Cinque Terre – et magisk sted!

Cinque Terre – et magisk sted!

Da var det dags igjen – sesongens første ordentlige høydepunkt. Du føler det allerede når du pakker bagen… Godt fottøy, behagelige klær for fottur, den lille komfortable ryggsekken, ekstra powerbank til telefonen, samt vindjakken. Da vet du at du skal til et sted hvor du trives, der du nyter, og hvor maten er fantastisk. Samtidig vet du at det faktisk egentlig ikke spiller noen rolle hvem du reiser sammen med. For alle som er med på turen blir dine venner underveis.
I hvertfall for noen dager 😀

Spenningen kjenner man allerede på bussen. De som er med for første gang gruer seg kanskje bittelitt . De lurer kanskje på om de er i god nok form til selve fotturen. Samtidig forstår de nå at de faktisk skal være med på et lite eventyr. De aller fleste har hørt om dette herlige stedet, samt sett vakre bilder derifra. Når vi forteller om stedet sier de fleste: «dit skal jeg en gang i livet!»
Nå er det altså dags for noen av oss – nå skal VI dit. Vi skal til Cinque Terre!

Cinque Terre er et magisk sted

Utsikten er upåklagelig

På veien ned til byen vi ska bo i – Monterosso – møtes vi av en utsikt som gir oss gåsehud. Vi ser alle de fem byene klamre seg fast i fjellsidene. De bratte fjellsidene som stuper ned i havet og stiene som binder byene sammen. Vi ser også båtene som går mellom byene, og noen av de mange tunnelene som toget suser i gjennom fra by til by. Noen tenker sikkert ”det var da deilig at det går tog mellom byene – om energien ikke strekker helt til”.

Monterosso møter oss med solskinn og god stemning. Vi rekker akkurat å sjekke inn på hotellet før det er dags for middag. Den hyggelige, lokale pizzeria’n helt ned på stranden har duket opp med skinke, salami og nybakt pizza-focaccia. For deretter å servere ekte italiensk pizza! Vi spiser oss mette og go’e, vel vitende om at vi kommer til å trenge energien til morgendagens vandring.

Dagen etter står vi klare rett etter frokost. Smilende og glade vandrer vi avgårde. Gjennom tunnelen som leder oss til stien langs klippene og inn i nasjonalparken Cinque Terre!

Tøff start

Trappene i starten av ruten, oppover fjellet, gjør nok sitt til at noen tenker at man kanskje skulle ha forberedt seg litt bedre før avgang. Men vi tar tiden til hjelp, og kommer oss alle opp og bortover, og det tar ikke lang tid før vi møtes av en helt fantastisk utsikt.
Vi koser oss hele veien frem til neste by, Vernazza. Der stopper vi for en is før vi igjen tar fatt på neste strekning. Den gir oss en kanskje enda mer spektakulær utsikt.

Påfyll

Noen timer senere setter vi oss til bords på restauranten Cecio. Nå skal det bli godt med mat! Her er det bare å ta for seg av antipasti, pestopasta, brød med olje, vin og vann…. Til vi blir ‘stappa fulle’ … igjen.

Da vi ankommer siste stopp hvor vi skal ta toget tilbake til hotellet, merkes det godt i bena at vi har vandret i mange timer. Siste påfyll av veske før vi setter oss på toget tilbake til Monterosso. Det som tok hele dagen til fots tar kun 10 min med tog… og glade er vi for det. For en herlig og aktiv dag!
Når vi møtes til middag, etter en deilig dusj, er det dags for neste gastronomiske opplevelse;  fisk og skalldyr. Ristorante Al Pozzo i gamlebyen serverer oss som vanlig et fantastisk måltid.

På denne måten fortsatte også de to neste dagene – med nye vandreturer, fantastisk natur, spennende matopplevelser og enda mer mosjon. En stor del av gjengen fikk også med seg Portofino, den verdskjente lille byen som ligger kun en kort togtur unna Cinque Terre.

Igjen, og igjen, og igjen…

På bussen tilbake til flyplassen tenkte nok flere med meg at dette er en plass man absolutt ønsker seg tilbake til. Ikke så rart at go’følelsen innfant seg allerede når jeg pakket bagen da. Det er bare å pakke den igjen, og igjen, og igjen…. 😀

Film fra turen ser du her:


Takk til alle som bidro til at vi hadde nok en flott tur til Cinque Terre – håper vi sees snart igjen!
Beste hilsen fra Eric

br>

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Mat- og vinkurs med stjernekokk

I skole hos italienske stjenekokken Paolo Teverini

En times kjøretur fra den Adriaterhavet, inn i landet og opp i fjellet, finner vi den lille byen Bagno di Romagna. Ikke langt herifra, i fjellene ovenfor denne byen, har elven Tibern sin opprinnelse. Elven som i alle tider har forsynt Roma med vann.
Bagno di Romagna er viden kjent for sine varme termalbad. Det sies at vannet her gir både kropp og sjel en helende og velgjørende effekt. Selveste Napoleon var en av de som gjerne tok et ekstra stopp her under sin storhetstid. I dag lokker disse termalbadene folk fra alle verdenshjørner.
Men det som byen kanskje er ENDA mer kjent for er stjernekokken Paolo Teverini. På det lille familiedrevne hotellet hans – Hotel Tosco Romagnolo – har han tre små restauranter. En av disse, Pret a’Porter, har hatt en stjerne i Guide Michelen i over 32 år!!
Stjernekokken Paolo Teverini

Selveste Teverini i egen vinkjeller! 

Under Paolo sine vinger

Dette er det andre året på rad hvor vi har vært så heldige å få ta med oss elever fra kokkelinjen på Crofholmen VGS og være under Paolo sine vinger i hele 5 dager! Paolo og hans sympatiske crew har begge ganger tatt oss i mot med åpne armer.
I deres kjøkken er det en herlig ro, fokus på respektive oppgaver, en hyggelig stemning og høy arbeidsmoral. Det er i alle fall det inntrykket vi sitter igjen med etter å ha gjestet kjøkkenet. Det føles som om vi er langt unna irettesetting, negativitet og stress.
I løpet av året er det mange unge kokker som får gjeste restauranten som en del av sin utdanning.
Man kjenner den litt spente stemningen den første dagen når elevene fra Croftholmen kommer inn i kjøkkenet. Mange er nervøse fordi de ikke kan Italiensk, noen føler seg heller ikke SÅ trygg på engelsk. Men akkurat sånn føler jo også våre nye italienske venner det. Noen språkfeil, litt latter, hyggelige smil og mange gode intensjoner senere går det som smurt – tross ulike språk.

Nye studieturer hver ettermiddag

Hver dag delte vi opp klassen i fire mindre grupper. En antipasti-, en primo-, en secondo- og en dessertgruppe. Det meste av det vi lagde ble så servert til lunsj. Neste dag byttet vi grupper slik at alle fikk prøve alle grupper.
Etter en god lunsj benyttet vi hver ettermiddag til diverse studiebesøk. Vi var blant annet på vingården Cantina Nespoli. Et flott sted med mange herlige viner. Ikke minst vinen som ble produsert av de lokale druene – som kun finnes i akkurat dette området.
Selvfølgelig var Sangiovese den mest populære druen også i dette området. Spennende å få lov til å teste ut Nespolis vin på stedet der den faktisk produseres.
En annen ettermiddag reiste vi opp i fjellene for å besøke Caseficio Casella. En bitteliten lokal osteprodusent. Gården ligger vidunderlig til, som hentet fra ‘Sound of music’, der kuene går fritt rundt i fjellene og koser seg… Osten smaker selvfølgelig der etter – himmelsk! Etterspørselen etter denne osten har faktisk blitt så stor at de ser seg nødt til å bygge ut. Herlig vertskap med masse lidenskap for sine oster.
Den siste ettermiddagen fortsatte vi litt lengre opp i dalen, over grensen til Toscana, til en liten familiegård. Dette er kanskje den minste salamiprodusenten vi noensinne har besøkt. MEN, desto bedre… Grisene går fritt rundt på store områder – godt passet på av ulvehundene. For det er nemlig mye ulv i området.
På denne gården er det altså fire personer som alle lever av å produsere og selge den beste salamien og skinken du noensinne kan tenke deg. Aldri tidligere har uttrykket ”laget av kjærlighet” kommet mer til sin rett. Denne ettermiddagen fikk vi altså bekreftet at noen av de beste salamiene kommer fra Toscana.

Finansiert turen selv

Det ble noen spennende dager. Mange inntrykk, mye ny kunnskap, nye venner og MYE god mat! Vi håper at disse dagene har gitt masse ny inspirasjon for klassen på Croftholmen VGS Bamble. Alle disse håpefulle som skal ut og fly på egenhånd så snart denne terminen er over.
Elevene har gjennom sin elevbedrift samlet inn penger for å finansiere turen på egenhånd, med god støtte fra lærerne. Et fantastisk initiativ av skolen og en glimrende mulighet for elevene å få se, lære og kjenne på hvordan det er å jobbe i den gastronomiske verden.
Snart blir vi servert av kommende generasjon… Vi kan bare begynne å glede oss!
Film fra turen ser du her:

Masse lykke til videre!
Hilsen fra
Expa v/Eric
www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Kypros – en fantastisk sykkeldestinasjon

Kypros som sykkeldestinasjon

Vi i Expa er stadig på utkikk etter nye spennende destinasjoner og reisekonsepter.
Et nytt tilskudd til vårt brede tilbud av turer er tilrettelegging av treningsleir-samlinger for klubber, team / lag og enkeltutøvere både innenfor sykling og triathlon. Stadig flere setter av minst en uke i løpet av vinteren / våren for en reise til varmere strøk – for å forberede seg best mulig til sesongstart og konkurranser hjemme i Norge.
En felles treningstur til utlandet bygger jo både form, motivasjon og sosialt samhold uansett nivå og ambisjoner.

Høy kvalitet på våre produkter

Vi i Expa legger vekt på at disse turene skal være til attraktive destinasjoner med høy kvalitet på fasiliteter, arrangement og tilrettelegging. Med Expa sin lange erfaring, brede kontaktnett og høye kompetanse kan vi tilby en enkel og effektiv administrasjon, både før, under og etter turen. Vi er selv aktive utøvere innen sykling og triathlon, og vet nøyaktig hva som er viktig for deg for en optimal gjennomført treningsleir.

340 soldager og stabilt klima

Som første destinasjon for vårt konsept har vi valgt Kypros. Med 340 soldager og stabilt klima er det mulighet for variert sykling, i alt fra flatt terreng langs vakre hvite strender med krystallklart vann – til fjell med tøffe bakker og krevende serpentinere. Asfalten er god, vindforholdene rolige og trafikken er svært liten. Et utbredt veinett i innlandet byr på fredfulle langturer gjennom vinmarker, appelsintrær-enger og olivenlunder, selvsagt i kort / kort.

Sesongstart 2017

Siste uke i mars måned tok vi med oss medlemmer fra Kolbotn Sykkelklubb og utøvere fra Team Merida Tri på samling. Vi bodde på 5 stjernes hotellet Almyra som ligger i byen Pafos på vestsiden av øya. Almyra har vi valgt da de leverer ekstremt god kvalitet på overnatting, mat og fasiliteter til en bra pris. Deltakerne kunne boltre seg i restauranter, svømmebasseng, treningsstudio og SPA. For triatletene ble ofte valget morgensvøm med våtdrakt fra stranden rett utenfor og / eller en flott løpetur i solnedgangen på promenaden som går langs hele kysten.

Det var også full fokus på syklingen, Pafos er et perfekt utgangspunkt for sykkelturer. Her er det kort vei nord-øst mot Troodos opp til 2000 moh, sør-øst flatt langs kysten mot Afrodites klippe eller nordover mot den frodige Akamas halvøya. I Troodos fjellkjeden er det noen bortgjemte perler av noen sykkelveier som slynger seg forbi gamle bystantiske klostre og frodige furuskoger med 360-graders utsikt til både den tyrkiske og greske delen av øya. Andre dager velger man seg en vingård som mål for turen, eller en liten fiskelandsby hvor tiden alltid står stille. Episk.

Fin miks av triatleter og syklister

Gruppen var en fin miks av triatleter og syklister på ulike nivå og alder. I forkant av turen satte vi opp en skreddersydd ukeplan med ulike alternativer for ruter og program for dagen. Her kunne man velge om man ønsket å følge oppsatt plan, eller selv bestemme hvor langt og fort man ville sykle. På denne måten fikk alle en god opplevelse uten å føle seg stresset over å sinke gruppen, lange ventetider eller holde for høyt tempo. For de som ikke ønsket å bruke like mye tid på sykkelen som de mest ivrige av oss… – ble byens kulturelle tilbud, shopping og nærliggende strender flittig brukt. En hviledag eller to gjør også godt.

Dagene bestod for det meste av lange turer på landeveien. Som variasjon var flere av oss på terrengsykkeltur på Akamas halvøya. En utrolig flott runde som bare må oppleves. Her ble det god tid til både badestopp og lunsj på Kyprotisk vis med sjømat ”Meze” i form av uendelig antall småretter. Som vintertrøtt norsk syklist er det en befriende følelse å oppholde seg utendørs i varmt vær hele dagen. Når man ikke trener er det hvile og mat som står i fokus. Etter en lang dag kan man nyte den gode maten og drikken med god samvittighet. Buffeten på Almyra leverer også hver dag, og serverte oss velsmakende og varierte retter både til frokost og middag. Noen forsynte seg med dessert både to og tre ganger….

Train – Eat – Sleep – Repeat

En slik uke går så altfor fort, med over 40 timer trening, fordelt på ca 860 km sykkel med 16.000 høydemeter, 35 km løping og 6.000 meter svømming. Sjelden har vel utrykket ”Train – Eat – Sleep – Repeat” hvert mer passende. Bonusen er at du kommer hjem til det stressende hverdagslivet i bedre form enn da du dro. Nye venner har vi fått også.

Tusen takk til alle positive, aktive og energiske deltagere! For en herlig gjeng å være på tur med. Vi er klar for ny tur neste år også!

Team Expa
v/Jens Peter

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Pudderparadis

Pudderparadis i Japan!

Sesong 2017 startet med en utrolig spennende tur; vi arrangerte Norges Offisersforbunds årlige puddertur! En herlig gjeng NOF’ere var klare for pudderfest og satte skituppene mot Japan i slutten januar.
Målet for turen var Niseko, noen timer unna det kanskje mer kjente stedet Sapporo.
Niseko er Japans beste skisted, og de får enorme mengder med snø hver vinter. Et sant puddermekka med andre ord.

Pudderparadis i Japan

Markus fra NOF har oppsummert turen slik:

«Vel innlosjert hos det hyggelige vertskapet på Annupuri Lodge med kun få meter fra nærmeste skiheis, startet et sant skieventyr. Grand Hirafu, Hanazono, Niseko Village and An’nupuri er skiområdene som utgjør Niseko. Mye god løssnøkjøring, både i skogen og høyere opp.
På Annupuri Lodge var det en dedikert gruppe skikjørere som var samlet. I løpet av dagene i Japan fikk vi et fantastisk samhold – latter og glede var det i stort mangfold. Det er jo ofte sånn det blir når man får gode opplevelser sammen, selv om de av og til ble satt på prøve i en kultur som er helt annerledes enn det vi er vant med i fra Norge.

Foruten heisbasert offpistkjøring var gruppen også på tur med feller. Målet for turen var toppen av den utdødde vulkan Mount Niseko. Nedkjøringen kommer det til å gå gjetord om i mange år. Ord som fantastisk, amazing og utrolig gikk sin seiersgang. Det er gjerne slik det blir når man får oppleve slike dager med fantastiske mengder med lett puddersnø.

Japan ble et sant eventyr som kommer til å sitte i lenge. Flere eventyr blir det, det gjør ofte det. Planer for neste års tur er allerede på tegnebrettet.»

Flere bilder fra turen ser du her:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Reisebrev fra Marche

På to hjul fra by til by i bølgende landskap

17 september, på bursdagen til selveste Rodolfo Massi, landet en spent gjeng i Bologna, Italia. Det første som møtte oss var to lekre Lamborghinier, men der var det ikke plass til alle så det ble buss på oss 🙂
Etter to timer på buss gikk vi inn for landing i Urbino og hotell Dei Duches. En litt engstelig forsamling var redd for å ikke rekke middagen, det var det første møte med litt ‘slækk’ i tidsangivingen. ’Det går så bra’ ble mottoet… og tid for middag og sykkeljustering ble bare forandret. Ferie er ferie! Ha kontroll på en dag av gangen og sørg for å møte til avtalt tid hver morgen og til middag kl. 20:00 var stort sett kravet. En slik tilnærming ble godt mottatt.

bilde-5

Tøff start

Søndag morgen ved ni-tiden stod Rodolfo, Eduardo og Domenico klare for å tilpasse de lekre syklene til hver og en av oss. Skyene hadde trukket seg sammen og under frokosten begynte det å regne, men så snart vi begynte å ”pedalare” forsvant skyene og solen brøt igjennom. Solguden var på vårt lag!

Starten av dagens etappe var brå, med både bratte nedover- og oppoverbakker der vi utforsket sentrum av Urbino med sin kunst og arkitektur. Så bar det av gårde på de små ikke-trafikkerte veier på tur til Borgo Monte Maggiore. Så skjer det ulykksalige.. Anne, med Mona rett bak, treffer et hull i asfalten – og før hun rekker å tenke blir hun kastet over styret. Mona klarer en fantastisk unnamanøver og unngår å velte. Eva-Lill og Tina kommer raskt til og får stabilisert Anne til vi får ordnet med ambulanse tilbake til Urbino. Annes venninne Hilde blir med og sikrer at Anne får all støtte og hjelp som kan gis på sykehuset. Resten av gruppen er sendt til felles oppsamlingssted. Alle får den informasjon som er tilgjengelig, og vi sykler rett til lunsj. Det var en hard start for alle. Men uhell kan jo dessverre skje, og Anne var klar på at gruppen måtte fortsette og nyte oppholdet i Italia. Både hun og Hilde var tidlig ute med å proklamere at de begge skal være med på neste års tur – for noen damer!

Så ble det ute-lunsj etter en noe bratt bakke i Reforzate på restaurant: La Piadina. Lunsjen til ”crewet” ble brukt til å konstatere at hengeren på følgebilen også hadde hatt et lite uhell, og det ble raskt fikset logistikkløsninger så alle fikk bagasjen sin ved hotellet. Alle ble innlosjert i unike og spesielle rom og vi fikk en super middag med bla hare… eller var det kanin…? 🙂

Italiensk på norsk 😀

Etter neste dags italienskleksjon, hvor instruktøren fikk gode råd på uttalelse fra både deltakere og Domenico, var alle klar for en ny dag i to puljer. I det vi tar fram syklene kommer sola (y). Vi setter kurs mot mange små byer og borger som tegner seg i silhuett mot himmelen. Etter kaffestopp med deilig hjemmelaget italiensk is i Corinalodo, ser alle destinasjonen for lunsj; restaurant Langelina. Her har det vært bryllup dagen før, og vi blir møtt av et hav av sløyfer mot inngangen.
Etter lunsjen får alle mulighet til å slappe av ved bassengkanten med utsikt mot Corinaldo. Noen bader og andre benytter muligheten til å slikke litt sol.
Så bærer det videre til Moio di Maiolati Spontini. En flott tur med god asfalt, og ved ankomst på Hotel la Torre blir det samling ute med litt lokalt øl og god stemning før middag.

bilde-38

Opp, opp, oppoverbakke

Neste dag skinner solen, vi skal til Recanati. Turen går gjennom et fantastisk landskap og vi ser til og med solcelle ”åkrer”. Vi stopper for kaffe i Filantrano, og etter at alle har fått nydelig italiensk ”gelato” så fester alle blikket på dagens underholdning, ”the dancing man”.
Turen frem til lunsj går greit, vi når Montefano og restaurant Giardini da Bora. Noen har vært litt raske og syklet forbi, men vi får hentet de inn. Stein har fått behov for en ”restart”. Trøffelpasta og Bruschetta får være, han skal bare inn å fikses så er han klar igjen. Vi andre undres over at det går an å spise så mye… 🙂

«Merkelig i grunnen at alle destinasjoner og byer er, nettopp,… oppe på åsen.»
-Bjørn Tore Woll, reiseleder Marche Rundt-

Etter en super tur i det svakt bølgende landskapet ser vi Recanati oppe på åsen. Merkelig i grunnen at alle destinasjoner og byer er, nettopp,… oppe på åsen. Vi avsluttet dagens tur med en ’opp opp oppoverbakke’ og landet inne på piazzaen. Vi ble innlosjert midt i sentrum. Recanati ble av flere utforsket ut i de sene nattetimer.

Bursdagsfeiring

Neste dag var alle klar og vi satte kursen mot turens antatt hardeste etappe mot Montelparo.
Vi sykler så langt øyet kan se; på hver topp små idylliske byer med slott og borger i silhuett mot himmelen. ‘Fantastisk’, ropes det fra syklistene! Det er opp, opp, opp og ned, ned, ned og veldig lite bort, bort. Vi kommer i samlet tropp inn til Magliano di Tenna for lunsj på Ristorante ”Da Benito”. Det regner i lunsjen og vi utsetter avmarsj med 15 minutter – og vips så er sola der :-). Dette får vi til!

Turen videre til Montelparo, som på forhånd var forventet å bli den hardeste etappen, ble en av de beste etappene. Tidlig ettermiddag ruller vi opp og inn på hotel Ginestra med sin fantastiske utsikt. Her var vi nesten på toppen av toppene i Marche. Langbord ble etablert i hagen, og inntak av kald forfriskning ble prioritert foran innsjekk.
På kvelden ble Oluf feiret med bursdagssang og hele 60-70 av italienerne ved nabobordene stemte i. Det ble en magisk aften!

Syklister blir til strandløver

Nest siste dag skulle vi av gårde til Ascoli Piceno. Det ble en virkelig brå start oppover. En enklere lunsj ble inntatt etter omvisning og orientering på olivenoljefabrikken Oleificio Fratoni. Så var det flatt inn til Ascoli Piceno. Fin sykkelsti inn til Piazzaen, David var snar å komme i kontakt med lokalbefolkningen og det ble ropt… si… ”Complimenti bella signorina”.
Hotel Palazzo Guiderrocchi hadde en utsikt over byen som vi sent vil glemme. Noen handlet og noen jogget, og atter andre inntok forfriskninger. Etter middagen var det mange som tok en inspeksjon av nattelivet. Sen start dagen etter var kjærkommen…

Så var det dags for siste sykkeldag. Vi hadde en fin start med mange kilometer flatmark hvor gruppen virkelig holdt høy fart. På toppen av bakken smakte det med sol og kirsebær- & lakris-is. Derifra var det bare kos fram til Acquaviva Picena og restaurant La Paesana. Nok en gang mye mat, og gode og mette bar det bortover og nedover til stranden og videre til Grottamare. Her ble syklistene fort strandløver og slikket sol. Alle måtte ta farvel med syklene og ..det gikk bra :-).
Middagen på kvelden var en av de beste og mest dekorative på turen.
Bussturen tilbake til Marconi Airport gikk som en drøm, og en ukes sykling i noe krevende terreng var vel gjennomført.

Film fra turen kan du se her:

Vi møtes igjen – i Abruzzo

Kort oppsummert kan vi vel trygt si at Marche er en tur med mye opp, opp, oppoverbakker og mye ned, ned, nedoverbakker…. 🙂 Samt med masse flott og frodig landskap med nydelig arkitektur.
Ny tur ble ønsket av gjengen, og vi har landet på ny tur 06. – 13. september 2017 – denne gang i regionen Abruzzo.
Takk for turen, gleder meg til vi sees neste år!

Hilsen fra Expa v/Bjørn Tore

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF