Kategoriarkiv: Expa-info

Kombinert-tur i Abruzzo

På sykkel og til fots – fra fjell til sjø

Det første som slo oss da vi landet i Roma var middelhavsvarmen. Den hadde virkelig slått inn! Ikke at det bekymret oss, men her var det virkelig sommer – ingen tvil om det!

Etter å ha hentet bagasjen satte vi umiddelbart kursen mot Appenninene, denne unike fjellkjeden med topper opp til 3000 moh. I denne fjellkjeden finner vi den lille middelalderbyen Scanno og vårt bosted hotell Mille Pini. Det er dags for kombinert fottur og sykkeltur i Italia !

Fottur i Abruzzo

Vi starter med en fottur

Veien opp mot hotellet føltes nesten dramatisk, med høye fjellsider på begge sider av dalen. Humøret og spenningen steg jo høyere vi kom – kjempeflott sted å bo!
Etter ankomst var det tid til egne oppdagelser i Scanno, og det tok ikke lang tid før gruppen samlet seg i den lokale baren. Vi ble godt kjent med bareieren – og lærte oss fort å sette pris på lokal, kald øl i varmen.

Etter en herlig middag og en god natts søvn våknet vi til knallblå himmel, 35 grader og sol! En smilende fjellguide stod klar i resepsjonen, og på en brilliant måte guidet han oss gjennom storslått natur i nasjonal ‘Parco Nazionale d’Abruzzo Lazio e Molise‘ – med den ene historien etter den andre. Vi lurer fremdeles på om alle virkelig var sanne…..! 😀

Fottur og sykkeltur i Italia

Vi fikk kjørt oss ordentlig i både varmen og stigningene, vel vitende om at belønningen skulle komme i form av en strålende utsikt, men også med en fantastisk piknik på den lille fjellhytten som var dagens mål. Her fikk vi servert oster, skinke, salami, brød og olivenolje i skjønn forening. Og vann, masse vann! Jammen kom det ikke en 5 liters dunk med lokal vin på bordet også – og jammen ble den tom i løpet av lunsjen…. Det er tross alt viktig å drikke mye når det er såpass varmt…
Med god mat og drikke innabords, og med godt humør, kom vi oss tilbake til byen etterhvert. Tross en overdådig piknik i høyden var også hotellets middag et høydepunkt. Og det var sengen også…

Fjellsko byttes ut mot sykkelsko

Dagen etter ventet det et nytt eventyr på oss allerede ved soloppgang. Fjellskoene skulle nå byttes ut med sykkelsko. Heldigvis var de første 25 kilometerne nedover, med en magisk natur hvor enn en så. Så ble nedoverbakker etterhvert byttet ut med oppoverbakker, og også denne dagen kjente vi på varmen da vi på flotte fullkarbon racersykler tok oss oppover fjellet på herlige sykkelveier. Det var nok en og annen som lurte på hva i all verden de hadde begitt seg ut på når oppoverbakken aldri virket å ta slutt. MEN hvilken opplevelse det var når vi alle glade og fornøyde – med mestringsfølelsen på topp – samlet oss på toppen, klare for lunsj. Og hvilken utsikt!!! Her fikk vi panoramautsikt over nasjonalparkene ‘Parco Nazionale di Abruzzo’ og ‘Parco Majella’. Verdt hver eneste dråpe svette og hver eneste tråkk på pedalene!!!

Sykkeltur i Italia

Med magen full av mat og selvtilliten på topp trillet vi deretter nedover mot neste by og overnattingssted – Caramanico Terme. En koselig by med naturlige termalbad, hvor også helgenen San Bartolomeo kommer fra – eremitten som levde i over 15 år i en liten grotte i fjellene ovenfor byen. Med sine heelende evner ble han så populær at han også ble gjort til pave. Etter et besøk i grotten hans gikk vi inn i Parco Majella – en unik nasjonalpark hvor det kreves tillatelse for å vandre. Her har naturen fått utvikle seg helt uten påvirkning av mennesker – vi fikk faktisk følelsen av å være på oppdagelsesferd. Idyllen var på topp da vi passerte over en fossende elv på en litt usikker gammel trebro – før vi på den andre siden sørget for påfyll av mat og drikke. Det iskalde, klare vannet var en velsignelse for både kropp og sjel. Deretter tok vi oss videre tilbake til byen langs stier fra svunnen tid. Her i fjellene gjemte nemlig de lokale bøndene både korn og dyr da kongens menn kom for å kreve sin skatt…..

Stranden neste!

Den fjerde dagen hadde vi blitt lovet at vi skulle nå Adriaterhavskysten. Vi tok syklene fatt og startet med godt mot. De skikkelig høye fjelltoppene forsvant bak oss, og det grønne bølgende landskapet tok over. Det gikk litt nedover, litt oppover, litt nedover igjen – og sånn holdet det på en stund. Mellom bakkene suste vi gjennom små, hyggelige middelalderbyer hvor det virket som om tiden hadde stått stille lenge. Det fine med Italia er at det, uansett by, alltid finnes en ‘gelateria’ – altså en lokal isbar. Og DET krever en obligatorisk stopp. Og er det noe italienerne kan så er det iskrem – herlig!!!!

Sykkeltur i Abruzzo, Italia

Etterhvert som sivilisasjonen nærmet seg møtte vi også litt flere biler langs veiene. Dette taklet vi bra. Ved lunsjtider stoppet vi på en fantastisk restaurant som serverte turens kanskje beste lunsj – rett ved bassengkanten. Her nøt vi både mat, egen innsats og skyggen.

De siste 25 kilometerne gikk som en lek. Det hele ble kronet med at vi syklet helt ut på en molo i Adriaterhavet, satte i fra oss syklene og kastet oss ut i bølgene. What a feeling! Vi hadde nådd målet – vi hadde kommet frem til Adriaterhavet!

Som et eventyr

De resterende dagene nøt vi med litt kortere turer langs kysten. Spennende middager på lokale restauranter, blant annet på en trabocchi, en pizzeria og en ”hull i veggen”-restaurant. Hele tiden med utsikt over havet foran oss og de høye fjellene bak oss.

En opplevelsesrik tur med minner som forhåpentligvis kommer til å sitte i lenge. Det gjør noe med en når man, sammen med andre, er med på dette som vi beskriver som et eventyr. For hva annet kan man kalle dette?!?!?!

Vi i Team Expa bøyer oss i støvet og er utrolig takknemlig for at vi får vise dere denne siden av Italia. Og hvilken gruppe, hvilken gjeng å ha med på tur – vi ses igjen!

Og film fra turen ser du her:

God sommer!

Hilsen fra Eric, Team Expa

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Chin – Chin

Reisebrev fra turen ‘Italia på tvers’ i mai’17

Alltid gøy å høre våre deltakeres opplevelse av våre turer, denne gang er reisebrevet ført i pennen av Ronny Fyhn Hansen, vår reiseassistent – takk for hjelp, Ronny!!!

Chin – Chin…

Juu-veee! Juuu-vee! Hyllesten til den gamle mor fra Folignio gir gjenklang i den trange gaten i det jeg som siste mann ruller inn til dagens siste pause. Før jeg rekker å sette foten i bakken har Viggo, ved hjelp av et vokabular på totalt fire Italienske ord, en rosa trøye, og et par ankelsokker, klart å etablere en felles forståelse med den lokale lederen for Forza Juventus om at Gianluca Buffon er konge, Christiano Ronaldo en pauseklovn, og Champions League finalen en tur i parken.

Jeg er sist inn for å være sikker på at alle kommer frem. Frem til is og kaffe. Eller en Birra, om du vil. Fra bakverden har jeg sett den rosa slangen slynge seg gjennom det magiske landskapet. Mellom små byer trygt plassert på sin egen, uinntakelige høyde. Mellom vingårder med Dj’er som snurrer plater blant vinrankene. Mellom olivenlunder og innsjøer. Over torg, og gjennom trange brosteinsgater

Hårete legger, Amarone og sykling

Trygt plassert i halen på slangen har vi pratet om sykling. Om Italia. Om den neste bakken, og om den i går som vi umulig kunne klare. Som vi klarte. Om sokker, og hårete legger. Om karbon og Amarone. Om fotball og Jokke & Valentinerne. Fra halen har jeg sett ustø pessimister vokse til erfarne landeveissyklister. Som med et magedrag forlot halen og kjørte seg inn i front. Halla, folkens, er det her det er party?

Når bakkene blir lange og syra setter inn, har jeg lært meg hvem som trenger omsorg. Hvem som trenger motivasjon, eller en liten dytt i setet. En melding om hvor kort det er igjen til toppen, vel vitende om at korporal Woll (turleder Bjørn Tore Woll, red.anm) om få strakser kom til å tilby en alternativ sannhet. To kilometer som ble til tre. Om ikke annet så for å forvirre folk som er forbannet. Kjempeplan. Og sånn vet jeg også hvem som helst ser at jeg fordufter som dugg for solen. Det er av sine egne man skal ha det.

På høyden er alle høy

Og på toppen er alt glemt. På høyden er alle høy. Høy på mestring og høy på endorfiner. Det bruser i blodet. Var den ni kilometer og åtte prosent, den rakkeren? Og nå er det ned igjen. Ned til en fantastisk lunsj med en perlende vin. Faktisk verdenshistoriens fineste, artigste, perlende vin. Eller noe sånt. Og slangen bukter seg litt ekstra den første halvtimen etterpå, men det gjør ingenting. For vi har det ikke travelt. Her finnes ikke travelt.

Sykkelturen Italia på tvers - sett med en deltakers øyne

I den siste lille kneika før mållinja setter Barbro i en spontanjoik, og skyter fart inn i finalen. Og joik har større kraft enn krutt. Det skulle dessuten senere bli en forsøstring rundt joiken i Pesaros gater. Tre uker senere er det enda katter som er savnet i Pesaro…

Den magiske timen

Så er det den magiske timen, etter ankomsten på hotellet. Timen med refleksjon og velfortjent selvskryt. Latteren sitter aldri løsere enn denne timen. Og hvem vet hva kvelden bringer?

For vi har med vante fjellfolk. Folk som kan trylle frem et hemmelig lite rom fult av ypperlige Brunelloer bak resepsjonisten kontor.

Eller et bord du kan danse på i de små timer…

turleder pa bordet.MP4

Håper vi sees til neste år, Chin – Chin 😀

Hilsen BT og Ronny

 

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Pudderparadis

Pudderparadis i Japan!

Sesong 2017 startet med en utrolig spennende tur; vi arrangerte Norges Offisersforbunds årlige puddertur! En herlig gjeng NOF’ere var klare for pudderfest og satte skituppene mot Japan i slutten januar.
Målet for turen var Niseko, noen timer unna det kanskje mer kjente stedet Sapporo.
Niseko er Japans beste skisted, og de får enorme mengder med snø hver vinter. Et sant puddermekka med andre ord.

Pudderparadis i Japan

Markus fra NOF har oppsummert turen slik:

“Vel innlosjert hos det hyggelige vertskapet på Annupuri Lodge med kun få meter fra nærmeste skiheis, startet et sant skieventyr. Grand Hirafu, Hanazono, Niseko Village and An’nupuri er skiområdene som utgjør Niseko. Mye god løssnøkjøring, både i skogen og høyere opp.
På Annupuri Lodge var det en dedikert gruppe skikjørere som var samlet. I løpet av dagene i Japan fikk vi et fantastisk samhold – latter og glede var det i stort mangfold. Det er jo ofte sånn det blir når man får gode opplevelser sammen, selv om de av og til ble satt på prøve i en kultur som er helt annerledes enn det vi er vant med i fra Norge.

Foruten heisbasert offpistkjøring var gruppen også på tur med feller. Målet for turen var toppen av den utdødde vulkan Mount Niseko. Nedkjøringen kommer det til å gå gjetord om i mange år. Ord som fantastisk, amazing og utrolig gikk sin seiersgang. Det er gjerne slik det blir når man får oppleve slike dager med fantastiske mengder med lett puddersnø.

Japan ble et sant eventyr som kommer til å sitte i lenge. Flere eventyr blir det, det gjør ofte det. Planer for neste års tur er allerede på tegnebrettet.”

Flere bilder fra turen ser du her:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Reisebrev fra Marche

På to hjul fra by til by i bølgende landskap

17 september, på bursdagen til selveste Rodolfo Massi, landet en spent gjeng i Bologna, Italia. Det første som møtte oss var to lekre Lamborghinier, men der var det ikke plass til alle så det ble buss på oss 🙂
Etter to timer på buss gikk vi inn for landing i Urbino og hotell Dei Duches. En litt engstelig forsamling var redd for å ikke rekke middagen, det var det første møte med litt ‘slækk’ i tidsangivingen. ’Det går så bra’ ble mottoet… og tid for middag og sykkeljustering ble bare forandret. Ferie er ferie! Ha kontroll på en dag av gangen og sørg for å møte til avtalt tid hver morgen og til middag kl. 20:00 var stort sett kravet. En slik tilnærming ble godt mottatt.

bilde-5

Tøff start

Søndag morgen ved ni-tiden stod Rodolfo, Eduardo og Domenico klare for å tilpasse de lekre syklene til hver og en av oss. Skyene hadde trukket seg sammen og under frokosten begynte det å regne, men så snart vi begynte å ”pedalare” forsvant skyene og solen brøt igjennom. Solguden var på vårt lag!

Starten av dagens etappe var brå, med både bratte nedover- og oppoverbakker der vi utforsket sentrum av Urbino med sin kunst og arkitektur. Så bar det av gårde på de små ikke-trafikkerte veier på tur til Borgo Monte Maggiore. Så skjer det ulykksalige.. Anne, med Mona rett bak, treffer et hull i asfalten – og før hun rekker å tenke blir hun kastet over styret. Mona klarer en fantastisk unnamanøver og unngår å velte. Eva-Lill og Tina kommer raskt til og får stabilisert Anne til vi får ordnet med ambulanse tilbake til Urbino. Annes venninne Hilde blir med og sikrer at Anne får all støtte og hjelp som kan gis på sykehuset. Resten av gruppen er sendt til felles oppsamlingssted. Alle får den informasjon som er tilgjengelig, og vi sykler rett til lunsj. Det var en hard start for alle. Men uhell kan jo dessverre skje, og Anne var klar på at gruppen måtte fortsette og nyte oppholdet i Italia. Både hun og Hilde var tidlig ute med å proklamere at de begge skal være med på neste års tur – for noen damer!

Så ble det ute-lunsj etter en noe bratt bakke i Reforzate på restaurant: La Piadina. Lunsjen til ”crewet” ble brukt til å konstatere at hengeren på følgebilen også hadde hatt et lite uhell, og det ble raskt fikset logistikkløsninger så alle fikk bagasjen sin ved hotellet. Alle ble innlosjert i unike og spesielle rom og vi fikk en super middag med bla hare… eller var det kanin…? 🙂

Italiensk på norsk 😀

Etter neste dags italienskleksjon, hvor instruktøren fikk gode råd på uttalelse fra både deltakere og Domenico, var alle klar for en ny dag i to puljer. I det vi tar fram syklene kommer sola (y). Vi setter kurs mot mange små byer og borger som tegner seg i silhuett mot himmelen. Etter kaffestopp med deilig hjemmelaget italiensk is i Corinalodo, ser alle destinasjonen for lunsj; restaurant Langelina. Her har det vært bryllup dagen før, og vi blir møtt av et hav av sløyfer mot inngangen.
Etter lunsjen får alle mulighet til å slappe av ved bassengkanten med utsikt mot Corinaldo. Noen bader og andre benytter muligheten til å slikke litt sol.
Så bærer det videre til Moio di Maiolati Spontini. En flott tur med god asfalt, og ved ankomst på Hotel la Torre blir det samling ute med litt lokalt øl og god stemning før middag.

bilde-38

Opp, opp, oppoverbakke

Neste dag skinner solen, vi skal til Recanati. Turen går gjennom et fantastisk landskap og vi ser til og med solcelle ”åkrer”. Vi stopper for kaffe i Filantrano, og etter at alle har fått nydelig italiensk ”gelato” så fester alle blikket på dagens underholdning, ”the dancing man”.
Turen frem til lunsj går greit, vi når Montefano og restaurant Giardini da Bora. Noen har vært litt raske og syklet forbi, men vi får hentet de inn. Stein har fått behov for en ”restart”. Trøffelpasta og Bruschetta får være, han skal bare inn å fikses så er han klar igjen. Vi andre undres over at det går an å spise så mye… 🙂

“Merkelig i grunnen at alle destinasjoner og byer er, nettopp,… oppe på åsen.”
-Bjørn Tore Woll, reiseleder Marche Rundt-

Etter en super tur i det svakt bølgende landskapet ser vi Recanati oppe på åsen. Merkelig i grunnen at alle destinasjoner og byer er, nettopp,… oppe på åsen. Vi avsluttet dagens tur med en ’opp opp oppoverbakke’ og landet inne på piazzaen. Vi ble innlosjert midt i sentrum. Recanati ble av flere utforsket ut i de sene nattetimer.

Bursdagsfeiring

Neste dag var alle klar og vi satte kursen mot turens antatt hardeste etappe mot Montelparo.
Vi sykler så langt øyet kan se; på hver topp små idylliske byer med slott og borger i silhuett mot himmelen. ‘Fantastisk’, ropes det fra syklistene! Det er opp, opp, opp og ned, ned, ned og veldig lite bort, bort. Vi kommer i samlet tropp inn til Magliano di Tenna for lunsj på Ristorante ”Da Benito”. Det regner i lunsjen og vi utsetter avmarsj med 15 minutter – og vips så er sola der :-). Dette får vi til!

Turen videre til Montelparo, som på forhånd var forventet å bli den hardeste etappen, ble en av de beste etappene. Tidlig ettermiddag ruller vi opp og inn på hotel Ginestra med sin fantastiske utsikt. Her var vi nesten på toppen av toppene i Marche. Langbord ble etablert i hagen, og inntak av kald forfriskning ble prioritert foran innsjekk.
På kvelden ble Oluf feiret med bursdagssang og hele 60-70 av italienerne ved nabobordene stemte i. Det ble en magisk aften!

Syklister blir til strandløver

Nest siste dag skulle vi av gårde til Ascoli Piceno. Det ble en virkelig brå start oppover. En enklere lunsj ble inntatt etter omvisning og orientering på olivenoljefabrikken Oleificio Fratoni. Så var det flatt inn til Ascoli Piceno. Fin sykkelsti inn til Piazzaen, David var snar å komme i kontakt med lokalbefolkningen og det ble ropt… si… ”Complimenti bella signorina”.
Hotel Palazzo Guiderrocchi hadde en utsikt over byen som vi sent vil glemme. Noen handlet og noen jogget, og atter andre inntok forfriskninger. Etter middagen var det mange som tok en inspeksjon av nattelivet. Sen start dagen etter var kjærkommen…

Så var det dags for siste sykkeldag. Vi hadde en fin start med mange kilometer flatmark hvor gruppen virkelig holdt høy fart. På toppen av bakken smakte det med sol og kirsebær- & lakris-is. Derifra var det bare kos fram til Acquaviva Picena og restaurant La Paesana. Nok en gang mye mat, og gode og mette bar det bortover og nedover til stranden og videre til Grottamare. Her ble syklistene fort strandløver og slikket sol. Alle måtte ta farvel med syklene og ..det gikk bra :-).
Middagen på kvelden var en av de beste og mest dekorative på turen.
Bussturen tilbake til Marconi Airport gikk som en drøm, og en ukes sykling i noe krevende terreng var vel gjennomført.

Film fra turen kan du se her:

Vi møtes igjen – i Abruzzo

Kort oppsummert kan vi vel trygt si at Marche er en tur med mye opp, opp, oppoverbakker og mye ned, ned, nedoverbakker…. 🙂 Samt med masse flott og frodig landskap med nydelig arkitektur.
Ny tur ble ønsket av gjengen, og vi har landet på ny tur 06. – 13. september 2017 – denne gang i regionen Abruzzo.
Takk for turen, gleder meg til vi sees neste år!

Hilsen fra Expa v/Bjørn Tore

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Utdanningstur i den gastronomiske verden

En fantastisk erfaring….

Entreprenørskap i praksis

Hvert år starter første årskullet (første året av en treårsutdanning) på Croftholmen Videregående Skole en elevbedrift. En for meg genial idè. Her lærer elevene altså entreprenørskap i praksis. Underveis i sin treårsutdannelse tar de oppdrag på f.eks. private fester og bryllup hvor de lager all maten og serverer.
Primus motor for elevene på Kokkelinjen ved Croftholmen vgs er Anette Sivertsen – som med sitt fantastiske engasjement og innsats leder elevene igennom disse tre årene.
Pengene de tjener på forskjellige oppdrag spares til en utdanningstur i den gastronomiske verden. Vi i Expa har de fem siste årene hatt æren av å ta elevene med på tur til et av lendene i verden hvor mat- og vinkulturen står aller høyest – til Italia!
Det er få land i verden, synes vi, som kan måle seg med det italienske kjøkkenet.
Disse turene er nok ikke bare en tur i gastronomiens verden, men også en tur som gir livserfaring. Mange av elevene har aldri tidligere vært i Italia, noen har ikke reist så mye overhodet – inntrykkene er mange.
laererne

Bringer lokale mattradisjoner videre

I år gikk reisen til regionen Emilia Romagna i Italia.
Vi var invitert av stjernekokken Paolo Teverini til hans hotell Tosco Romagnolo i Bagno di Romagna. Et familiehotell med tre restauranter og laaaang tradisjon i restaurantbransjen.
Signor Paolo Teverini er en helt fantastisk mann som ikke bare er en stor personlighet, men også ser sitt ansvar – et stort ansvar – med å bringe lokale mattradisjoner videre.
I løpet av vårt 4-dagers opphold fikk elevene jobbe på kjøkkenet sammen med teamet til Paolo.  Et team som tok oss i mot med åpne armer og delte villig av sine erfaringen på absolutt beste måte.
Det var en spent gjeng elever som første dagen tok plass på kjøkkenet. Mistenker også at det italienske teamet var vel så spente 😀 Men, som alltid når man gjør noe praktisk sammen, så slapp spenningen relativt fort. Elevene ble delt inn i fire ulike grupper for å lage antipasti, primi, secondi og dessert… grupper de senere rullerte i.
Utrolig gøy å se hvordan de kommuniserte, lærte seg noen italienske gloser, og hvor bra det gikk tross ulike språk. Alt elevene laget ble servert oss til lunsj.
Ettermiddagene brukte vi til studiebesøk hos ulike lokale produsenter. Vi var blant annet på en vingård, hos en lokal osteprodusent og hos en honning- og sjokoladeprodusent. Alle lokale familiebedrifter med høy kvalitet på sine råvarer. Mye prøvesmaking og store smil:-)

Guide Michelin

En av mange høydepunkt var siste kveldens middag som vi spiste på den ene av hotellets tre restauranter. Denne restauranten har en stjerne i Guide Michelin!!!!!
Her koste vi oss med en femretters meny med tilhørende viner. Noen av rettene som ble servert oss hadde elevene selv vært med å forberede tidligere på dagen – helt uvitende om at de senere på kvelden skulle få servert på en Guide Michelin-restaurant…. Stor stas!
På kvelden ble det også en høytidelig seremoni hvor alle elevene fikk utdelt diplom for vel  gjennomført kurs.
Se video fra turen her – god fornøyelse:
.

Nye venner, ny kunnskap og mange erfaringer rikere ser vi alle tilbake på en tur som vi vil huske lenge!
Takk for turen!

Hilsen fra Eric

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF