Kategoriarkiv: Expa-info

Sykkelferie i Côte d’Azur og Provence

Sykkelferie i Côte d’Azur og Provence

Det er viktig å ta vare på gode tradisjoner. Kolbotn Sykkelklubb har som tradisjon å reise på sykkeltur sammen annet hvert år. Det har blitt turer til Dolomittene, Alpene og Pyreneene hvor store sykkelopplevelser har stått i sentrum. Denne gangen var det Côte d’Azur og Provence som skulle få besøk av de spreke syklistene fra Kolbotn.

Vi starter turen i Nice ved det blå og solrike middelhavet. Côte d’Azur, eller Rivieraen om du vil, er et ettertraktet feriested som byr på sykling av ypperste klasse.
Etter å ha erobret de lokale godbitene av noen sykkelruter setter vi kursen vestover, via Gorges du Verdon, små idylliske landsbyer, vingårder og de frodige åsene i Provence, hvor målet er Mont Ventoux. Dette ikoniske fjellet kjent fra Tour de France er på mange syklister sin topp ‘to do-liste’, på grunn av fjellets sykkelhistorie og majestetiske beliggenhet.

Dag 1: Reisedag og Col de Vence

Knallblå himmel og sol møtte oss ved ankomst Nice. Vi bor i utkanten av Saint-Paul-de-Vence som er en liten åslandsby med nydelig panoramautsikt over den franske Riveraen. Her har vi kort vei til Col de Vence som er mest kjent fra Ironman Nice og sykkelrittet Paris-Nice.
Området vi skal sykle i er i hjertet av Alpes-Maritimes, og bærer preg av at det ligger mellom Alpene og Middelhavet. Naturen er variert og spektakulær. Her finner du alt fra skisenter til vakre badestrender.
For oss syklister er området perfekt i forhold til mange rolige veier i varmt klima, med mulighet for kaffestopp i de mange små landsbyene som ligger i fjellsidene.

Vi sykler fra hotellet og går nesten umiddelbart inn i Col de Vence hvor vi skal opp 10 km til 962 moh. På vei til toppen har vi fantastisk utsikt mot Middelhavet, og selv om vi er ivrige på å komme oss raskt opp må vi ta oss selv i å stoppe for å nyte utsikten. Vel over toppen når vi byen Coursegoules og etterhvert Gréolières hvor vi tar en kaffestopp i solveggen.

På vei ned igjen til hotellet får vi med oss en morsom nedkjøring gjennom de mange dalførene. Her ligger det mange små skjulte skatter av noen naturopplevelser, en av de er fossefallet Saut du Loupi nærheten av Gourdon. Første dag har gitt oss en oppvarming og smakebit på hva vi kan vente oss for resten av uka.

Dag 2: Col d’Èze og Col de Madone

Tour de France har sin Grand Départ fra Nice i 2020. De to første etappene starter i Nice og vil besøke blant annet Col d’Eze og Col de Turini. Col d’Èze er en gjenganger i Tour de France og Paris-Nice.
Col de Madone er kanskje den mest kjente bakken i Côte d’Azur selv om den sjelden eller aldri er med i sykkelritt. Cowboyen Lance Armstrong testet formen her på sine utallige treningsturer. «Madone» er blitt et av de sterkeste merkevarene i sykkel etter at Trek lanserte sin toppmodell med dette navnet i 2003.

For oss starter turen langs Promenade des Anglais inn til Nice sentrum. Det blir tidlig kaffestopp på Cafe du Cycliste-butikken som ligger ved havnen, før vi fortsetter på den øvre veien Grande Corniche hvor klatringen opp til Col d’Èze starter ganske så umiddelbart. Også her er utsikten formidabel med korte avstander fra hav til fjell.
Vi slipper oss gradvis ned mot kysten igjen og ned til den pittoreske byen Menton ved grensen mot Italia. Her starter klatringen opp Col de Madone. Varmen slår godt i fra seg selv i midten av September, men dette er en flott tid å reise hit på. Det er utenfor høysesong noe som betyr betydelig mindre turister og trafikk.

Etter å ha passert flere vakre landsbyer som Eze og Sainte-Agnes, unner vi oss en lengre lunsjstopp i Peille. Med magen full av pannekakepizza (Pizza Crepe) tar vi oss over mindre kjente Cols som Col de Châteauneuf samt Aspremont som Tour de France skal over 3 ganger på den første etappen i 2020. En lang og innholdsrik dag på sykkelsetet belønnes med en kald øl på hotellet.

Expa Travel - Your Journey

Dag 3: Monaco

Værgudene bestemte seg for å vise seg fra sin dårlige side denne dagen. Alle dystre YR-spådommer slo inn og regnet bøttet ned hele dagen. Mens noen tok en hviledag, bestemte andre seg for å ta en kortere sykkeltur enn planlagt. Vi hadde lyst til å besøke Monaco og denne gangen tok vi Basse Corniche ut av Nice nede langs kysten forbi glamorøse strender og hoteller.

Selv i regnvær var dette en flott tur. Basse Corniche er vel den av de tre veiene ut av Nice østover som har mest trafikk. I tillegg oppleves det relativt kaotisk å sykle i fyrstedømmet Monaco, med alle veier og tuneller i verdens nest minste land målt i areal. Stas var det likevel å sykle gjennom tunnelen hvor Formel 1-løpet kjøres, og så ta en sving oppom fasjonable Casino de Monte-Carlo. Monaco huser mange sykkelproffer og utgjør et perfekt utgangspunkt for skattefrie og som oftest solrike sykkelturer i området.

Dag 4: Col de Braus og Col de Turini

Dette er en dag mange av oss hadde gledet oss til, og det med god grunn. Dagens tur er noe av den beste syklingen området har å by på. Når man i tillegg våkner opp til knallblå himmel og sol, så skjønner man at dette vil bli en bra dag.

Hovedmålet for dagen er Col de Turini med 24km sammenhengende klatring og 1250 høydemeter. Både Col de Braus og Col de Turini har vært med i Tour de France, men de og spesielt sistnevnte, er kanskje mest kjent fra Rally Monte Carlo. Top Gear kåret bakken blant sine topp 10 veier å kjøre.
Området ligger nær grensen til Italia, og har opplevd sin del av krig og konflikter noe som kan forklare det Italiensk-klingende navnet Turini. Toppen kan klatres fra tre forskjellige sider, hvor den vi skal opp er de fleste sin favoritt. Col de Braus er mest kjent for sin seksjon med serpentinsvinger bygget i trappeformasjon.

Vi starter vår dag på sykkelen med å ta Moyenne Corniche (midtre vei) ut av Nice. Denne veien tar oss i behagelige stigningsprosenter og nydelig utsikt mot byen Eze, forbi Monaco og opp til sjarmerende Peille.
Etter en nedkjøring mot L’ Escarène starter vi klatringen opp Col de Braus fra sør-vest, dette er den mest klassiske retningen og gir oss 10 km med 6% i snitt.
Etter en flott nedkjøring når vi byen Sospel hvor vi spiser lunsj. Greit å ha noe å gå på når vi nå skal ta fatt på Col de Turini.

Det er alltid vanskelig å plukke ut og sammenligne høydepunkter på en slik tur, men Col de Turini er definitvt høyt på listen. Denne bakken må bare oppleves! Spesielt er partiet med alle serpentinersvingene opp/ned mot Lucéram rett og slett fantastisk.
Etter en dag med mange høydemeter er vi glad for at det er nesten 60 km med nedover/flatt tilbake til hotellet.

Bli med Expa Travel på sykkeltur i Frankrike

Dag 5: Nice – Mazan

Etter en tidlig frokost sjekker vi ut av hotellet og pakker følgebilen når vi nå skal forflytte oss til ny lokasjon. Det gjør vi ved å sykle fra Nice vestover mot Provence og Mont Ventoux. Det blir en lang dag på sykkelsetet, hvor vi skal gjennom mektig variert natur og noen av Frankrikes flotteste nasjonalparker.

Vi starter dagen på tøffest mulig måte med å klatre oss opp i Alpes-Maritimes, denne gangen Col de l’Ecre via Guordon.
Vi tar en siste farvel med utsikten mot middelhavet og legger oss alle på hjulet til temposterke Kjell Magnus – som i god driv trekker Kolbotn-toget stadig nærmere dagens mål: byen Mazan. Heldigvis har vi følgebil denne dagen og det gjør godt med cola og baguett-stopp underveis i varmen. Expa Travels Anna Lena og Nicolas ordner som vanlig opp og hjelper oss på best mulig måte.

Vi er nå i hjertet av Verdon nasjonalpark med røffe klipper, spektakulære dalfører og turkise innsjøer. Fantastisk vakkert!
Gorges du Verdon går for å være noe av det flotteste Frankrike har å by på og kalles ofte Europas Grand Canyon. Området rundt Georges du Verdon er et aktivitetsparadis, med aktiviteter som klatring, juving, rafting og paragliding. I tillegg er det mange flotte turstier og sykkelveier.
Den turkise elven Verdon har gjennom millioner av år gravd en dyp kløft mellom de røffe kalksteinsklippene som ruver flere hundre meter over dalføret. Den mest fotograferte delen av kløften er der elven munner ut i den menneskeskapte innsjøen Lac de-Sainte-Croix. Vi stopper her for å fylle på med vann og næring.

Sykkelferie i Côte d’Azur og Provence

Vi må videre, og etter å ha passert gjennom Gorges du Verdon hvor veiene klamrer seg til fjellsidene ser vi nå en endring i terrenget og naturen når vi nå beveger oss inn i Luberon-området.
Parc Naturel Regional du Luberon er et frodig landbruksområde og regionalparkens vakre landsbyer er kjent langt utover Frankrikes landegrenser. Kjente landsbyer er blant annet Gordes, Roussillon, Bonnieux, Menèrbes, Lourmarin. Dette er nok det de fleste forbinder med Provence, med røde valmueenger, lilla lavendelåkere, grønne vinranker og blå himmel. Her skal vi bo og når vi etter en lang dag nærmer oss Mazan ser vi Mont Ventoux vente på oss i det fjerne…

Dag 6: Mont Ventoux

Vi er kommet frem til dagen mange har ventet på. Vi skal teste oss opp Mont Ventoux!
Mont Ventoux er blant de aller største klassikere innenfor sykling, og har samme status om Galibier og Tourmalet. Med sine 1911 moh ruver det godt i terrenget og har fått navnet «Giganten i Provence».

Vi starter dagen fra vårt flotte hotel Château de Mazan. Vi er utrolig heldig med været denne dagen. Mont Ventoux betyr «vindfullt fjell» og er svært ofte utsatt for storm. Denne dagen er det derimot perfekte sykkelforhold, varmt men ikke for varmt og helt vindstille.

Vi får en kort oppvarming på 10 km før vi når Bedoin hvor klatringen opp til Mont Ventoux starter. Mont Ventoux har HC-status og gir oss 21,4 km med 7,6% i snitt.
I starten sykler vi i åpent jordbruksområde med litt snillere stigningsprosent hvor vi ser toppen i det fjerne. Etterhvert blir det brattere med mer vegetasjon og skog, hvor stigningsprosenten når sitt maksimale på 12% og lange seksjoner på 9%.
Med 6 km igjen til toppen åpner det seg mer opp og man kommer til Chalet Raynard. Herfra og opp er også den beste utsikten på en klar dag som denne. Mengder med kalkstein gjør at det hele minner om et månelandskap.
Vi passerer Tom Simpsons minnesmerke når det er 1 km igjen.

Fakta om Mont Ventoux

Mont Ventoux har vært med i Tour de France 16 ganger siden 1951 og kanskje finner vi den på programmet i 2020 også? Mont Ventoux har vært bakteppet for mange dramatiske hendelser i Tour de France. Den Engelske syklisten Tom Simpson døde her i 1967 etter en mix av utmattelse, overoppheting, amfetamin og alkohol. I 2016 ble etappen til Mont Ventoux forkortet med 6 km dagen før, etter et værvarsel om ekstrem vind på toppen. Etappen endte da ved Chalet Reynard på 1435 meter og vi husker veldig godt bildene av Chris Froom som løper opp bakken etter en krasj med motorsykkel som kjørte inn i mengden med publikum.

Det er mye folk her i dag også, for å oppleve, erobre og mestre. Hver enkelt syklist finner sin egen rytme og tempo til det særegne observasjonstårnet på toppen. Caféen på toppen byr på en fortjent is og kaffe.
En klassiker til kan krysses av på bucketlisten for Kolbotn-gjengen på en dag som neppe kunne vært bedre. Dagen toppes av med avslapping rundt bassenget og en fantastisk middag på en lokal restaurant som serverte provencalsk Mont Ventoux-lam. Bon appetit!

Dag 7: Mazan – Aix-en-Provence og hjemreise

Det er på tide å sette kursen hjemover etter en uke som har gått fort.
Dagens rute viser frem Provence på sitt beste og mest klassiske. Tour de France har besøkt Luberon-området og Aix-en-Provence en rekke ganger. Aix-en-Provence, som ble grunnlagt i år 122 f.kr, er også vertssted for Ironman-sirkuset med en 70.3 i slutten av mai måned. De små og lite trafikkerte veiene, de landlige omgivelsene og den koselige atmosfæren gir oss en behagelig og minnerik avslutning på turen.

Det er en meget fornøyd gjeng som setter seg på flyet hjem og vi har i tradisjons tro allerede startet på diskusjonene om hvor turen går i 2021.

Film fra turen ser du her:

Team Expa v/Jens Peter

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Kombinert-tur i Abruzzo

På sykkel og til fots – fra fjell til sjø

Det første som slo oss da vi landet i Roma var middelhavsvarmen. Den hadde virkelig slått inn! Ikke at det bekymret oss, men her var det virkelig sommer – ingen tvil om det!

Etter å ha hentet bagasjen satte vi umiddelbart kursen mot Appenninene, denne unike fjellkjeden med topper opp til 3000 moh. I denne fjellkjeden finner vi den lille middelalderbyen Scanno og vårt bosted hotell Mille Pini. Det er dags for kombinert fottur og sykkeltur i Italia !

Fottur i Abruzzo

Vi starter med en fottur

Veien opp mot hotellet føltes nesten dramatisk, med høye fjellsider på begge sider av dalen. Humøret og spenningen steg jo høyere vi kom – kjempeflott sted å bo!
Etter ankomst var det tid til egne oppdagelser i Scanno, og det tok ikke lang tid før gruppen samlet seg i den lokale baren. Vi ble godt kjent med bareieren – og lærte oss fort å sette pris på lokal, kald øl i varmen.

Etter en herlig middag og en god natts søvn våknet vi til knallblå himmel, 35 grader og sol! En smilende fjellguide stod klar i resepsjonen, og på en brilliant måte guidet han oss gjennom storslått natur i nasjonal ‘Parco Nazionale d’Abruzzo Lazio e Molise‘ – med den ene historien etter den andre. Vi lurer fremdeles på om alle virkelig var sanne…..! 😀

Fottur og sykkeltur i Italia

Vi fikk kjørt oss ordentlig i både varmen og stigningene, vel vitende om at belønningen skulle komme i form av en strålende utsikt, men også med en fantastisk piknik på den lille fjellhytten som var dagens mål. Her fikk vi servert oster, skinke, salami, brød og olivenolje i skjønn forening. Og vann, masse vann! Jammen kom det ikke en 5 liters dunk med lokal vin på bordet også – og jammen ble den tom i løpet av lunsjen…. Det er tross alt viktig å drikke mye når det er såpass varmt…
Med god mat og drikke innabords, og med godt humør, kom vi oss tilbake til byen etterhvert. Tross en overdådig piknik i høyden var også hotellets middag et høydepunkt. Og det var sengen også…

Fjellsko byttes ut mot sykkelsko

Dagen etter ventet det et nytt eventyr på oss allerede ved soloppgang. Fjellskoene skulle nå byttes ut med sykkelsko. Heldigvis var de første 25 kilometerne nedover, med en magisk natur hvor enn en så. Så ble nedoverbakker etterhvert byttet ut med oppoverbakker, og også denne dagen kjente vi på varmen da vi på flotte fullkarbon racersykler tok oss oppover fjellet på herlige sykkelveier. Det var nok en og annen som lurte på hva i all verden de hadde begitt seg ut på når oppoverbakken aldri virket å ta slutt. MEN hvilken opplevelse det var når vi alle glade og fornøyde – med mestringsfølelsen på topp – samlet oss på toppen, klare for lunsj. Og hvilken utsikt!!! Her fikk vi panoramautsikt over nasjonalparkene ‘Parco Nazionale di Abruzzo’ og ‘Parco Majella’. Verdt hver eneste dråpe svette og hver eneste tråkk på pedalene!!!

Sykkeltur i Italia

Med magen full av mat og selvtilliten på topp trillet vi deretter nedover mot neste by og overnattingssted – Caramanico Terme. En koselig by med naturlige termalbad, hvor også helgenen San Bartolomeo kommer fra – eremitten som levde i over 15 år i en liten grotte i fjellene ovenfor byen. Med sine heelende evner ble han så populær at han også ble gjort til pave. Etter et besøk i grotten hans gikk vi inn i Parco Majella – en unik nasjonalpark hvor det kreves tillatelse for å vandre. Her har naturen fått utvikle seg helt uten påvirkning av mennesker – vi fikk faktisk følelsen av å være på oppdagelsesferd. Idyllen var på topp da vi passerte over en fossende elv på en litt usikker gammel trebro – før vi på den andre siden sørget for påfyll av mat og drikke. Det iskalde, klare vannet var en velsignelse for både kropp og sjel. Deretter tok vi oss videre tilbake til byen langs stier fra svunnen tid. Her i fjellene gjemte nemlig de lokale bøndene både korn og dyr da kongens menn kom for å kreve sin skatt…..

Stranden neste!

Den fjerde dagen hadde vi blitt lovet at vi skulle nå Adriaterhavskysten. Vi tok syklene fatt og startet med godt mot. De skikkelig høye fjelltoppene forsvant bak oss, og det grønne bølgende landskapet tok over. Det gikk litt nedover, litt oppover, litt nedover igjen – og sånn holdet det på en stund. Mellom bakkene suste vi gjennom små, hyggelige middelalderbyer hvor det virket som om tiden hadde stått stille lenge. Det fine med Italia er at det, uansett by, alltid finnes en ‘gelateria’ – altså en lokal isbar. Og DET krever en obligatorisk stopp. Og er det noe italienerne kan så er det iskrem – herlig!!!!

Sykkeltur i Abruzzo, Italia

Etterhvert som sivilisasjonen nærmet seg møtte vi også litt flere biler langs veiene. Dette taklet vi bra. Ved lunsjtider stoppet vi på en fantastisk restaurant som serverte turens kanskje beste lunsj – rett ved bassengkanten. Her nøt vi både mat, egen innsats og skyggen.

De siste 25 kilometerne gikk som en lek. Det hele ble kronet med at vi syklet helt ut på en molo i Adriaterhavet, satte i fra oss syklene og kastet oss ut i bølgene. What a feeling! Vi hadde nådd målet – vi hadde kommet frem til Adriaterhavet!

Som et eventyr

De resterende dagene nøt vi med litt kortere turer langs kysten. Spennende middager på lokale restauranter, blant annet på en trabocchi, en pizzeria og en ”hull i veggen”-restaurant. Hele tiden med utsikt over havet foran oss og de høye fjellene bak oss.

En opplevelsesrik tur med minner som forhåpentligvis kommer til å sitte i lenge. Det gjør noe med en når man, sammen med andre, er med på dette som vi beskriver som et eventyr. For hva annet kan man kalle dette?!?!?!

Vi i Team Expa bøyer oss i støvet og er utrolig takknemlig for at vi får vise dere denne siden av Italia. Og hvilken gruppe, hvilken gjeng å ha med på tur – vi ses igjen!

Og film fra turen ser du her:

God sommer!

Hilsen fra Eric, Team Expa

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Chin – Chin

Reisebrev fra turen ‘Italia på tvers’ i mai’17

Alltid gøy å høre våre deltakeres opplevelse av våre turer, denne gang er reisebrevet ført i pennen av Ronny Fyhn Hansen, vår reiseassistent – takk for hjelp, Ronny!!!

Chin – Chin…

Juu-veee! Juuu-vee! Hyllesten til den gamle mor fra Folignio gir gjenklang i den trange gaten i det jeg som siste mann ruller inn til dagens siste pause. Før jeg rekker å sette foten i bakken har Viggo, ved hjelp av et vokabular på totalt fire Italienske ord, en rosa trøye, og et par ankelsokker, klart å etablere en felles forståelse med den lokale lederen for Forza Juventus om at Gianluca Buffon er konge, Christiano Ronaldo en pauseklovn, og Champions League finalen en tur i parken.

Jeg er sist inn for å være sikker på at alle kommer frem. Frem til is og kaffe. Eller en Birra, om du vil. Fra bakverden har jeg sett den rosa slangen slynge seg gjennom det magiske landskapet. Mellom små byer trygt plassert på sin egen, uinntakelige høyde. Mellom vingårder med Dj’er som snurrer plater blant vinrankene. Mellom olivenlunder og innsjøer. Over torg, og gjennom trange brosteinsgater

Hårete legger, Amarone og sykling

Trygt plassert i halen på slangen har vi pratet om sykling. Om Italia. Om den neste bakken, og om den i går som vi umulig kunne klare. Som vi klarte. Om sokker, og hårete legger. Om karbon og Amarone. Om fotball og Jokke & Valentinerne. Fra halen har jeg sett ustø pessimister vokse til erfarne landeveissyklister. Som med et magedrag forlot halen og kjørte seg inn i front. Halla, folkens, er det her det er party?

Når bakkene blir lange og syra setter inn, har jeg lært meg hvem som trenger omsorg. Hvem som trenger motivasjon, eller en liten dytt i setet. En melding om hvor kort det er igjen til toppen, vel vitende om at korporal Woll (turleder Bjørn Tore Woll, red.anm) om få strakser kom til å tilby en alternativ sannhet. To kilometer som ble til tre. Om ikke annet så for å forvirre folk som er forbannet. Kjempeplan. Og sånn vet jeg også hvem som helst ser at jeg fordufter som dugg for solen. Det er av sine egne man skal ha det.

På høyden er alle høy

Og på toppen er alt glemt. På høyden er alle høy. Høy på mestring og høy på endorfiner. Det bruser i blodet. Var den ni kilometer og åtte prosent, den rakkeren? Og nå er det ned igjen. Ned til en fantastisk lunsj med en perlende vin. Faktisk verdenshistoriens fineste, artigste, perlende vin. Eller noe sånt. Og slangen bukter seg litt ekstra den første halvtimen etterpå, men det gjør ingenting. For vi har det ikke travelt. Her finnes ikke travelt.

Sykkelturen Italia på tvers - sett med en deltakers øyne

I den siste lille kneika før mållinja setter Barbro i en spontanjoik, og skyter fart inn i finalen. Og joik har større kraft enn krutt. Det skulle dessuten senere bli en forsøstring rundt joiken i Pesaros gater. Tre uker senere er det enda katter som er savnet i Pesaro…

Den magiske timen

Så er det den magiske timen, etter ankomsten på hotellet. Timen med refleksjon og velfortjent selvskryt. Latteren sitter aldri løsere enn denne timen. Og hvem vet hva kvelden bringer?

For vi har med vante fjellfolk. Folk som kan trylle frem et hemmelig lite rom fult av ypperlige Brunelloer bak resepsjonisten kontor.

Eller et bord du kan danse på i de små timer…

turleder pa bordet.MP4

Håper vi sees til neste år, Chin – Chin 😀

Hilsen BT og Ronny

 

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Pudderparadis

Pudderparadis i Japan!

Sesong 2017 startet med en utrolig spennende tur; vi arrangerte Norges Offisersforbunds årlige puddertur! En herlig gjeng NOF’ere var klare for pudderfest og satte skituppene mot Japan i slutten januar.
Målet for turen var Niseko, noen timer unna det kanskje mer kjente stedet Sapporo.
Niseko er Japans beste skisted, og de får enorme mengder med snø hver vinter. Et sant puddermekka med andre ord.

Pudderparadis i Japan

Markus fra NOF har oppsummert turen slik:

“Vel innlosjert hos det hyggelige vertskapet på Annupuri Lodge med kun få meter fra nærmeste skiheis, startet et sant skieventyr. Grand Hirafu, Hanazono, Niseko Village and An’nupuri er skiområdene som utgjør Niseko. Mye god løssnøkjøring, både i skogen og høyere opp.
På Annupuri Lodge var det en dedikert gruppe skikjørere som var samlet. I løpet av dagene i Japan fikk vi et fantastisk samhold – latter og glede var det i stort mangfold. Det er jo ofte sånn det blir når man får gode opplevelser sammen, selv om de av og til ble satt på prøve i en kultur som er helt annerledes enn det vi er vant med i fra Norge.

Foruten heisbasert offpistkjøring var gruppen også på tur med feller. Målet for turen var toppen av den utdødde vulkan Mount Niseko. Nedkjøringen kommer det til å gå gjetord om i mange år. Ord som fantastisk, amazing og utrolig gikk sin seiersgang. Det er gjerne slik det blir når man får oppleve slike dager med fantastiske mengder med lett puddersnø.

Japan ble et sant eventyr som kommer til å sitte i lenge. Flere eventyr blir det, det gjør ofte det. Planer for neste års tur er allerede på tegnebrettet.”

Flere bilder fra turen ser du her:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Reisebrev fra Marche

På to hjul fra by til by i bølgende landskap

17 september, på bursdagen til selveste Rodolfo Massi, landet en spent gjeng i Bologna, Italia. Det første som møtte oss var to lekre Lamborghinier, men der var det ikke plass til alle så det ble buss på oss 🙂
Etter to timer på buss gikk vi inn for landing i Urbino og hotell Dei Duches. En litt engstelig forsamling var redd for å ikke rekke middagen, det var det første møte med litt ‘slækk’ i tidsangivingen. ’Det går så bra’ ble mottoet… og tid for middag og sykkeljustering ble bare forandret. Ferie er ferie! Ha kontroll på en dag av gangen og sørg for å møte til avtalt tid hver morgen og til middag kl. 20:00 var stort sett kravet. En slik tilnærming ble godt mottatt.

bilde-5

Tøff start

Søndag morgen ved ni-tiden stod Rodolfo, Eduardo og Domenico klare for å tilpasse de lekre syklene til hver og en av oss. Skyene hadde trukket seg sammen og under frokosten begynte det å regne, men så snart vi begynte å ”pedalare” forsvant skyene og solen brøt igjennom. Solguden var på vårt lag!

Starten av dagens etappe var brå, med både bratte nedover- og oppoverbakker der vi utforsket sentrum av Urbino med sin kunst og arkitektur. Så bar det av gårde på de små ikke-trafikkerte veier på tur til Borgo Monte Maggiore. Så skjer det ulykksalige.. Anne, med Mona rett bak, treffer et hull i asfalten – og før hun rekker å tenke blir hun kastet over styret. Mona klarer en fantastisk unnamanøver og unngår å velte. Eva-Lill og Tina kommer raskt til og får stabilisert Anne til vi får ordnet med ambulanse tilbake til Urbino. Annes venninne Hilde blir med og sikrer at Anne får all støtte og hjelp som kan gis på sykehuset. Resten av gruppen er sendt til felles oppsamlingssted. Alle får den informasjon som er tilgjengelig, og vi sykler rett til lunsj. Det var en hard start for alle. Men uhell kan jo dessverre skje, og Anne var klar på at gruppen måtte fortsette og nyte oppholdet i Italia. Både hun og Hilde var tidlig ute med å proklamere at de begge skal være med på neste års tur – for noen damer!

Så ble det ute-lunsj etter en noe bratt bakke i Reforzate på restaurant: La Piadina. Lunsjen til ”crewet” ble brukt til å konstatere at hengeren på følgebilen også hadde hatt et lite uhell, og det ble raskt fikset logistikkløsninger så alle fikk bagasjen sin ved hotellet. Alle ble innlosjert i unike og spesielle rom og vi fikk en super middag med bla hare… eller var det kanin…? 🙂

Italiensk på norsk 😀

Etter neste dags italienskleksjon, hvor instruktøren fikk gode råd på uttalelse fra både deltakere og Domenico, var alle klar for en ny dag i to puljer. I det vi tar fram syklene kommer sola (y). Vi setter kurs mot mange små byer og borger som tegner seg i silhuett mot himmelen. Etter kaffestopp med deilig hjemmelaget italiensk is i Corinalodo, ser alle destinasjonen for lunsj; restaurant Langelina. Her har det vært bryllup dagen før, og vi blir møtt av et hav av sløyfer mot inngangen.
Etter lunsjen får alle mulighet til å slappe av ved bassengkanten med utsikt mot Corinaldo. Noen bader og andre benytter muligheten til å slikke litt sol.
Så bærer det videre til Moio di Maiolati Spontini. En flott tur med god asfalt, og ved ankomst på Hotel la Torre blir det samling ute med litt lokalt øl og god stemning før middag.

bilde-38

Opp, opp, oppoverbakke

Neste dag skinner solen, vi skal til Recanati. Turen går gjennom et fantastisk landskap og vi ser til og med solcelle ”åkrer”. Vi stopper for kaffe i Filantrano, og etter at alle har fått nydelig italiensk ”gelato” så fester alle blikket på dagens underholdning, ”the dancing man”.
Turen frem til lunsj går greit, vi når Montefano og restaurant Giardini da Bora. Noen har vært litt raske og syklet forbi, men vi får hentet de inn. Stein har fått behov for en ”restart”. Trøffelpasta og Bruschetta får være, han skal bare inn å fikses så er han klar igjen. Vi andre undres over at det går an å spise så mye… 🙂

“Merkelig i grunnen at alle destinasjoner og byer er, nettopp,… oppe på åsen.”
-Bjørn Tore Woll, reiseleder Marche Rundt-

Etter en super tur i det svakt bølgende landskapet ser vi Recanati oppe på åsen. Merkelig i grunnen at alle destinasjoner og byer er, nettopp,… oppe på åsen. Vi avsluttet dagens tur med en ’opp opp oppoverbakke’ og landet inne på piazzaen. Vi ble innlosjert midt i sentrum. Recanati ble av flere utforsket ut i de sene nattetimer.

Bursdagsfeiring

Neste dag var alle klar og vi satte kursen mot turens antatt hardeste etappe mot Montelparo.
Vi sykler så langt øyet kan se; på hver topp små idylliske byer med slott og borger i silhuett mot himmelen. ‘Fantastisk’, ropes det fra syklistene! Det er opp, opp, opp og ned, ned, ned og veldig lite bort, bort. Vi kommer i samlet tropp inn til Magliano di Tenna for lunsj på Ristorante ”Da Benito”. Det regner i lunsjen og vi utsetter avmarsj med 15 minutter – og vips så er sola der :-). Dette får vi til!

Turen videre til Montelparo, som på forhånd var forventet å bli den hardeste etappen, ble en av de beste etappene. Tidlig ettermiddag ruller vi opp og inn på hotel Ginestra med sin fantastiske utsikt. Her var vi nesten på toppen av toppene i Marche. Langbord ble etablert i hagen, og inntak av kald forfriskning ble prioritert foran innsjekk.
På kvelden ble Oluf feiret med bursdagssang og hele 60-70 av italienerne ved nabobordene stemte i. Det ble en magisk aften!

Syklister blir til strandløver

Nest siste dag skulle vi av gårde til Ascoli Piceno. Det ble en virkelig brå start oppover. En enklere lunsj ble inntatt etter omvisning og orientering på olivenoljefabrikken Oleificio Fratoni. Så var det flatt inn til Ascoli Piceno. Fin sykkelsti inn til Piazzaen, David var snar å komme i kontakt med lokalbefolkningen og det ble ropt… si… ”Complimenti bella signorina”.
Hotel Palazzo Guiderrocchi hadde en utsikt over byen som vi sent vil glemme. Noen handlet og noen jogget, og atter andre inntok forfriskninger. Etter middagen var det mange som tok en inspeksjon av nattelivet. Sen start dagen etter var kjærkommen…

Så var det dags for siste sykkeldag. Vi hadde en fin start med mange kilometer flatmark hvor gruppen virkelig holdt høy fart. På toppen av bakken smakte det med sol og kirsebær- & lakris-is. Derifra var det bare kos fram til Acquaviva Picena og restaurant La Paesana. Nok en gang mye mat, og gode og mette bar det bortover og nedover til stranden og videre til Grottamare. Her ble syklistene fort strandløver og slikket sol. Alle måtte ta farvel med syklene og ..det gikk bra :-).
Middagen på kvelden var en av de beste og mest dekorative på turen.
Bussturen tilbake til Marconi Airport gikk som en drøm, og en ukes sykling i noe krevende terreng var vel gjennomført.

Film fra turen kan du se her:

Vi møtes igjen – i Abruzzo

Kort oppsummert kan vi vel trygt si at Marche er en tur med mye opp, opp, oppoverbakker og mye ned, ned, nedoverbakker…. 🙂 Samt med masse flott og frodig landskap med nydelig arkitektur.
Ny tur ble ønsket av gjengen, og vi har landet på ny tur 06. – 13. september 2017 – denne gang i regionen Abruzzo.
Takk for turen, gleder meg til vi sees neste år!

Hilsen fra Expa v/Bjørn Tore

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF