Innholdsrik tur!

Minnerik tur med en fantastisk gjeng!

Forsinket fly, mistet bagasje, endrede transfers, mistet telefon & pass og
brukket ankel!
Jada, vi kan garantert oppsummere denne turen med enda flere uregelmessigheter. Men det føles helt feil med tanke på all latter, den gode stemningen i gruppen, den
fantastiske italienske naturen og ikke minst en gruppe med fantastisk hyggelige
mennesker som var med på denne turen.

Helt naturlig tenker jeg da på det ‘norskeste’ ordspråket jeg kan tenke meg: ‘Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det’. Det er det som teller. Blir faktisk like imponert hver gang folk lever etter dette ordtaket… som svensk 🙂

Cinque Terre i strålende solskinn

Etter en noe trøblete start ankomstdagen startet vi med friskt mot første turdag. Med strålende sol tok vi da en heldagstur i Cinque Terre, denne velkjente nasjonalparken som via stier oppe i fjellsiden tar oss mellom de fem idylliske byene langs Ligurias Riviera.
Kupert, spektakulært, vakkert og ikke minst et fantastisk turterreng gjorde at smilene gikk fra øre til øre på alle man. Vandring, bading, gelato, lunsj og båttur gjør noe med en – for en herlig dag!

Opp, opp, opp på sykkel

Litt tunge ben hadde vi nok alle sammen dagen etter – og da skulle vi altså klatre
mange hundre høydemeter fra kysten og helt opp på fjellet for å sykle
‘strada panoramica’. En ubeskrivelig følelse. Og da mener jeg ikke klatringen men
utsikten… 😀
Håper og tror at det var verdt hard jobbing hver høydemeter når vi etterhvert samlet oss på toppen til en utrolig utsikt! Og derifra kunne vi nesten cruise hele veien ned til
La Spezia for en vel fortjent herlig lunsj!
Ettermiddagen bød på litt trafikk før vi trillet de siste kilometerne til vårt nye
overnattingssted i Sarzana. Bassenget ventet på oss…

På’n igjen

Neste dag startet easy langs strandgaten som følger hele Toscanas Riviera – Versilia. Dette skulle snart byttes ut til hard klatring. Vi måtte bare få i oss litt mat først.
Og hvilken lunsj vi ble servert! På den eneste restauranten i lille Montemagno ble vi servert en fantastisk lunsj. Herlige  lokale retter og fantastisk vin. Kanskje ble det litt for mye mat? Vi nøt det uansett.
Det drøyde dog ikke lenge før vi alle følte at vi måtte bruke energien vi akkurat hadde fylt på. Det gikk igjen oppover en god stund – og etter oppoverbakker venter jo som kjent nedoverbakkene….. Spennende veier, faktisk også litt ‘strade bianche’. Skummelt, men spennende!
Ankomsten til vårt nye overnattingssted Borgo Giusto var magisk. Kjapp insjekking på dette unike stedet hvor vi skulle bo de neste 3 dagene. Det tok ikke lange stunden før alle var samlet i bassenget. Magisk stemning!

Lucca

Med solen fra blå himmel suste vi neste dag videre mot den vakre byen Lucca. Ett ‘måste’ når man er i gamlebyen i Lucca er å sykle æresrunden oppå bymuren.
Deretter gikk det i rolig fart, kanskje litt for rolig for noen, på vår vei mot vingården Buon Amico. For ett sted – her fikk vi omvisning med etterfølgende lunsj – nydelig mat. Noen valgte korteste veien hjem, mens resten ble med guiden til Pinocchios hjemby Collodi, og så videre opp og over fjellet. Tøff, men fantastisk klatring. Imponerende gjeng!

Ekstraturgjengen

Dagen etter var nok enda mer imponerende. Meget velfortjent nøt halve gjengen livet med en avslappende dag rundt bassenget. Den andre halvparten tok heller fatt på
utfordringen med å sykle den klassiske Giro d’Italia- etappen ‘Abetone’. Ca. 1.000 høydemeter skulle bestiges på rundt 18 km. Vi trampet på og kom oss helt opp på toppen. Herlig følelse – kun overgått av nytelsen det var å få sette seg til bords for en deilig lunsj. Det var nok mat….
 

Cruisende inn til ‘Det Skjeve Tårnet’

Den siste dagen var selve ”cruiser”-dagen. Herlig når hele gjengen samlet ankom Pisa i et langt tog. Her ventet ‘Det Skjeve Tårnet’ på oss. En episk og mektig følelse når en samlet gjeng samlet seg for ”seierbildet” foran tårnet.

Det ble også litt tid på egenhånd i Pisa før avslutningsmiddag med etterfølgende filmvisning. Det ble ikke bare film fra årets tur denne gang, men også et glimt fra hva som kanskje venter oss på neste års tur…

Så nå kan vi leve lenge på minnene fra denne turen, samtidig som vi kan glede oss til neste tur. Lista er lagt og målet er satt!

Film fra turen ser du her:

Hjertelig takk for en herlig uke.

Vi ses snart igjen:)

Hilsen fra Expa-Eric

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Over Vidda

Turtips – Norge – Over Vidden i Bergen

Bergen, byen blant de 7 fjell, byr som kjent på så mangt. Og det er vel få av oss som har besøkt byen som turist uten å ha tatt enten Fløybanen eller Ulriksbanen opp for å se denne vakre byen fra oven.

Vakre Bergen!

Men visste du at det også er mulig å gå fjellveien fra bane til bane?
Den turen kalles ’Over Vidden’.

’Over Vidden’ med familien

I juli 2017 forsøkte vi oss på denne klassikeren, og for en tur det ble!
Vi, altså undertegnede med to døtre på 9 og 11 år, kjørte over Hardangervidda til Bergen i begynnelsen av juli, og jaggu klarte vi å prikke inn den eneste solfylte dagen byen hadde i juli til fjellturen vår! Lite som slår vakre Bergen i strålende vær!

Vi bosatte oss på hotell Scandic Neptun midt i byen, med perfekt avstand til både fisketorg, Torgalmenningen, Fløybanen, kino, restauranter m.m. Kan anbefales!

En kan jo selv velge om en vil ta turen fra Fløyen til Ulriken eller omvendt. Vi valgte å gå fra Ulriken til Fløyen for å slippe å passe på busstider etc. for å komme oss hjem fra turen. Med endestasjon Fløyen var det jo bare å gå til fots fra banen til hotellet – perfekt for oss.

Start i sentrum

Vi startet turen med å ta Ulriksbussen (en dobbeltdekker-buss, veldig gøy for ungene å sitte i 2. etasje på bussen) fra Torgalmenningen. Bussen har avgang hver hele time fra 0900 – 1800, vi valgte 10-avgangen. PS! Vær ute i god tid, avgangen vår ble fort full og flere måtte vente en time til neste buss.
Billettpris: 60,- per voksen, 40,- per barn. Det er også mulig å kjøpe en kombinasjonsbillett buss / Ulriksbanen hos bussjåføren. Turen fra sentrum til banen tar ca. 15 minutter.

Du kan selvfølgelig også ta offentlig transport, da finner du buss nr. 2, 3 eller 12 fra sentrum retning sør. Gå av ved Haukeland Sykehus (før tunnelen). Kryss veien over broen, og følg skiltet opp Haukelandsbakken.

Utsikt fra den gule vogna ‘Perle’, på vei opp til Ulrikstoppen.

Vel fremme ved Ulriksbanen kjøpte vi billetter, og stilte oss i kø. Spennende å se om vi fikk plass i den røde vognen ’Bruse’ eller den gule vognen ’Perle’ 😀 Det ble ‘Perle’!! 😀
Billettpris: 110,- for voksen og 70,- for barn. Turen opp tar ca. 7 minutter, fra nedre stasjon i Haukelandsbakken til endepunktet på 607 moh. Banen har en lengde på 1120 m.

Fra varde til varde

Vel oppe, møtte fjellheimen oss i all sin frodige prakt – i strålende sol. Da var det bare å legge i vei, fra varde til varde. For hele veien fra fjell til fjell var det satt opp varder som markerte hvor vi skulle gå. Bra for de som evt. vil slite seg litt fra følget å gå litt i forkant, lett å se hvor man skal gå.

Det kan være litt knotete å finne riktig sti helt i begynnelsen, skiltingen er ikke spesielt bra akkurat der, så vi (med flere) tok en ufrivillig omvei helt i starten (som imidlertid ga oss en fabelaktig utsikt). Men lærte fort at vi i begynnelsen skulle ha holdt til høyre fra start, selv der det kanskje ikke er logisk at en skal holde til høyre… Da vi forsøkte dette kom vi fort innpå vardemarkeringene.

Gikk litt feil i starten av ruta, men hva gjorde vel det når vi ble belønnet med denne herlige utsikten.

Vakkert, vakkert, vakkert!

Og for en herlig dag det ble! Herlig natur, og nydelig utsikt på alle kanter.
Bergen by, fjordene rundt byen og øyrikene utenfor – vakkert!! Man kunne til og med se Folgefonna! At vi hele tiden kunne se målet, Fløyfjellet, var en motivator i seg selv.

Selve turen er på ca. 15 kilometer. Og ca. halvveis ligger et nydelig vann, Tarlebøvatnet, hvor du kan fylle på vannflaskene (drikkevann, så det er forbudt å bade). Der tok vi vår lunsj i strålende sol og fantastiske omgivelser.

De siste 1,5 kilometerne er på grusvei, en går da over Rundemannen til Fløyen. Ca. 15 minutter før fløyen står Brushytta, hvor en kan få kjøpt etterlengtet is eller brus. Der er det liten eller ingen kø, noe det stort sett alltid er på kioskene på Fløyen…

Stien mellom de to fjellene er grei å gå på, men enkelte steder var det litt ulendt terreng med en og annen bratt bakke å forsere. Vi synes jo dette var gøy, men har man litt problemer med humpete terreng er det greit å være forberedt på dette.

Vi brukte totalt 6-7 timer på turen, inklusive laaang lunsj og et par pauser for snack og drikke.

Gir oss mens vi er på topp

Man kan selvfølgelig også gå ned den fine veien fra Fløyen til byen, men vi valgte å gi oss mens vi var på topp og tok banen ned. Det er jo gøy for både store og små, må jo teste Fløybanen når en først er i Bergen 😀

Over Vidden i Bergen

Straks fremme ved Fløybanen – herlig utsikt!!!

Vel nede var det godt med middag på en av mange litt tilgjengelige restauranter (og jaggu så vi en i EXPA-sykkeldrakt på en herremann på ett av utestedene også), før vi spaserte den korte veien bort til hotellet igjen. For en dag – for en herlig opplevelse!!!

Turen var altså en suksess uansett alder på deltakerne, og kan anbefales!

Tips: Når en ankommer Ulriken kan man gå innom fjellshoppen og be om gratis armbånd til barna som man deler ut ved vel utført tur. Stor suksess å få et synlig bevis på at man har gått ’Over Vidden’. 😀

Verdens beste turfølge – vi storkoste oss!

God tur – hilsen fra Team Expa v/Cat

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Kombinert-tur i Abruzzo

På sykkel og til fots – fra fjell til sjø

Det første som slo oss da vi landet i Roma var middelhavsvarmen. Den hadde virkelig slått inn! Ikke at det bekymret oss, men her var det virkelig sommer – ingen tvil om det!

Etter å ha hentet bagasjen satte vi umiddelbart kursen mot Appenninene, denne unike fjellkjeden med topper opp til 3000 moh. I denne fjellkjeden finner vi den lille middelalderbyen Scanno og vårt bosted hotell Mille Pini. Det er dags for kombinert fottur og sykkeltur i Italia !

Fottur i Abruzzo

Vi starter med en fottur

Veien opp mot hotellet føltes nesten dramatisk, med høye fjellsider på begge sider av dalen. Humøret og spenningen steg jo høyere vi kom – kjempeflott sted å bo!
Etter ankomst var det tid til egne oppdagelser i Scanno, og det tok ikke lang tid før gruppen samlet seg i den lokale baren. Vi ble godt kjent med bareieren – og lærte oss fort å sette pris på lokal, kald øl i varmen.

Etter en herlig middag og en god natts søvn våknet vi til knallblå himmel, 35 grader og sol! En smilende fjellguide stod klar i resepsjonen, og på en brilliant måte guidet han oss gjennom storslått natur i nasjonal ‘Parco Nazionale d’Abruzzo Lazio e Molise‘ – med den ene historien etter den andre. Vi lurer fremdeles på om alle virkelig var sanne…..! 😀

Fottur og sykkeltur i Italia

Vi fikk kjørt oss ordentlig i både varmen og stigningene, vel vitende om at belønningen skulle komme i form av en strålende utsikt, men også med en fantastisk piknik på den lille fjellhytten som var dagens mål. Her fikk vi servert oster, skinke, salami, brød og olivenolje i skjønn forening. Og vann, masse vann! Jammen kom det ikke en 5 liters dunk med lokal vin på bordet også – og jammen ble den tom i løpet av lunsjen…. Det er tross alt viktig å drikke mye når det er såpass varmt…
Med god mat og drikke innabords, og med godt humør, kom vi oss tilbake til byen etterhvert. Tross en overdådig piknik i høyden var også hotellets middag et høydepunkt. Og det var sengen også…

Fjellsko byttes ut mot sykkelsko

Dagen etter ventet det et nytt eventyr på oss allerede ved soloppgang. Fjellskoene skulle nå byttes ut med sykkelsko. Heldigvis var de første 25 kilometerne nedover, med en magisk natur hvor enn en så. Så ble nedoverbakker etterhvert byttet ut med oppoverbakker, og også denne dagen kjente vi på varmen da vi på flotte fullkarbon racersykler tok oss oppover fjellet på herlige sykkelveier. Det var nok en og annen som lurte på hva i all verden de hadde begitt seg ut på når oppoverbakken aldri virket å ta slutt. MEN hvilken opplevelse det var når vi alle glade og fornøyde – med mestringsfølelsen på topp – samlet oss på toppen, klare for lunsj. Og hvilken utsikt!!! Her fikk vi panoramautsikt over nasjonalparkene ‘Parco Nazionale di Abruzzo’ og ‘Parco Majella’. Verdt hver eneste dråpe svette og hver eneste tråkk på pedalene!!!

Sykkeltur i Italia

Med magen full av mat og selvtilliten på topp trillet vi deretter nedover mot neste by og overnattingssted – Caramanico Terme. En koselig by med naturlige termalbad, hvor også helgenen San Bartolomeo kommer fra – eremitten som levde i over 15 år i en liten grotte i fjellene ovenfor byen. Med sine heelende evner ble han så populær at han også ble gjort til pave. Etter et besøk i grotten hans gikk vi inn i Parco Majella – en unik nasjonalpark hvor det kreves tillatelse for å vandre. Her har naturen fått utvikle seg helt uten påvirkning av mennesker – vi fikk faktisk følelsen av å være på oppdagelsesferd. Idyllen var på topp da vi passerte over en fossende elv på en litt usikker gammel trebro – før vi på den andre siden sørget for påfyll av mat og drikke. Det iskalde, klare vannet var en velsignelse for både kropp og sjel. Deretter tok vi oss videre tilbake til byen langs stier fra svunnen tid. Her i fjellene gjemte nemlig de lokale bøndene både korn og dyr da kongens menn kom for å kreve sin skatt…..

Stranden neste!

Den fjerde dagen hadde vi blitt lovet at vi skulle nå Adriaterhavskysten. Vi tok syklene fatt og startet med godt mot. De skikkelig høye fjelltoppene forsvant bak oss, og det grønne bølgende landskapet tok over. Det gikk litt nedover, litt oppover, litt nedover igjen – og sånn holdet det på en stund. Mellom bakkene suste vi gjennom små, hyggelige middelalderbyer hvor det virket som om tiden hadde stått stille lenge. Det fine med Italia er at det, uansett by, alltid finnes en ‘gelateria’ – altså en lokal isbar. Og DET krever en obligatorisk stopp. Og er det noe italienerne kan så er det iskrem – herlig!!!!

Sykkeltur i Abruzzo, Italia

Etterhvert som sivilisasjonen nærmet seg møtte vi også litt flere biler langs veiene. Dette taklet vi bra. Ved lunsjtider stoppet vi på en fantastisk restaurant som serverte turens kanskje beste lunsj – rett ved bassengkanten. Her nøt vi både mat, egen innsats og skyggen.

De siste 25 kilometerne gikk som en lek. Det hele ble kronet med at vi syklet helt ut på en molo i Adriaterhavet, satte i fra oss syklene og kastet oss ut i bølgene. What a feeling! Vi hadde nådd målet – vi hadde kommet frem til Adriaterhavet!

Som et eventyr

De resterende dagene nøt vi med litt kortere turer langs kysten. Spennende middager på lokale restauranter, blant annet på en trabocchi, en pizzeria og en ”hull i veggen”-restaurant. Hele tiden med utsikt over havet foran oss og de høye fjellene bak oss.

En opplevelsesrik tur med minner som forhåpentligvis kommer til å sitte i lenge. Det gjør noe med en når man, sammen med andre, er med på dette som vi beskriver som et eventyr. For hva annet kan man kalle dette?!?!?!

Vi i Team Expa bøyer oss i støvet og er utrolig takknemlig for at vi får vise dere denne siden av Italia. Og hvilken gruppe, hvilken gjeng å ha med på tur – vi ses igjen!

Og film fra turen ser du her:

God sommer!

Hilsen fra Eric, Team Expa

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Chin – Chin

Reisebrev fra turen ‘Italia på tvers’ i mai’17

Alltid gøy å høre våre deltakeres opplevelse av våre turer, denne gang er reisebrevet ført i pennen av Ronny Fyhn Hansen, vår reiseassistent – takk for hjelp, Ronny!!!

Chin – Chin…

Juu-veee! Juuu-vee! Hyllesten til den gamle mor fra Folignio gir gjenklang i den trange gaten i det jeg som siste mann ruller inn til dagens siste pause. Før jeg rekker å sette foten i bakken har Viggo, ved hjelp av et vokabular på totalt fire Italienske ord, en rosa trøye, og et par ankelsokker, klart å etablere en felles forståelse med den lokale lederen for Forza Juventus om at Gianluca Buffon er konge, Christiano Ronaldo en pauseklovn, og Champions League finalen en tur i parken.

Jeg er sist inn for å være sikker på at alle kommer frem. Frem til is og kaffe. Eller en Birra, om du vil. Fra bakverden har jeg sett den rosa slangen slynge seg gjennom det magiske landskapet. Mellom små byer trygt plassert på sin egen, uinntakelige høyde. Mellom vingårder med Dj’er som snurrer plater blant vinrankene. Mellom olivenlunder og innsjøer. Over torg, og gjennom trange brosteinsgater

Hårete legger, Amarone og sykling

Trygt plassert i halen på slangen har vi pratet om sykling. Om Italia. Om den neste bakken, og om den i går som vi umulig kunne klare. Som vi klarte. Om sokker, og hårete legger. Om karbon og Amarone. Om fotball og Jokke & Valentinerne. Fra halen har jeg sett ustø pessimister vokse til erfarne landeveissyklister. Som med et magedrag forlot halen og kjørte seg inn i front. Halla, folkens, er det her det er party?

Når bakkene blir lange og syra setter inn, har jeg lært meg hvem som trenger omsorg. Hvem som trenger motivasjon, eller en liten dytt i setet. En melding om hvor kort det er igjen til toppen, vel vitende om at korporal Woll (turleder Bjørn Tore Woll, red.anm) om få strakser kom til å tilby en alternativ sannhet. To kilometer som ble til tre. Om ikke annet så for å forvirre folk som er forbannet. Kjempeplan. Og sånn vet jeg også hvem som helst ser at jeg fordufter som dugg for solen. Det er av sine egne man skal ha det.

På høyden er alle høy

Og på toppen er alt glemt. På høyden er alle høy. Høy på mestring og høy på endorfiner. Det bruser i blodet. Var den ni kilometer og åtte prosent, den rakkeren? Og nå er det ned igjen. Ned til en fantastisk lunsj med en perlende vin. Faktisk verdenshistoriens fineste, artigste, perlende vin. Eller noe sånt. Og slangen bukter seg litt ekstra den første halvtimen etterpå, men det gjør ingenting. For vi har det ikke travelt. Her finnes ikke travelt.

Sykkelturen Italia på tvers - sett med en deltakers øyne

I den siste lille kneika før mållinja setter Barbro i en spontanjoik, og skyter fart inn i finalen. Og joik har større kraft enn krutt. Det skulle dessuten senere bli en forsøstring rundt joiken i Pesaros gater. Tre uker senere er det enda katter som er savnet i Pesaro…

Den magiske timen

Så er det den magiske timen, etter ankomsten på hotellet. Timen med refleksjon og velfortjent selvskryt. Latteren sitter aldri løsere enn denne timen. Og hvem vet hva kvelden bringer?

For vi har med vante fjellfolk. Folk som kan trylle frem et hemmelig lite rom fult av ypperlige Brunelloer bak resepsjonisten kontor.

Eller et bord du kan danse på i de små timer…

turleder pa bordet.MP4

Håper vi sees til neste år, Chin – Chin 😀

Hilsen BT og Ronny

 

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

På lag – med værgudene

Vår årlige Giro d’Italia-sykkeltur

Ca. 600 km og 11.000 høydemeter… på sykkel. Hvorfor gleder man seg til det?
Når det i tilegg også er ustabilt vær, regn og ruskete, og kanskje til og med snø.
For to år siden måtte de stenge veiene pga snø… Året før våknet vi til 15 cm nysnø og en kansellert etappe…

Med dette friskt i minne var spenningsnivået høyt da vi i årets Giro-gjeng nærmet oss de majestetiske alpene med sina karakteristiske fjell – Dolomittene!

Alle deltakerne var forberedt på alle typer sykkelvær. I bagasjen lå ullklær, regnbukser, lue og varme hansker, samt dunjakke. Vi var godt forberedt på det meste – ikke minst mentalt.

Drømmedager

Men hva var det som møtte oss i år???
Joda, ca. 25 grader, blå himmel og vindstille. Alltid godt med værgudene på sin side, og det hadde vi så til de grader denne gang! Gjennom hele uken syklet vi i kortkort, og bare nøt de helt fantastisk vakre omgivelsene som kun finnes i alpene og Dolomittene. Spektakulær utsikt, krevende stigninger, silende svette, sultne kropper og innimellom litt trøtte smil.
Rett og slett lykkelige mennesker som får brukt seg ordentlig og som definitivt får testet sine grenser for hva man orker og kan klare.

På kveldene var det ingen overdrivelse å si at middagene smakte himmelsk. Det ble servert alt som inngår i en italiensk middag, med antipasti, pasta, kjøtt og fisk, friske grønnsaker og store dessertbuffeèr. Ja, – også vin da 🙂

Opp og ned og opp og ned

Etter å selv ha kjent på stigningene til blant annet Passo Stelvio på 2.758 m, Passo Nigra, Passo Gardena, Passo Sella osv. osv. så blir det absolutt ikke mindre imponerende å se hva proffsyklistene presterer. Ikke bare går det enormt fort oppover, det går også sinnsykt fort nedover…. Er det mulig? En må jo bare bli imponert over hva rytterne presterer.

100-årsfest

I årets Giro d`Italia var det 100- års jubileum. En stor fest med spenning helt til siste etappe; tempoetappen inn til Milano.

Det viste seg at Tom Domulain var den sterkeste i år. Vel fortjent løftet han den klassiske spiralformede, ærverdige premien over den rosa genseren. Vi unner ham den av hele vårt hjerte, og tar oss i å lure på hva han er bygget av. For en mann!

Vi er alle vinnere!

Når det er sagt så sitter vi nok alle igjen med følelsen av å være vinnere av Giro d`Italia 2017. Vi klarte det, vi gjennomførte, vi koste oss, og vi tenker nok alle sammen på alt annet vi kan klare – vi klarte jo dette! Time will show!

Film fra turen ser du her:

Hilsen fra Eric

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF