Forfatterarkiv: Catrine Olsen

Chin – Chin

Reisebrev fra turen ‘Italia på tvers’ i mai’17

Alltid gøy å høre våre deltakeres opplevelse av våre turer, denne gang er reisebrevet ført i pennen av Ronny Fyhn Hansen, vår reiseassistent – takk for hjelp, Ronny!!!

Chin – Chin…

Juu-veee! Juuu-vee! Hyllesten til den gamle mor fra Folignio gir gjenklang i den trange gaten i det jeg som siste mann ruller inn til dagens siste pause. Før jeg rekker å sette foten i bakken har Viggo, ved hjelp av et vokabular på totalt fire Italienske ord, en rosa trøye, og et par ankelsokker, klart å etablere en felles forståelse med den lokale lederen for Forza Juventus om at Gianluca Buffon er konge, Christiano Ronaldo en pauseklovn, og Champions League finalen en tur i parken.

Jeg er sist inn for å være sikker på at alle kommer frem. Frem til is og kaffe. Eller en Birra, om du vil. Fra bakverden har jeg sett den rosa slangen slynge seg gjennom det magiske landskapet. Mellom små byer trygt plassert på sin egen, uinntakelige høyde. Mellom vingårder med Dj’er som snurrer plater blant vinrankene. Mellom olivenlunder og innsjøer. Over torg, og gjennom trange brosteinsgater

Hårete legger, Amarone og sykling

Trygt plassert i halen på slangen har vi pratet om sykling. Om Italia. Om den neste bakken, og om den i går som vi umulig kunne klare. Som vi klarte. Om sokker, og hårete legger. Om karbon og Amarone. Om fotball og Jokke & Valentinerne. Fra halen har jeg sett ustø pessimister vokse til erfarne landeveissyklister. Som med et magedrag forlot halen og kjørte seg inn i front. Halla, folkens, er det her det er party?

Når bakkene blir lange og syra setter inn, har jeg lært meg hvem som trenger omsorg. Hvem som trenger motivasjon, eller en liten dytt i setet. En melding om hvor kort det er igjen til toppen, vel vitende om at korporal Woll (turleder Bjørn Tore Woll, red.anm) om få strakser kom til å tilby en alternativ sannhet. To kilometer som ble til tre. Om ikke annet så for å forvirre folk som er forbannet. Kjempeplan. Og sånn vet jeg også hvem som helst ser at jeg fordufter som dugg for solen. Det er av sine egne man skal ha det.

På høyden er alle høy

Og på toppen er alt glemt. På høyden er alle høy. Høy på mestring og høy på endorfiner. Det bruser i blodet. Var den ni kilometer og åtte prosent, den rakkeren? Og nå er det ned igjen. Ned til en fantastisk lunsj med en perlende vin. Faktisk verdenshistoriens fineste, artigste, perlende vin. Eller noe sånt. Og slangen bukter seg litt ekstra den første halvtimen etterpå, men det gjør ingenting. For vi har det ikke travelt. Her finnes ikke travelt.

Sykkelturen Italia på tvers - sett med en deltakers øyne

I den siste lille kneika før mållinja setter Barbro i en spontanjoik, og skyter fart inn i finalen. Og joik har større kraft enn krutt. Det skulle dessuten senere bli en forsøstring rundt joiken i Pesaros gater. Tre uker senere er det enda katter som er savnet i Pesaro…

Den magiske timen

Så er det den magiske timen, etter ankomsten på hotellet. Timen med refleksjon og velfortjent selvskryt. Latteren sitter aldri løsere enn denne timen. Og hvem vet hva kvelden bringer?

For vi har med vante fjellfolk. Folk som kan trylle frem et hemmelig lite rom fult av ypperlige Brunelloer bak resepsjonisten kontor.

Eller et bord du kan danse på i de små timer…

turleder pa bordet.MP4

Håper vi sees til neste år, Chin – Chin 😀

Hilsen BT og Ronny

 

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

På lag – med værgudene

Vår årlige Giro d’Italia-sykkeltur

Ca. 600 km og 11.000 høydemeter… på sykkel. Hvorfor gleder man seg til det?
Når det i tilegg også er ustabilt vær, regn og ruskete, og kanskje til og med snø.
For to år siden måtte de stenge veiene pga snø… Året før våknet vi til 15 cm nysnø og en kansellert etappe…

Med dette friskt i minne var spenningsnivået høyt da vi i årets Giro-gjeng nærmet oss de majestetiske alpene med sina karakteristiske fjell – Dolomittene!

Alle deltakerne var forberedt på alle typer sykkelvær. I bagasjen lå ullklær, regnbukser, lue og varme hansker, samt dunjakke. Vi var godt forberedt på det meste – ikke minst mentalt.

Drømmedager

Men hva var det som møtte oss i år???
Joda, ca. 25 grader, blå himmel og vindstille. Alltid godt med værgudene på sin side, og det hadde vi så til de grader denne gang! Gjennom hele uken syklet vi i kortkort, og bare nøt de helt fantastisk vakre omgivelsene som kun finnes i alpene og Dolomittene. Spektakulær utsikt, krevende stigninger, silende svette, sultne kropper og innimellom litt trøtte smil.
Rett og slett lykkelige mennesker som får brukt seg ordentlig og som definitivt får testet sine grenser for hva man orker og kan klare.

På kveldene var det ingen overdrivelse å si at middagene smakte himmelsk. Det ble servert alt som inngår i en italiensk middag, med antipasti, pasta, kjøtt og fisk, friske grønnsaker og store dessertbuffeèr. Ja, – også vin da 🙂

Opp og ned og opp og ned

Etter å selv ha kjent på stigningene til blant annet Passo Stelvio på 2.758 m, Passo Nigra, Passo Gardena, Passo Sella osv. osv. så blir det absolutt ikke mindre imponerende å se hva proffsyklistene presterer. Ikke bare går det enormt fort oppover, det går også sinnsykt fort nedover…. Er det mulig? En må jo bare bli imponert over hva rytterne presterer.

100-årsfest

I årets Giro d`Italia var det 100- års jubileum. En stor fest med spenning helt til siste etappe; tempoetappen inn til Milano.

Det viste seg at Tom Domulain var den sterkeste i år. Vel fortjent løftet han den klassiske spiralformede, ærverdige premien over den rosa genseren. Vi unner ham den av hele vårt hjerte, og tar oss i å lure på hva han er bygget av. For en mann!

Vi er alle vinnere!

Når det er sagt så sitter vi nok alle igjen med følelsen av å være vinnere av Giro d`Italia 2017. Vi klarte det, vi gjennomførte, vi koste oss, og vi tenker nok alle sammen på alt annet vi kan klare – vi klarte jo dette! Time will show!

Film fra turen ser du her:

Hilsen fra Eric

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Cinque Terre – et magisk sted!

Cinque Terre – et magisk sted!

Da var det dags igjen – sesongens første ordentlige høydepunkt. Du føler det allerede når du pakker bagen… Godt fottøy, behagelige klær for fottur, den lille komfortable ryggsekken, ekstra powerbank til telefonen, samt vindjakken. Da vet du at du skal til et sted hvor du trives, der du nyter, og hvor maten er fantastisk. Samtidig vet du at det faktisk egentlig ikke spiller noen rolle hvem du reiser sammen med. For alle som er med på turen blir dine venner underveis.
I hvertfall for noen dager 😀

Spenningen kjenner man allerede på bussen. De som er med for første gang gruer seg kanskje bittelitt . De lurer kanskje på om de er i god nok form til selve fotturen. Samtidig forstår de nå at de faktisk skal være med på et lite eventyr. De aller fleste har hørt om dette herlige stedet, samt sett vakre bilder derifra. Når vi forteller om stedet sier de fleste: “dit skal jeg en gang i livet!”
Nå er det altså dags for noen av oss – nå skal VI dit. Vi skal til Cinque Terre!

Cinque Terre er et magisk sted

Utsikten er upåklagelig

På veien ned til byen vi ska bo i – Monterosso – møtes vi av en utsikt som gir oss gåsehud. Vi ser alle de fem byene klamre seg fast i fjellsidene. De bratte fjellsidene som stuper ned i havet og stiene som binder byene sammen. Vi ser også båtene som går mellom byene, og noen av de mange tunnelene som toget suser i gjennom fra by til by. Noen tenker sikkert ”det var da deilig at det går tog mellom byene – om energien ikke strekker helt til”.

Monterosso møter oss med solskinn og god stemning. Vi rekker akkurat å sjekke inn på hotellet før det er dags for middag. Den hyggelige, lokale pizzeria’n helt ned på stranden har duket opp med skinke, salami og nybakt pizza-focaccia. For deretter å servere ekte italiensk pizza! Vi spiser oss mette og go’e, vel vitende om at vi kommer til å trenge energien til morgendagens vandring.

Dagen etter står vi klare rett etter frokost. Smilende og glade vandrer vi avgårde. Gjennom tunnelen som leder oss til stien langs klippene og inn i nasjonalparken Cinque Terre!

Tøff start

Trappene i starten av ruten, oppover fjellet, gjør nok sitt til at noen tenker at man kanskje skulle ha forberedt seg litt bedre før avgang. Men vi tar tiden til hjelp, og kommer oss alle opp og bortover, og det tar ikke lang tid før vi møtes av en helt fantastisk utsikt.
Vi koser oss hele veien frem til neste by, Vernazza. Der stopper vi for en is før vi igjen tar fatt på neste strekning. Den gir oss en kanskje enda mer spektakulær utsikt.

Påfyll

Noen timer senere setter vi oss til bords på restauranten Cecio. Nå skal det bli godt med mat! Her er det bare å ta for seg av antipasti, pestopasta, brød med olje, vin og vann…. Til vi blir ‘stappa fulle’ … igjen.

Da vi ankommer siste stopp hvor vi skal ta toget tilbake til hotellet, merkes det godt i bena at vi har vandret i mange timer. Siste påfyll av veske før vi setter oss på toget tilbake til Monterosso. Det som tok hele dagen til fots tar kun 10 min med tog… og glade er vi for det. For en herlig og aktiv dag!
Når vi møtes til middag, etter en deilig dusj, er det dags for neste gastronomiske opplevelse;  fisk og skalldyr. Ristorante Al Pozzo i gamlebyen serverer oss som vanlig et fantastisk måltid.

På denne måten fortsatte også de to neste dagene – med nye vandreturer, fantastisk natur, spennende matopplevelser og enda mer mosjon. En stor del av gjengen fikk også med seg Portofino, den verdskjente lille byen som ligger kun en kort togtur unna Cinque Terre.

Igjen, og igjen, og igjen…

På bussen tilbake til flyplassen tenkte nok flere med meg at dette er en plass man absolutt ønsker seg tilbake til. Ikke så rart at go’følelsen innfant seg allerede når jeg pakket bagen da. Det er bare å pakke den igjen, og igjen, og igjen…. 😀

Film fra turen ser du her:


Takk til alle som bidro til at vi hadde nok en flott tur til Cinque Terre – håper vi sees snart igjen!
Beste hilsen fra Eric

br>

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Mat- og vinkurs med stjernekokk

I skole hos italienske stjenekokken Paolo Teverini

En times kjøretur fra den Adriaterhavet, inn i landet og opp i fjellet, finner vi den lille byen Bagno di Romagna. Ikke langt herifra, i fjellene ovenfor denne byen, har elven Tibern sin opprinnelse. Elven som i alle tider har forsynt Roma med vann.
Bagno di Romagna er viden kjent for sine varme termalbad. Det sies at vannet her gir både kropp og sjel en helende og velgjørende effekt. Selveste Napoleon var en av de som gjerne tok et ekstra stopp her under sin storhetstid. I dag lokker disse termalbadene folk fra alle verdenshjørner.
Men det som byen kanskje er ENDA mer kjent for er stjernekokken Paolo Teverini. På det lille familiedrevne hotellet hans – Hotel Tosco Romagnolo – har han tre små restauranter. En av disse, Pret a’Porter, har hatt en stjerne i Guide Michelen i over 32 år!!
Stjernekokken Paolo Teverini

Selveste Teverini i egen vinkjeller! 

Under Paolo sine vinger

Dette er det andre året på rad hvor vi har vært så heldige å få ta med oss elever fra kokkelinjen på Crofholmen VGS og være under Paolo sine vinger i hele 5 dager! Paolo og hans sympatiske crew har begge ganger tatt oss i mot med åpne armer.
I deres kjøkken er det en herlig ro, fokus på respektive oppgaver, en hyggelig stemning og høy arbeidsmoral. Det er i alle fall det inntrykket vi sitter igjen med etter å ha gjestet kjøkkenet. Det føles som om vi er langt unna irettesetting, negativitet og stress.
I løpet av året er det mange unge kokker som får gjeste restauranten som en del av sin utdanning.
Man kjenner den litt spente stemningen den første dagen når elevene fra Croftholmen kommer inn i kjøkkenet. Mange er nervøse fordi de ikke kan Italiensk, noen føler seg heller ikke SÅ trygg på engelsk. Men akkurat sånn føler jo også våre nye italienske venner det. Noen språkfeil, litt latter, hyggelige smil og mange gode intensjoner senere går det som smurt – tross ulike språk.

Nye studieturer hver ettermiddag

Hver dag delte vi opp klassen i fire mindre grupper. En antipasti-, en primo-, en secondo- og en dessertgruppe. Det meste av det vi lagde ble så servert til lunsj. Neste dag byttet vi grupper slik at alle fikk prøve alle grupper.
Etter en god lunsj benyttet vi hver ettermiddag til diverse studiebesøk. Vi var blant annet på vingården Cantina Nespoli. Et flott sted med mange herlige viner. Ikke minst vinen som ble produsert av de lokale druene – som kun finnes i akkurat dette området.
Selvfølgelig var Sangiovese den mest populære druen også i dette området. Spennende å få lov til å teste ut Nespolis vin på stedet der den faktisk produseres.
En annen ettermiddag reiste vi opp i fjellene for å besøke Caseficio Casella. En bitteliten lokal osteprodusent. Gården ligger vidunderlig til, som hentet fra ‘Sound of music’, der kuene går fritt rundt i fjellene og koser seg… Osten smaker selvfølgelig der etter – himmelsk! Etterspørselen etter denne osten har faktisk blitt så stor at de ser seg nødt til å bygge ut. Herlig vertskap med masse lidenskap for sine oster.
Den siste ettermiddagen fortsatte vi litt lengre opp i dalen, over grensen til Toscana, til en liten familiegård. Dette er kanskje den minste salamiprodusenten vi noensinne har besøkt. MEN, desto bedre… Grisene går fritt rundt på store områder – godt passet på av ulvehundene. For det er nemlig mye ulv i området.
På denne gården er det altså fire personer som alle lever av å produsere og selge den beste salamien og skinken du noensinne kan tenke deg. Aldri tidligere har uttrykket ”laget av kjærlighet” kommet mer til sin rett. Denne ettermiddagen fikk vi altså bekreftet at noen av de beste salamiene kommer fra Toscana.

Finansiert turen selv

Det ble noen spennende dager. Mange inntrykk, mye ny kunnskap, nye venner og MYE god mat! Vi håper at disse dagene har gitt masse ny inspirasjon for klassen på Croftholmen VGS Bamble. Alle disse håpefulle som skal ut og fly på egenhånd så snart denne terminen er over.
Elevene har gjennom sin elevbedrift samlet inn penger for å finansiere turen på egenhånd, med god støtte fra lærerne. Et fantastisk initiativ av skolen og en glimrende mulighet for elevene å få se, lære og kjenne på hvordan det er å jobbe i den gastronomiske verden.
Snart blir vi servert av kommende generasjon… Vi kan bare begynne å glede oss!
Film fra turen ser du her:

Masse lykke til videre!
Hilsen fra
Expa v/Eric
www.pdf24.org    Send artikkel som PDF