Du kan jo selv tenke deg hvordan det er å våkne på 1800 moh med klar, blå himmel og sol… Det er bare det at temperaturen ikke gikk lenger opp enn 0 grader. Hotellet vårt i Passo Tonale holder normalt stengt denne tiden på året, men ettersom de ventet besøk av oss holdt de likevel åpent. Varmen på hotellet hadde derimot vært avstengt i flere uker da hotellet var stengt, så det var fortsatt kaldt da vi kom på besøk. Det kjente vi på hele kroppen, ikke minst om morningen da vi egentlig skulle setta oss på syklene. Alt av klær var tatt på…. Allerede etter et par hundre meter syklet vi forbi skiheisen – som er ÅPEN! Det føltes nesten litt absurd fordi vi dagen før hadde syklet til hotellet i shorts og kortermet genser. Vi fikk dog en fantastisk tur ned gjennom dalen via blant annet Ponte Legno og for hver meter vi forserte nedover steg temperaturen. Da vi stoppet for kaffe i Edolo var det så varmt at vi igjen kunne sitte i solen i bare shorts og kortermet – endelig fikk vi varmen tilbake i kroppen.
Solen strålte fortsatt da vi ved lunsjtider tråkket oppover til fjellpasset i Aprica hvor vi faktisk kunne nyte lunsjen utendørs. Vi opplevde med andre ord store kontraster i Dolomittene. På serpentinveiene nedover mot dalen kjente vi at en værendring var på gang – og på værmeldingen opplyste de at det var lovet snø i Bormio (vårt neste stopp) i løpet av natten. I følge vårt program skulle vi dagen etter sykle over Passo Stelvio (2700 moh) – dette var ukens høydepunkt for de fleste av våre deltakere. Mange både gruet og gledet seg til dette. Men dessverre; ved middagstider fikk vi beskjed om at Giro d`Italia-organisasjonen hadde besluttet å IKKE sykle over Stelvio-passet, men heller gå for Passo Tonale – med andre ord den strekningen vi kom fra. Et intenst arbeid med å planlegge og igangsette plan B startet. Nå gjaldt det å være kreativ! Jo lengre utover kvelden vi kom forstod vi at heller ikke løypen via Passo Tonale kunne gjennomføres… Hva gjør vi nå? Vi som arrangør måtte da hive oss rundt, og fikk etter hvert tak i en buss som kunne frakte oss fra Bormio og videre sørover. Været så ikke så ille ut rundt Venezia, kanskje vi skulle prøve å dra dit? Mange telefoner ble tatt, og en alternativ plan begynte å ta form.
Da vi våknet dagen etter hadde vi fremdeles ikke bestemt 100% hvor vi skulle bo de kommende nettene – bare at vi SKAL sørover til varmen. Samtidig kom det nye værmeldinger om at det allerede var kommet 15 cm snø i Passo Tonale. Noen av våre mest sportye deltakere hadde stått ekstra tidlig opp og forsøkt seg på å sykle opp Passo Stelvio, men veien var stengt og etter et par hundre meter oppover var det ca. 5 cm med is som dekket hele veien. Det er ingen suksess å sykle på is med en racersykkel…..
Vi satt oss derfor i bussen i 14-tiden – sørover! Alt er bedre enn Dolomittene akkurat nå, i hvert fall om en ønsker å sykle. Underveis får vi bekreftet at Hotel Villa Luppis kan ta i mot oss i to netter. YES – vi kjører dit! Dette var kanskje et av de beste alternativene vi kunne fått – for et hotell!! Et gammelt kloster fra 1000-tallet. Nå er klosteret bygget om til et 4-stjernes hotell med en absolutt topp restaurant. Her storkoste vi oss i to netter. En nesten uvirkelig opplevelse for de aller fleste. Vi fikk en herlig sykkeltur på nesten 14 mil dagen etter ankomst og med innlagt besøk på en familiedrevet vingård så var smilene store – IGJEN. Back on track! Vinbonden – en ung mann med navet Luca – laget en herlig lunsj som vi nøt i stuen hans. Lucas frue, søster og kone kom med fat etter fat med mat og vi spiste og spiste og drakk Prosecco! Tror nok at flere kommer til å huske denne lunsjen en stund framover.
Etter ytterligere en dag i området rundt Villa Luppis satte vi kursen helt ned mot havet og den klassiske badebyen Lido di Jesolo. Vi rullet in i hovedgaten kl 15, og det tok ikke mange minutter før vi alle satt ved bassengkanten og nøt solen – hvilke kontraster!
Nå når avslutningsmiddagen er over, og alle har gått til sengs gjør vi som arrangør oss gjerne noen tanker om uken som har gått. Vi ser at deltakerne er ”go’slitne”, men fornøyde og ikke minst fylte av opplevelser. Vi er alle enige om at dette er en tur vi sent kommer til å glemme. For noen minner vi kan ta med oss videre!
Det har vært en lærerik uke for oss alle. Takk til alle deltakere for en FANTASTISK INNSATS og en imponerende holdning til alle endringer som måtte gjøres pga. været. Det har vært en drøm å ha med en slik gruppe på tur. Håper vi sees neste år – i Dolomittene 🙂
