjøringen kommer det til å gå gjetord om i mange år. Ord som fantastisk, amazing og utrolig gikk sin seiersgang. Det er gjerne slik det blir når man får oppleve slike dager med fantastiske mengder med lett puddersnø.

Japan ble et sant eventyr som kommer til å sitte i lenge. Flere eventyr blir det, det gjør ofte det. Planer for neste års tur er allerede på tegnebrettet.»

Flere bilder fra turen ser du her:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Reisebrev fra Marche

På to hjul fra by til by i bølgende landskap

17 september, på bursdagen til selveste Rodolfo Massi, landet en spent gjeng i Bologna, Italia. Det første som møtte oss var to lekre Lamborghinier, men der var det ikke plass til alle så det ble buss på oss 🙂
Etter to timer på buss gikk vi inn for landing i Urbino og hotell Dei Duches. En litt engstelig forsamling var redd for å ikke rekke middagen, det var det første møte med litt ‘slækk’ i tidsangivingen. ’Det går så bra’ ble mottoet… og tid for middag og sykkeljustering ble bare forandret. Ferie er ferie! Ha kontroll på en dag av gangen og sørg for å møte til avtalt tid hver morgen og til middag kl. 20:00 var stort sett kravet. En slik tilnærming ble godt mottatt.

bilde-5

Tøff start

Søndag morgen ved ni-tiden stod Rodolfo, Eduardo og Domenico klare for å tilpasse de lekre syklene til hver og en av oss. Skyene hadde trukket seg sammen og under frokosten begynte det å regne, men så snart vi begynte å ”pedalare” forsvant skyene og solen brøt igjennom. Solguden var på vårt lag!

Starten av dagens etappe var brå, med både bratte nedover- og oppoverbakker der vi utforsket sentrum av Urbino med sin kunst og arkitektur. Så bar det av gårde på de små ikke-trafikkerte veier på tur til Borgo Monte Maggiore. Så skjer det ulykksalige.. Anne, med Mona rett bak, treffer et hull i asfalten – og før hun rekker å tenke blir hun kastet over styret. Mona klarer en fantastisk unnamanøver og unngår å velte. Eva-Lill og Tina kommer raskt til og får stabilisert Anne til vi får ordnet med ambulanse tilbake til Urbino. Annes venninne Hilde blir med og sikrer at Anne får all støtte og hjelp som kan gis på sykehuset. Resten av gruppen er sendt til felles oppsamlingssted. Alle får den informasjon som er tilgjengelig, og vi sykler rett til lunsj. Det var en hard start for alle. Men uhell kan jo dessverre skje, og Anne var klar på at gruppen måtte fortsette og nyte oppholdet i Italia. Både hun og Hilde var tidlig ute med å proklamere at de begge skal være med på neste års tur – for noen damer!

Så ble det ute-lunsj etter en noe bratt bakke i Reforzate på restaurant: La Piadina. Lunsjen til ”crewet” ble brukt til å konstatere at hengeren på følgebilen også hadde hatt et lite uhell, og det ble raskt fikset logistikkløsninger så alle fikk bagasjen sin ved hotellet. Alle ble innlosjert i unike og spesielle rom og vi fikk en super middag med bla hare… eller var det kanin…? 🙂

Italiensk på norsk 😀

Etter neste dags italienskleksjon, hvor instruktøren fikk gode råd på uttalelse fra både deltakere og Domenico, var alle klar for en ny dag i to puljer. I det vi tar fram syklene kommer sola (y). Vi setter kurs mot mange små byer og borger som tegner seg i silhuett mot himmelen. Etter kaffestopp med deilig hjemmelaget italiensk is i Corinalodo, ser alle destinasjonen for lunsj; restaurant Langelina. Her har det vært bryllup dagen før, og vi blir møtt av et hav av sløyfer mot inngangen.
Etter lunsjen får alle mulighet til å slappe av ved bassengkanten med utsikt mot Corinaldo. Noen bader og andre benytter muligheten til å slikke litt sol.
Så bærer det videre til Moio di Maiolati Spontini. En flott tur med god asfalt, og ved ankomst på Hotel la Torre blir det samling ute med litt lokalt øl og god stemning før middag.

bilde-38

Opp, opp, oppoverbakke

Neste dag skinner solen, vi skal til Recanati. Turen går gjennom et fantastisk landskap og vi ser til og med solcelle ”åkrer”. Vi stopper for kaffe i Filantrano, og etter at alle har fått nydelig italiensk ”gelato” så fester alle blikket på dagens underholdning, ”the dancing man”.
Turen frem til lunsj går greit, vi når Montefano og restaurant Giardini da Bora. Noen har vært litt raske og syklet forbi, men vi får hentet de inn. Stein har fått behov for en ”restart”. Trøffelpasta og Bruschetta får være, han skal bare inn å fikses så er han klar igjen. Vi andre undres over at det går an å spise så mye… 🙂

«Merkelig i grunnen at alle destinasjoner og byer er, nettopp,… oppe på åsen.»
-Bjørn Tore Woll, reiseleder Marche Rundt-

Etter en super tur i det svakt bølgende landskapet ser vi Recanati oppe på åsen. Merkelig i grunnen at alle destinasjoner og byer er, nettopp,… oppe på åsen. Vi avsluttet dagens tur med en ’opp opp oppoverbakke’ og landet inne på piazzaen. Vi ble innlosjert midt i sentrum. Recanati ble av flere utforsket ut i de sene nattetimer.

Bursdagsfeiring

Neste dag var alle klar og vi satte kursen mot turens antatt hardeste etappe mot Montelparo.
Vi sykler så langt øyet kan se; på hver topp små idylliske byer med slott og borger i silhuett mot himmelen. ‘Fantastisk’, ropes det fra syklistene! Det er opp, opp, opp og ned, ned, ned og veldig lite bort, bort. Vi kommer i samlet tropp inn til Magliano di Tenna for lunsj på Ristorante ”Da Benito”. Det regner i lunsjen og vi utsetter avmarsj med 15 minutter – og vips så er sola der :-). Dette får vi til!

Turen videre til Montelparo, som på forhånd var forventet å bli den hardeste etappen, ble en av de beste etappene. Tidlig ettermiddag ruller vi opp og inn på hotel Ginestra med sin fantastiske utsikt. Her var vi nesten på toppen av toppene i Marche. Langbord ble etablert i hagen, og inntak av kald forfriskning ble prioritert foran innsjekk.
På kvelden ble Oluf feiret med bursdagssang og hele 60-70 av italienerne ved nabobordene stemte i. Det ble en magisk aften!

Syklister blir til strandløver

Nest siste dag skulle vi av gårde til Ascoli Piceno. Det ble en virkelig brå start oppover. En enklere lunsj ble inntatt etter omvisning og orientering på olivenoljefabrikken Oleificio Fratoni. Så var det flatt inn til Ascoli Piceno. Fin sykkelsti inn til Piazzaen, David var snar å komme i kontakt med lokalbefolkningen og det ble ropt… si… ”Complimenti bella signorina”.
Hotel Palazzo Guiderrocchi hadde en utsikt over byen som vi sent vil glemme. Noen handlet og noen jogget, og atter andre inntok forfriskninger. Etter middagen var det mange som tok en inspeksjon av nattelivet. Sen start dagen etter var kjærkommen…

Så var det dags for siste sykkeldag. Vi hadde en fin start med mange kilometer flatmark hvor gruppen virkelig holdt høy fart. På toppen av bakken smakte det med sol og kirsebær- & lakris-is. Derifra var det bare kos fram til Acquaviva Picena og restaurant La Paesana. Nok en gang mye mat, og gode og mette bar det bortover og nedover til stranden og videre til Grottamare. Her ble syklistene fort strandløver og slikket sol. Alle måtte ta farvel med syklene og ..det gikk bra :-).
Middagen på kvelden var en av de beste og mest dekorative på turen.
Bussturen tilbake til Marconi Airport gikk som en drøm, og en ukes sykling i noe krevende terreng var vel gjennomført.

Film fra turen kan du se her:

Vi møtes igjen – i Abruzzo

Kort oppsummert kan vi vel trygt si at Marche er en tur med mye opp, opp, oppoverbakker og mye ned, ned, nedoverbakker…. 🙂 Samt med masse flott og frodig landskap med nydelig arkitektur.
Ny tur ble ønsket av gjengen, og vi har landet på ny tur 06. – 13. september 2017 – denne gang i regionen Abruzzo.
Takk for turen, gleder meg til vi sees neste år!

Hilsen fra Expa v/Bjørn Tore

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Sett med en kundes øyne

Sett med en kundes øyne

Hvordan er det egentlig å være på tur med oss i Expa?
Rune Enge har vært med oss på flere turer, og vi har bedt ham om å skrive litt om hvordan han opplevde å være med på sykkelturen ‘Italia på tvers’ med oss – her er hans ’dom’:

ITALIA PÅ TVERS MED SPREK OG BLID, SEPTEMBER 2016

En fin gjeng vestlendinger gjennomførte 9.-16.september den flotte sykkelturen gjennom tre italienske regioner, Lazio, Umbria og Marche. Halvparten av deltakerne hadde sammen syklet turen Marche Rundt året før, og de nye deltakerne ble raskt en del av det inkluderende felleskapet. Fantastisk reiseledelse bidro til å gjøre turen uforglemmelig; Trine, motivator med fast hånd og omsorg for alle, sykkelmentor Rodolfo, tidligere italiensk sykkelproff og lommekjent på ruten, og i følgebilen blide Franco med tydelig interesse for kulturlandskapet, matlaging og god vin.
Heldige med været var vi, også; det var kort/kort bekledning hele turen da temperaturen var høyere enn normalt, og de to regnskyllene på turen kom etter at vi var vel i hus for kvelden.

Fenomenal tur hvor vi fikk brukt kroppen ute hele dagen med flotte sanseinntrykk, godt gruppesamhold og mye latter og smil. Lett var det å være blid!

bilde1-2000pxl-tattavrune

Sykkeldagbok

Her er sykkeldagboken vår (med litt tall fra sykkelcomputeren; nøyaktigheten i høydemetre må tas med en klype salt, men gir uttrykk for akkumulert klatring; maks temperatur er gjerne med sykkelen parkert i solen):

Rieti – Montefranco 59 km, 745 høydemeter og snittemperatur 24 C (min 20 maks 29).

Første sykkeldag starter med tur gjennom den gamle delen av Rieti og kort stopp på Centro d’Italia (det geografiske sentrum av Italia). Fra Rieti sykler vi gjennom flatt terreng mot fjellsiden hvor vi klatrer opp 5 km til den lille byen Greccio (705 moh). Belønnet med god lunsj og en fantastisk utsikt over dalføret. Det var her Hellige Frans i desember 1223 etablerte en «levende» krybbe (tablå over Jesu fødsel), angivelig for å forhindre at pilgrimer la ut på den farefulle ferden til Bethlehem.

På ferden videre til innsjøen Piedeluco sykler vi fra Lazio inn i Umbria. Ved Lago di Piedeluco gjør vi et stopp for kaffe og is. Fjellene rundt beskytter innsjøen, og her holder det italienske rolandslaget til.

Turen videre byr på mer kupert landskap, og en mindre del av gruppen gjennomfører dagens første bakkeintervall over åsiden med frisk nedkjøring til Arrone, hvor vi stanser og samler hele gruppen igjen. Så er det ny klatring opp de siste kilomtrene til Montefranco («fritt land», 414 moh), den lille byen som i 1228 ble etablert av unge menn fra Arrone, på stedet hvor borgen Bufone sannsynligvis var etablert på slutten av 900-tallet, som beskyttelse mot horder av saracenere som invaderte dalføret. Mange flotte utsiktspunkt fra Montefranco, ikke minst fra restaurantterrassen til Albergo RoccaRanne, hvor vi spiser middag og overnatter.

Montefranco – Foligno 69 km, 565 høydemeter og snittemperatur 25 C (min 17 maks 35)

Dag 2 sykler vi ca. 8 km nordover i det flotte landskapet før vi møter den kanskje bratteste stigningen på hele turen, fra Strettura opp til tunnelen før nedkjøring til Spoleto. I slike bratte bakker blir naturlig nok feltet litt «strukket», for det er viktig at hver enkelt finner sin rytme og blir venn med motbakkene. Og det er det som skjer; alle kommer opp uten å måtte stige av underveis!

I samlet tropp går ferden videre raskt på mer trafikkert vei ca. 10 km ned til byen Spoleto, hvor vi sykler på en sightseeingrunde før «pausa caffè e gelato» i gamlebyen.

Fra Spoleto sykler vi videre i flatt landskap mye av tiden på en flott sykkelvei, fra hvilket vi har utsikt mot byer på omkringliggende åssider, bl.a. Trevi. Vi fortsetter forbi Foligno og Spello til Terre del Cantico, hvor vi koser i svømmebassenget og spiser lunsj.

«I slike bratte bakker blir naturlig nok feltet litt «strukket», for det er viktig at hver enkelt finner sin rytme og blir venn med motbakkene. Og det er det som skjer; alle kommer opp uten å måtte stige av underveis!»
– Rune Enge, deltaker på sykkelturen ‘Italia på tvers’

Deretter sykler vi tilbake til byen Foligno, hvor vi sjekker inn på sentralt beliggende Hotel Italia, spiser deilig middag på hotellets restaurant Via del Forno, og får oss en hyggelig kveldstur på Piazza della Repubblica. Som viktig jernbaneknutepunkt, ble Foligno kraftig bombet av de allierte under andre verdenskrig og mye av byen ødelagt. I området vi bor er imidlertid flere historiske byggverk bevart.

Foligno – Assisi 47 km, 548 høydemeter i snittemperatur 25 C (min 21 maks 32)

Tredje sykkeldag starter med en kort strekning i flatt landskap etterfulgt av en flott klatring i nydelig vær opp til byen Montefalco. I Montefalco gjør vi et tidlig kaffestopp og nyter utsikten, bl.a. mot byen Assisi i det fjerne. Området er kjent for Umbrias beste rødvin (rosso di Montefalco) og det som nå kanskje er blant Italias beste (Sagrantino di Montefalco).

Deretter sykler vi langs åssiden, sjekker vinrankene og kommer frem til det som blir et absolutt kulinarisk høydepunkt på turen, et opphold på over 3 timer på vingården Cantina Antonelli for omvisning, lunsj og vinsmaking. Cantina Antonelli driver også egen kokkeskole, og vi får omvisning på kjøkkenet hvor maten vi skal spise er under tilberedning. Vingården driver økologisk (vin, oliven, grønnsaker); ikke blant de største produsentene, men kvaliteten er helt i toppsjiktet. Etter omvisning i det flotte produksjonsanlegget spiser vi lunsj og smaker på flere av gårdens viner i et nensomt restaurerte hus. En høytidsstund hvor servitten blir brukt både til å tørke seg rundt munn og øyne! Vi får også tid til en liten yogaøkt, overværer ankomsten av de første druene på gårdens første innhøstningsdag og handler vin og olivenolje på gårdsutsalget, før vi sykler videre.

bilde6-2000pxl-tattavrune

Nydelig ferd videre nedover åssiden til byen Bevagna (i likhet med Montefalco, også verd et eget besøk). Litt temposykling for de ivrigste over slettelandet til vi nærmer oss Assisi, hvor vi samles for besøk i Basilica di Santa Maria degli Angeli. Vi klatrer deretter videre opp til hotellet for natten, Hotel Il Castello, med flott utsikt og i rimelig gangavstand opp til den berømte Basilica di San Francesco.

Før avgang samme morgen, frisket Ingrid opp historien for oss om Hellige Frans av Assisi. Assisi er et av det viktigste pilgrimsmålene i Italia med et årlig besøksantall på mellom 4 og 5 millioner. Vårt eneste sted med masseturisme på turen (noe middagen samme kveld bar preg av). Nightcap på koselig bar ved siden av hotellet, hvor vi erfarte at Cedrata og Aperol er en god miks!

Assisi – Sassoferrato 69 km, 1.050 høydemeter i snittemperatur 23 C (min 18 maks 29)

Dag 4 starter med sykling opp bratte bakker (deler av Giro d’Italia etappe) inne i Assisi til Piazza del Comune og videre ut av byen. Etter noen kilometre på stille landevei i flott landskap kommer vi til turens lengste sammenhengende stigning (ca. 10 km). Før vi gir oss i kast, gir Rodolfo nyttige tips for sykling i bakker, og vi fyller vannflaskene. Følgebilen vil stoppe halvveis i bakken for påfyll.

Vi sykler oppover i mindre grupper (ingen blir overlatt til seg selv) og samles på toppen for avtalt pause på det som viser seg å være et meditasjonssenter ved Montemezzo. Vi får vennlig henstilling om å kutte ut bruk av den norske kubjella, som i anledningen av Trines bursdag er hentet frem fra bagasjen.
Over toppen fra Montemezzo venter en frisk nedkjøring til Morano Madonnuccia og videre forbi Gualdo Tadino på slettelandet til deilig lunsj i Osteria del Gatto.

Etter lunsj går ferden videre opp til Fossato di Vico hvor vi gjennom en 885 m lang tunnel sykler fra Umbria inn i Marche. Her går ferden videre på stille landevei gjennom variert landskap.

De siste kilometrene inn til Sassoferrato blir det heftig lagtempo anført av Rodolfo med resten av følget rett bak; fra Sassoferrato sentrum sykler vi samlet til kveldens hotell (Country House). Her har vi gjort en avtalt endring i programmet; vi blir transportert med biler til den flotte byen Corinaldo hvor spiser middag og feirer Trines bursdag på koselige Osteria de Scuretto. Festlyden drar samlet tilbake før midnatt 😀

Sassoferrato – Borgo Montemaggiore 77 km, 1.180 høydemeter i snittemperatur 27 C (min 21 maks 36)

Femte sykkeldag i fantastisk landskap på flotte mindre veier så og si uten biltrafikk. Vi får et nydelig parti på grusvei («strada bianca») med flott utsikt bl.a. til Monte Catria og Monte Acuto. Vi besøker lille Caudino, sykler forbi Palazzo og ser mot Adriaterhavet i det fjerne fra åsryggen på vei mot San Pietro, hvor vi får omvisning og etterfølgende lunsj på Picclo Ranch. Før lunsj koser vi oss i svømmebassenget i det flotte været.

Etter lunsj deles gruppen i to; noen vil slappe litt mer av ved bassenget, mens et flertall blir med Rune som kjentmann en ekstra sløyfe bort til Corinaldo og til utgravningene fra romertiden nedenfor Castelleone di Suasa. Etter klatring på to forskjellige veier samles vi alle i Mondavio til en forfriskning. Vi gjør et kort stopp i Orciano de Pesaro for gruppebilde med utsikt i bakgrunnen mot Mondavio. Så det siste strekket gjennom San Giorgo til Borgo Montemaggiore.

Deilig middag (utendørs) og overnatting på Albergo Diffuso de Matteo på toppen av Borgo Montemaggiore.

Borgo Montemaggiore – Pesaro 37 km 220 høydemeter (74 km 630 høydemeter med bonustur på La Panoramica) i snittemperatur 25 C (min 24 maks 30)

Sjette og siste sykkeldag går ferden fra Borgo Montemaggiore via San Constanzo ned til Fano, hvor vi tar et stopp på en av de eldste kaffe- og isbarerene i byen.

Deretter det siste strekket på sykkelsti langs havet mot Pesaro. Uheldigvis velter Ingunn på et smalt parti med anleggsarbeid på sykkelveien og skader skulderen rett før vi ankommer Pesaro. En av deltakerne er lege, så den uheldige syklisten er umiddelbart i gode hender og deltar både på lunsjen og avslutningsmiddagen i Pesaro med armen i fatle.

Ved ankomst Pesaro velger de fleste å avslutte syklingen ved lunsjen på hotellet (to er blitt så knyttet til sine sykler at de kjøpes og blir med hjem til Norge). To tar bonustur om ettermiddagen på deler av La Panoramica, før vi alle samles til hyggelig avslutningsmiddag på Osteria la Guercia.

Epilog

Vi var grytidlig oppe neste morgen for bussavgang kl. 04:00 fra Pesaro til flyplassen utenfor Roma, og alle kom vel hjem i løpet av fredag 16.september, i takknemlighet for det eventyret vi hadde fått være med på.

Takk alle sammen; det blir ikke bedre enn dette! Flere av oss sitter nå og ser på kalenderen for 2017 😀

Mvh
Rune Enge

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF