Månedlige arkiver: juni 2017

Chin – Chin

Reisebrev fra turen ‘Italia på tvers’ i mai’17

Alltid gøy å høre våre deltakeres opplevelse av våre turer, denne gang er reisebrevet ført i pennen av Ronny Fyhn Hansen, vår reiseassistent – takk for hjelp, Ronny!!!

Chin – Chin…

Juu-veee! Juuu-vee! Hyllesten til den gamle mor fra Folignio gir gjenklang i den trange gaten i det jeg som siste mann ruller inn til dagens siste pause. Før jeg rekker å sette foten i bakken har Viggo, ved hjelp av et vokabular på totalt fire Italienske ord, en rosa trøye, og et par ankelsokker, klart å etablere en felles forståelse med den lokale lederen for Forza Juventus om at Gianluca Buffon er konge, Christiano Ronaldo en pauseklovn, og Champions League finalen en tur i parken.

Jeg er sist inn for å være sikker på at alle kommer frem. Frem til is og kaffe. Eller en Birra, om du vil. Fra bakverden har jeg sett den rosa slangen slynge seg gjennom det magiske landskapet. Mellom små byer trygt plassert på sin egen, uinntakelige høyde. Mellom vingårder med Dj’er som snurrer plater blant vinrankene. Mellom olivenlunder og innsjøer. Over torg, og gjennom trange brosteinsgater

Hårete legger, Amarone og sykling

Trygt plassert i halen på slangen har vi pratet om sykling. Om Italia. Om den neste bakken, og om den i går som vi umulig kunne klare. Som vi klarte. Om sokker, og hårete legger. Om karbon og Amarone. Om fotball og Jokke & Valentinerne. Fra halen har jeg sett ustø pessimister vokse til erfarne landeveissyklister. Som med et magedrag forlot halen og kjørte seg inn i front. Halla, folkens, er det her det er party?

Når bakkene blir lange og syra setter inn, har jeg lært meg hvem som trenger omsorg. Hvem som trenger motivasjon, eller en liten dytt i setet. En melding om hvor kort det er igjen til toppen, vel vitende om at korporal Woll (turleder Bjørn Tore Woll, red.anm) om få strakser kom til å tilby en alternativ sannhet. To kilometer som ble til tre. Om ikke annet så for å forvirre folk som er forbannet. Kjempeplan. Og sånn vet jeg også hvem som helst ser at jeg fordufter som dugg for solen. Det er av sine egne man skal ha det.

På høyden er alle høy

Og på toppen er alt glemt. På høyden er alle høy. Høy på mestring og høy på endorfiner. Det bruser i blodet. Var den ni kilometer og åtte prosent, den rakkeren? Og nå er det ned igjen. Ned til en fantastisk lunsj med en perlende vin. Faktisk verdenshistoriens fineste, artigste, perlende vin. Eller noe sånt. Og slangen bukter seg litt ekstra den første halvtimen etterpå, men det gjør ingenting. For vi har det ikke travelt. Her finnes ikke travelt.

Sykkelturen Italia på tvers - sett med en deltakers øyne

I den siste lille kneika før mållinja setter Barbro i en spontanjoik, og skyter fart inn i finalen. Og joik har større kraft enn krutt. Det skulle dessuten senere bli en forsøstring rundt joiken i Pesaros gater. Tre uker senere er det enda katter som er savnet i Pesaro…

Den magiske timen

Så er det den magiske timen, etter ankomsten på hotellet. Timen med refleksjon og velfortjent selvskryt. Latteren sitter aldri løsere enn denne timen. Og hvem vet hva kvelden bringer?

For vi har med vante fjellfolk. Folk som kan trylle frem et hemmelig lite rom fult av ypperlige Brunelloer bak resepsjonisten kontor.

Eller et bord du kan danse på i de små timer…

turleder pa bordet.MP4

Håper vi sees til neste år, Chin – Chin 😀

Hilsen BT og Ronny

 

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

På lag – med værgudene

Vår årlige Giro d’Italia-sykkeltur

Ca. 600 km og 11.000 høydemeter… på sykkel. Hvorfor gleder man seg til det?
Når det i tilegg også er ustabilt vær, regn og ruskete, og kanskje til og med snø.
For to år siden måtte de stenge veiene pga snø… Året før våknet vi til 15 cm nysnø og en kansellert etappe…

Med dette friskt i minne var spenningsnivået høyt da vi i årets Giro-gjeng nærmet oss de majestetiske alpene med sina karakteristiske fjell – Dolomittene!

Alle deltakerne var forberedt på alle typer sykkelvær. I bagasjen lå ullklær, regnbukser, lue og varme hansker, samt dunjakke. Vi var godt forberedt på det meste – ikke minst mentalt.

Drømmedager

Men hva var det som møtte oss i år???
Joda, ca. 25 grader, blå himmel og vindstille. Alltid godt med værgudene på sin side, og det hadde vi så til de grader denne gang! Gjennom hele uken syklet vi i kortkort, og bare nøt de helt fantastisk vakre omgivelsene som kun finnes i alpene og Dolomittene. Spektakulær utsikt, krevende stigninger, silende svette, sultne kropper og innimellom litt trøtte smil.
Rett og slett lykkelige mennesker som får brukt seg ordentlig og som definitivt får testet sine grenser for hva man orker og kan klare.

På kveldene var det ingen overdrivelse å si at middagene smakte himmelsk. Det ble servert alt som inngår i en italiensk middag, med antipasti, pasta, kjøtt og fisk, friske grønnsaker og store dessertbuffeèr. Ja, – også vin da 🙂

Opp og ned og opp og ned

Etter å selv ha kjent på stigningene til blant annet Passo Stelvio på 2.758 m, Passo Nigra, Passo Gardena, Passo Sella osv. osv. så blir det absolutt ikke mindre imponerende å se hva proffsyklistene presterer. Ikke bare går det enormt fort oppover, det går også sinnsykt fort nedover…. Er det mulig? En må jo bare bli imponert over hva rytterne presterer.

100-årsfest

I årets Giro d`Italia var det 100- års jubileum. En stor fest med spenning helt til siste etappe; tempoetappen inn til Milano.

Det viste seg at Tom Domulain var den sterkeste i år. Vel fortjent løftet han den klassiske spiralformede, ærverdige premien over den rosa genseren. Vi unner ham den av hele vårt hjerte, og tar oss i å lure på hva han er bygget av. For en mann!

Vi er alle vinnere!

Når det er sagt så sitter vi nok alle igjen med følelsen av å være vinnere av Giro d`Italia 2017. Vi klarte det, vi gjennomførte, vi koste oss, og vi tenker nok alle sammen på alt annet vi kan klare – vi klarte jo dette! Time will show!

Film fra turen ser du her:

Hilsen fra Eric

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF