Kombinert-tur i Abruzzo

På sykkel og til fots – fra fjell til sjø

Det første som slo oss da vi landet i Roma var middelhavsvarmen. Den hadde virkelig slått inn! Ikke at det bekymret oss, men her var det virkelig sommer – ingen tvil om det!

Etter å ha hentet bagasjen satte vi umiddelbart kursen mot Appenninene, denne unike fjellkjeden med topper opp til 3000 moh. I denne fjellkjeden finner vi den lille middelalderbyen Scanno og vårt bosted hotell Mille Pini. Det er dags for kombinert fottur og sykkeltur i Italia !

Fottur i Abruzzo

Vi starter med en fottur

Veien opp mot hotellet føltes nesten dramatisk, med høye fjellsider på begge sider av dalen. Humøret og spenningen steg jo høyere vi kom – kjempeflott sted å bo!
Etter ankomst var det tid til egne oppdagelser i Scanno, og det tok ikke lang tid før gruppen samlet seg i den lokale baren. Vi ble godt kjent med bareieren – og lærte oss fort å sette pris på lokal, kald øl i varmen.

Etter en herlig middag og en god natts søvn våknet vi til knallblå himmel, 35 grader og sol! En smilende fjellguide stod klar i resepsjonen, og på en brilliant måte guidet han oss gjennom storslått natur i nasjonal ‘Parco Nazionale d’Abruzzo Lazio e Molise‘ – med den ene historien etter den andre. Vi lurer fremdeles på om alle virkelig var sanne…..! 😀

Fottur og sykkeltur i Italia

Vi fikk kjørt oss ordentlig i både varmen og stigningene, vel vitende om at belønningen skulle komme i form av en strålende utsikt, men også med en fantastisk piknik på den lille fjellhytten som var dagens mål. Her fikk vi servert oster, skinke, salami, brød og olivenolje i skjønn forening. Og vann, masse vann! Jammen kom det ikke en 5 liters dunk med lokal vin på bordet også – og jammen ble den tom i løpet av lunsjen…. Det er tross alt viktig å drikke mye når det er såpass varmt…
Med god mat og drikke innabords, og med godt humør, kom vi oss tilbake til byen etterhvert. Tross en overdådig piknik i høyden var også hotellets middag et høydepunkt. Og det var sengen også…

Fjellsko byttes ut mot sykkelsko

Dagen etter ventet det et nytt eventyr på oss allerede ved soloppgang. Fjellskoene skulle nå byttes ut med sykkelsko. Heldigvis var de første 25 kilometerne nedover, med en magisk natur hvor enn en så. Så ble nedoverbakker etterhvert byttet ut med oppoverbakker, og også denne dagen kjente vi på varmen da vi på flotte fullkarbon racersykler tok oss oppover fjellet på herlige sykkelveier. Det var nok en og annen som lurte på hva i all verden de hadde begitt seg ut på når oppoverbakken aldri virket å ta slutt. MEN hvilken opplevelse det var når vi alle glade og fornøyde – med mestringsfølelsen på topp – samlet oss på toppen, klare for lunsj. Og hvilken utsikt!!! Her fikk vi panoramautsikt over nasjonalparkene ‘Parco Nazionale di Abruzzo’ og ‘Parco Majella’. Verdt hver eneste dråpe svette og hver eneste tråkk på pedalene!!!

Sykkeltur i Italia

Med magen full av mat og selvtilliten på topp trillet vi deretter nedover mot neste by og overnattingssted – Caramanico Terme. En koselig by med naturlige termalbad, hvor også helgenen San Bartolomeo kommer fra – eremitten som levde i over 15 år i en liten grotte i fjellene ovenfor byen. Med sine heelende evner ble han så populær at han også ble gjort til pave. Etter et besøk i grotten hans gikk vi inn i Parco Majella – en unik nasjonalpark hvor det kreves tillatelse for å vandre. Her har naturen fått utvikle seg helt uten påvirkning av mennesker – vi fikk faktisk følelsen av å være på oppdagelsesferd. Idyllen var på topp da vi passerte over en fossende elv på en litt usikker gammel trebro – før vi på den andre siden sørget for påfyll av mat og drikke. Det iskalde, klare vannet var en velsignelse for både kropp og sjel. Deretter tok vi oss videre tilbake til byen langs stier fra svunnen tid. Her i fjellene gjemte nemlig de lokale bøndene både korn og dyr da kongens menn kom for å kreve sin skatt…..

Stranden neste!

Den fjerde dagen hadde vi blitt lovet at vi skulle nå Adriaterhavskysten. Vi tok syklene fatt og startet med godt mot. De skikkelig høye fjelltoppene forsvant bak oss, og det grønne bølgende landskapet tok over. Det gikk litt nedover, litt oppover, litt nedover igjen – og sånn holdet det på en stund. Mellom bakkene suste vi gjennom små, hyggelige middelalderbyer hvor det virket som om tiden hadde stått stille lenge. Det fine med Italia er at det, uansett by, alltid finnes en ‘gelateria’ – altså en lokal isbar. Og DET krever en obligatorisk stopp. Og er det noe italienerne kan så er det iskrem – herlig!!!!

Sykkeltur i Abruzzo, Italia

Etterhvert som sivilisasjonen nærmet seg møtte vi også litt flere biler langs veiene. Dette taklet vi bra. Ved lunsjtider stoppet vi på en fantastisk restaurant som serverte turens kanskje beste lunsj – rett ved bassengkanten. Her nøt vi både mat, egen innsats og skyggen.

De siste 25 kilometerne gikk som en lek. Det hele ble kronet med at vi syklet helt ut på en molo i Adriaterhavet, satte i fra oss syklene og kastet oss ut i bølgene. What a feeling! Vi hadde nådd målet – vi hadde kommet frem til Adriaterhavet!

Som et eventyr

De resterende dagene nøt vi med litt kortere turer langs kysten. Spennende middager på lokale restauranter, blant annet på en trabocchi, en pizzeria og en ”hull i veggen”-restaurant. Hele tiden med utsikt over havet foran oss og de høye fjellene bak oss.

En opplevelsesrik tur med minner som forhåpentligvis kommer til å sitte i lenge. Det gjør noe med en når man, sammen med andre, er med på dette som vi beskriver som et eventyr. For hva annet kan man kalle dette?!?!?!

Vi i Team Expa bøyer oss i støvet og er utrolig takknemlig for at vi får vise dere denne siden av Italia. Og hvilken gruppe, hvilken gjeng å ha med på tur – vi ses igjen!

Og film fra turen ser du her:

God sommer!

Hilsen fra Eric, Team Expa

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Chin – Chin

Reisebrev fra turen ‘Italia på tvers’ i mai’17

Alltid gøy å høre våre deltakeres opplevelse av våre turer, denne gang er reisebrevet ført i pennen av Ronny Fyhn Hansen, vår reiseassistent – takk for hjelp, Ronny!!!

Chin – Chin…

Juu-veee! Juuu-vee! Hyllesten til den gamle mor fra Folignio gir gjenklang i den trange gaten i det jeg som siste mann ruller inn til dagens siste pause. Før jeg rekker å sette foten i bakken har Viggo, ved hjelp av et vokabular på totalt fire Italienske ord, en rosa trøye, og et par ankelsokker, klart å etablere en felles forståelse med den lokale lederen for Forza Juventus om at Gianluca Buffon er konge, Christiano Ronaldo en pauseklovn, og Champions League finalen en tur i parken.

Jeg er sist inn for å være sikker på at alle kommer frem. Frem til is og kaffe. Eller en Birra, om du vil. Fra bakverden har jeg sett den rosa slangen slynge seg gjennom det magiske landskapet. Mellom små byer trygt plassert på sin egen, uinntakelige høyde. Mellom vingårder med Dj’er som snurrer plater blant vinrankene. Mellom olivenlunder og innsjøer. Over torg, og gjennom trange brosteinsgater

Hårete legger, Amarone og sykling

Trygt plassert i halen på slangen har vi pratet om sykling. Om Italia. Om den neste bakken, og om den i går som vi umulig kunne klare. Som vi klarte. Om sokker, og hårete legger. Om karbon og Amarone. Om fotball og Jokke & Valentinerne. Fra halen har jeg sett ustø pessimister vokse til erfarne landeveissyklister. Som med et magedrag forlot halen og kjørte seg inn i front. Halla, folkens, er det her det er party?

Når bakkene blir lange og syra setter inn, har jeg lært meg hvem som trenger omsorg. Hvem som trenger motivasjon, eller en liten dytt i setet. En melding om hvor kort det er igjen til toppen, vel vitende om at korporal Woll (turleder Bjørn Tore Woll, red.anm) om få strakser kom til å tilby en alternativ sannhet. To kilometer som ble til tre. Om ikke annet så for å forvirre folk som er forbannet. Kjempeplan. Og sånn vet jeg også hvem som helst ser at jeg fordufter som dugg for solen. Det er av sine egne man skal ha det.

På høyden er alle høy

Og på toppen er alt glemt. På høyden er alle høy. Høy på mestring og høy på endorfiner. Det bruser i blodet. Var den ni kilometer og åtte prosent, den rakkeren? Og nå er det ned igjen. Ned til en fantastisk lunsj med en perlende vin. Faktisk verdenshistoriens fineste, artigste, perlende vin. Eller noe sånt. Og slangen bukter seg litt ekstra den første halvtimen etterpå, men det gjør ingenting. For vi har det ikke travelt. Her finnes ikke travelt.

Sykkelturen Italia på tvers - sett med en deltakers øyne

I den siste lille kneika før mållinja setter Barbro i en spontanjoik, og skyter fart inn i finalen. Og joik har større kraft enn krutt. Det skulle dessuten senere bli en forsøstring rundt joiken i Pesaros gater. Tre uker senere er det enda katter som er savnet i Pesaro…

Den magiske timen

Så er det den magiske timen, etter ankomsten på hotellet. Timen med refleksjon og velfortjent selvskryt. Latteren sitter aldri løsere enn denne timen. Og hvem vet hva kvelden bringer?

For vi har med vante fjellfolk. Folk som kan trylle frem et hemmelig lite rom fult av ypperlige Brunelloer bak resepsjonisten kontor.

Eller et bord du kan danse på i de små timer…

turleder pa bordet.MP4

Håper vi sees til neste år, Chin – Chin 😀

Hilsen BT og Ronny

 

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

På lag – med værgudene

Vår årlige Giro d’Italia-sykkeltur

Ca. 600 km og 11.000 høydemeter… på sykkel. Hvorfor gleder man seg til det?
Når det i tilegg også er ustabilt vær, regn og ruskete, og kanskje til og med snø.
For to år siden måtte de stenge veiene pga snø… Året før våknet vi til 15 cm nysnø og en kansellert etappe…

Med dette friskt i minne var spenningsnivået høyt da vi i årets Giro-gjeng nærmet oss de majestetiske alpene med sina karakteristiske fjell – Dolomittene!

Alle deltakerne var forberedt på alle typer sykkelvær. I bagasjen lå ullklær, regnbukser, lue og varme hansker, samt dunjakke. Vi var godt forberedt på det meste – ikke minst mentalt.

Drømmedager

Men hva var det som møtte oss i år???
Joda, ca. 25 grader, blå himmel og vindstille. Alltid godt med værgudene på sin side, og det hadde vi så til de grader denne gang! Gjennom hele uken syklet vi i kortkort, og bare nøt de helt fantastisk vakre omgivelsene som kun finnes i alpene og Dolomittene. Spektakulær utsikt, krevende stigninger, silende svette, sultne kropper og innimellom litt trøtte smil.
Rett og slett lykkelige mennesker som får brukt seg ordentlig og som definitivt får testet sine grenser for hva man orker og kan klare.

På kveldene var det ingen overdrivelse å si at middagene smakte himmelsk. Det ble servert alt som inngår i en italiensk middag, med antipasti, pasta, kjøtt og fisk, friske grønnsaker og store dessertbuffeèr. Ja, – også vin da 🙂

Opp og ned og opp og ned

Etter å selv ha kjent på stigningene til blant annet Passo Stelvio på 2.758 m, Passo Nigra, Passo Gardena, Passo Sella osv. osv. så blir det absolutt ikke mindre imponerende å se hva proffsyklistene presterer. Ikke bare går det enormt fort oppover, det går også sinnsykt fort nedover…. Er det mulig? En må jo bare bli imponert over hva rytterne presterer.

100-årsfest

I årets Giro d`Italia var det 100- års jubileum. En stor fest med spenning helt til siste etappe; tempoetappen inn til Milano.

Det viste seg at Tom Domulain var den sterkeste i år. Vel fortjent løftet han den klassiske spiralformede, ærverdige premien over den rosa genseren. Vi unner ham den av hele vårt hjerte, og tar oss i å lure på hva han er bygget av. For en mann!

Vi er alle vinnere!

Når det er sagt så sitter vi nok alle igjen med følelsen av å være vinnere av Giro d`Italia 2017. Vi klarte det, vi gjennomførte, vi koste oss, og vi tenker nok alle sammen på alt annet vi kan klare – vi klarte jo dette! Time will show!

Film fra turen ser du her:

Hilsen fra Eric

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Cinque Terre – et magisk sted!

Cinque Terre – et magisk sted!

Da var det dags igjen – sesongens første ordentlige høydepunkt. Du føler det allerede når du pakker bagen… Godt fottøy, behagelige klær for fottur, den lille komfortable ryggsekken, ekstra powerbank til telefonen, samt vindjakken. Da vet du at du skal til et sted hvor du trives, der du nyter, og hvor maten er fantastisk. Samtidig vet du at det faktisk egentlig ikke spiller noen rolle hvem du reiser sammen med. For alle som er med på turen blir dine venner underveis.
I hvertfall for noen dager 😀

Spenningen kjenner man allerede på bussen. De som er med for første gang gruer seg kanskje bittelitt . De lurer kanskje på om de er i god nok form til selve fotturen. Samtidig forstår de nå at de faktisk skal være med på et lite eventyr. De aller fleste har hørt om dette herlige stedet, samt sett vakre bilder derifra. Når vi forteller om stedet sier de fleste: «dit skal jeg en gang i livet!»
Nå er det altså dags for noen av oss – nå skal VI dit. Vi skal til Cinque Terre!

Cinque Terre er et magisk sted

Utsikten er upåklagelig

På veien ned til byen vi ska bo i – Monterosso – møtes vi av en utsikt som gir oss gåsehud. Vi ser alle de fem byene klamre seg fast i fjellsidene. De bratte fjellsidene som stuper ned i havet og stiene som binder byene sammen. Vi ser også båtene som går mellom byene, og noen av de mange tunnelene som toget suser i gjennom fra by til by. Noen tenker sikkert ”det var da deilig at det går tog mellom byene – om energien ikke strekker helt til”.

Monterosso møter oss med solskinn og god stemning. Vi rekker akkurat å sjekke inn på hotellet før det er dags for middag. Den hyggelige, lokale pizzeria’n helt ned på stranden har duket opp med skinke, salami og nybakt pizza-focaccia. For deretter å servere ekte italiensk pizza! Vi spiser oss mette og go’e, vel vitende om at vi kommer til å trenge energien til morgendagens vandring.

Dagen etter står vi klare rett etter frokost. Smilende og glade vandrer vi avgårde. Gjennom tunnelen som leder oss til stien langs klippene og inn i nasjonalparken Cinque Terre!

Tøff start

Trappene i starten av ruten, oppover fjellet, gjør nok sitt til at noen tenker at man kanskje skulle ha forberedt seg litt bedre før avgang. Men vi tar tiden til hjelp, og kommer oss alle opp og bortover, og det tar ikke lang tid før vi møtes av en helt fantastisk utsikt.
Vi koser oss hele veien frem til neste by, Vernazza. Der stopper vi for en is før vi igjen tar fatt på neste strekning. Den gir oss en kanskje enda mer spektakulær utsikt.

Påfyll

Noen timer senere setter vi oss til bords på restauranten Cecio. Nå skal det bli godt med mat! Her er det bare å ta for seg av antipasti, pestopasta, brød med olje, vin og vann…. Til vi blir ‘stappa fulle’ … igjen.

Da vi ankommer siste stopp hvor vi skal ta toget tilbake til hotellet, merkes det godt i bena at vi har vandret i mange timer. Siste påfyll av veske før vi setter oss på toget tilbake til Monterosso. Det som tok hele dagen til fots tar kun 10 min med tog… og glade er vi for det. For en herlig og aktiv dag!
Når vi møtes til middag, etter en deilig dusj, er det dags for neste gastronomiske opplevelse;  fisk og skalldyr. Ristorante Al Pozzo i gamlebyen serverer oss som vanlig et fantastisk måltid.

På denne måten fortsatte også de to neste dagene – med nye vandreturer, fantastisk natur, spennende matopplevelser og enda mer mosjon. En stor del av gjengen fikk også med seg Portofino, den verdskjente lille byen som ligger kun en kort togtur unna Cinque Terre.

Igjen, og igjen, og igjen…

På bussen tilbake til flyplassen tenkte nok flere med meg at dette er en plass man absolutt ønsker seg tilbake til. Ikke så rart at go’følelsen innfant seg allerede når jeg pakket bagen da. Det er bare å pakke den igjen, og igjen, og igjen…. 😀

Film fra turen ser du her:


Takk til alle som bidro til at vi hadde nok en flott tur til Cinque Terre – håper vi sees snart igjen!
Beste hilsen fra Eric

br>

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF