Kategoriarkiv: Expatips

Sykkeltur med SuperSelma

Fra drøm til virkelighet til ny drøm…

Noen mennesker gjør større inntrykk enn andre. Noen er også flinke til å inspirere og noen har egenskapen til å hente kraft og livsvilje til tross for at livet ikke alltid går den veien man hadde håpet.

I november i fjor (2018) inviterte vi i Expa Travel en slik person til vårt kick-off for 2019. Med tårer i øynene og følelsene utenpå kroppen fikk vi høre Tommy Kristiansens historie. Om hvordan det hadde vært å få en av de kanskje tyngste beskjedene foreldre kan få – beskjeden om at barnet ditt er alvorlig sykt, at den du elsker mest i hele verden har fått kreft. Hva gjør man da? Hva føler man? Hvem snakker man med? Hva sier man til barnet? Hvordan i all verden skal man håndtere dette?

Evnen til å finne det positive

Foreldrene til Selma tok da et valg de selv kanskje ikke var helt klar over konsekvensene av. Kanskje var det det ubevisste sinn som bestemte for dem. Sammen bestemte de seg for, etter å ha fått den tunge beskjeden fra legen, at uansett hva som hender så MÅ det komme noe positivt ut av dette. Der og da fødtes ideèn om å skape lysglimt i en tøff hverdag, ikke bare for Selma og hennes familie, men også for andre familier i samme situasjon. Å skape et lysglimt i en kamp som mange ganger kan kjennes som håpløs, full av fortvilelse og sorg ble til en fantastisk drivkraft som hjalp mange.
Slik ble organisasjonen SuperSelma til. Støtteforeningen for kreftrammede sitt barneprosjekt. En organisasjon som, gjennom innsamling og hjelp fra både private og bedrifter, skaper lysglimt for kreftsyke barn og deres familier som er i en vanskelig og krevende situasjon.

Alle kan være med og spre lysglimt

I forrige uke var vi sammen med en gruppe fantastiske mennesker – som alle støtter SuperSelma – på sykkeltur i Andalusia. Med Tommy i spissen har sykkelglade mennesker med store hjerter lagt grunnen til en god helse med masse hygge og flott sykling.
SuperSelma arrangerer flere årlige, ulike eventer og sammenkomster for alle som ønsker å bidra til en utrolig god sak – å spre lysglimt.
Overskuddet fra denne turen gikk uavkortet til SuperSelma.

Vi er veldig takknemlige for muligheten til å bidra ved å arrangere denne turen for nettopp SuperSelma. Det er enormt inspirerende å se hva man kan få til når man sammarbeider både som enkeltindivider, men også mellom ulike organisasjoner og bedrifter.
Tenk om vi kunne løfte dette til nye høyder sammen med alle dere andre som ønsker å bidra! Jeg er helt sikker på at det er mange flere som på neste tur ønsker å være med på tur og bidra til at enda flere får oppleve lysglimt med SuperSelma. Les gjerne mer om SuperSelma her.

Filmen fra turen i Andalucia ser du nedenfor. Det blir flere turer!

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Over Vidda i Bergen

Turtips – Norge – Over Vidden i Bergen

Bergen, byen blant de 7 fjell, byr som kjent på så mangt. Og det er vel få av oss som har besøkt byen som turist uten å ha tatt enten Fløybanen eller Ulriksbanen opp for å se denne vakre byen fra oven.

Vakre Bergen!

Men visste du at det også er mulig å gå fjellveien fra bane til bane?
Den turen kalles ’Over Vidden’.

’Over Vidden’ med familien

I juli 2017 forsøkte vi oss på denne klassikeren, og for en tur det ble!
Vi, altså undertegnede med to døtre på 9 og 11 år, kjørte over Hardangervidda til Bergen i begynnelsen av juli, og jaggu klarte vi å prikke inn den eneste solfylte dagen byen hadde denne måneden til fjellturen vår! Lite som slår vakre Bergen i strålende vær!

Vi bosatte oss på hotell Scandic Neptun midt i byen, med perfekt avstand til både fisketorg, Torgalmenningen, Fløybanen, kino, restauranter m.m. Kan anbefales!

En kan jo selv velge om en vil ta turen fra Fløyen til Ulriken eller omvendt. Vi valgte å gå fra Ulriken til Fløyen for å slippe å passe på busstider etc. for å komme oss hjem fra turen. Med endestasjon Fløyen var det jo bare å gå til fots fra banen til hotellet – perfekt for oss.

Start i sentrum

Vi startet turen med å ta Ulriksbussen (en dobbeltdekker-buss, veldig gøy for ungene å sitte i 2. etasje på bussen) fra Torgalmenningen. Bussen har avgang hver hele time fra 0900 – 1800, vi valgte 10-avgangen. PS! Vær ute i god tid, avgangen vår ble fort full og flere måtte vente en time til neste buss.
Billettpris: 60,- per voksen, 40,- per barn. Det er også mulig å kjøpe en kombinasjonsbillett buss / Ulriksbanen hos bussjåføren. Turen fra sentrum til banen tar ca. 15 minutter.

Du kan selvfølgelig også ta offentlig transport, da finner du buss nr. 2, 3 eller 12 fra sentrum retning sør. Gå av ved Haukeland Sykehus (før tunnelen). Kryss veien over broen, og følg skiltet opp Haukelandsbakken.

Utsikt fra den gule vogna ‘Perle’, på vei opp til Ulrikstoppen.

Vel fremme ved Ulriksbanen kjøpte vi billetter, og stilte oss i kø. Spennende å se om vi fikk plass i den røde vognen ’Bruse’ eller den gule vognen ’Perle’ 😀 Det ble ‘Perle’!! 😀
Billettpris: 110,- for voksen og 70,- for barn.
Turen opp tar ca. 7 minutter, fra nedre stasjon i Haukelandsbakken til endepunktet på 607 moh. Banen har en lengde på 1120 m.

Fra varde til varde

Vel oppe, møtte fjellheimen oss i all sin frodige prakt – i strålende sol. Da var det bare å legge i vei, fra varde til varde. For hele veien fra fjell til fjell var det satt opp varder som markerte hvor vi skulle gå. Bra for de som evt. vil slite seg litt fra følget og gå litt i forkant, lett å se hvor man skal gå.

Det kan være litt knotete å finne riktig sti helt i begynnelsen, skiltingen er ikke spesielt bra akkurat der, så vi (med flere) tok en ufrivillig omvei helt i starten (som imidlertid ga oss en fabelaktig utsikt). Men vi lærte fort at vi i begynnelsen skulle ha holdt til høyre fra start, selv der det kanskje ikke er logisk at en skal holde til høyre… Da vi forsøkte dette kom vi fort innpå vardemarkeringene.

Gikk litt feil i starten av ruta, men hva gjorde vel det når vi ble belønnet med denne herlige utsikten.

Vakkert, vakkert, vakkert!

Og for en herlig dag det ble! Herlig natur, og nydelig utsikt på alle kanter.
Bergen by, fjordene rundt byen og øyrikene utenfor – vakkert!! Man kunne til og med se Folgefonna! Det at vi hele tiden kunne se målet, Fløyfjellet, var en motivator i seg selv.

Selve turen er på ca. 15 kilometer. Og ca. halvveis ligger et nydelig vann, Tarlebøvatnet, hvor du kan fylle på vannflaskene (drikkevann, så det er forbudt å bade). Der tok vi vår lunsj i strålende sol og fantastiske omgivelser.

De siste 1,5 kilometerne er på grusvei, en går da over Rundemannen til Fløyen. Ca. 15 minutter før fløyen står Brushytta, hvor en kan få kjøpt etterlengtet is eller brus. Der er det liten eller ingen kø, noe det stort sett alltid er i kioskene på Fløyen…

Stien mellom de to fjellene er grei å gå på, men enkelte steder var det litt ulendt terreng med en og annen bratt bakke å forsere. Vi synes jo dette var gøy, men har man litt problemer med humpete terreng er det greit å være forberedt på dette.

Vi brukte totalt 6-7 timer på turen, inklusive laaang lunsj og et par pauser for snacks og drikke.

Gir oss mens vi er på topp

Man kan selvfølgelig også gå ned den fine veien fra Fløyen til byen, men vi valgte å gi oss mens vi (bokstavelig talt) var på topp og tok banen ned. Det er jo gøy for både store og små, en må jo teste Fløybanen når en først er i Bergen 😀

Over Vidden i Bergen

Straks fremme ved Fløybanen – herlig utsikt!!!

Vel nede var det godt med middag på en av mange lett tilgjengelige restauranter (og jaggu så vi  EXPA-sykkeldrakten på en herremann på ett av utestedene også), før vi spaserte den korte veien bort til hotellet igjen. For en dag – for en herlig opplevelse!!!

Turen var absolutt en suksess uansett alder på deltakerne, og kan anbefales!

Tips: Når en ankommer Ulriken kan man gå innom fjellshoppen og be om gratis armbånd til barna som man deler ut ved vel utført tur. Stor suksess å få et synlig bevis på at man har gått ’Over Vidden’. 😀

Verdens beste turfølge – vi storkoste oss!

God tur – hilsen fra Team Expa v/Cat

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Pudderparadis

Pudderparadis i Japan!

Sesong 2017 startet med en utrolig spennende tur; vi arrangerte Norges Offisersforbunds årlige puddertur! En herlig gjeng NOF’ere var klare for pudderfest og satte skituppene mot Japan i slutten januar.
Målet for turen var Niseko, noen timer unna det kanskje mer kjente stedet Sapporo.
Niseko er Japans beste skisted, og de får enorme mengder med snø hver vinter. Et sant puddermekka med andre ord.

Pudderparadis i Japan

Markus fra NOF har oppsummert turen slik:

“Vel innlosjert hos det hyggelige vertskapet på Annupuri Lodge med kun få meter fra nærmeste skiheis, startet et sant skieventyr. Grand Hirafu, Hanazono, Niseko Village and An’nupuri er skiområdene som utgjør Niseko. Mye god løssnøkjøring, både i skogen og høyere opp.
På Annupuri Lodge var det en dedikert gruppe skikjørere som var samlet. I løpet av dagene i Japan fikk vi et fantastisk samhold – latter og glede var det i stort mangfold. Det er jo ofte sånn det blir når man får gode opplevelser sammen, selv om de av og til ble satt på prøve i en kultur som er helt annerledes enn det vi er vant med i fra Norge.

Foruten heisbasert offpistkjøring var gruppen også på tur med feller. Målet for turen var toppen av den utdødde vulkan Mount Niseko. Nedkjøringen kommer det til å gå gjetord om i mange år. Ord som fantastisk, amazing og utrolig gikk sin seiersgang. Det er gjerne slik det blir når man får oppleve slike dager med fantastiske mengder med lett puddersnø.

Japan ble et sant eventyr som kommer til å sitte i lenge. Flere eventyr blir det, det gjør ofte det. Planer for neste års tur er allerede på tegnebrettet.”

Flere bilder fra turen ser du her:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Reisebrev fra Marche

På to hjul fra by til by i bølgende landskap

17 september, på bursdagen til selveste Rodolfo Massi, landet en spent gjeng i Bologna, Italia. Det første som møtte oss var to lekre Lamborghinier, men der var det ikke plass til alle så det ble buss på oss 🙂
Etter to timer på buss gikk vi inn for landing i Urbino og hotell Dei Duches. En litt engstelig forsamling var redd for å ikke rekke middagen, det var det første møte med litt ‘slækk’ i tidsangivingen. ’Det går så bra’ ble mottoet… og tid for middag og sykkeljustering ble bare forandret. Ferie er ferie! Ha kontroll på en dag av gangen og sørg for å møte til avtalt tid hver morgen og til middag kl. 20:00 var stort sett kravet. En slik tilnærming ble godt mottatt.

bilde-5

Tøff start

Søndag morgen ved ni-tiden stod Rodolfo, Eduardo og Domenico klare for å tilpasse de lekre syklene til hver og en av oss. Skyene hadde trukket seg sammen og under frokosten begynte det å regne, men så snart vi begynte å ”pedalare” forsvant skyene og solen brøt igjennom. Solguden var på vårt lag!

Starten av dagens etappe var brå, med både bratte nedover- og oppoverbakker der vi utforsket sentrum av Urbino med sin kunst og arkitektur. Så bar det av gårde på de små ikke-trafikkerte veier på tur til Borgo Monte Maggiore. Så skjer det ulykksalige.. Anne, med Mona rett bak, treffer et hull i asfalten – og før hun rekker å tenke blir hun kastet over styret. Mona klarer en fantastisk unnamanøver og unngår å velte. Eva-Lill og Tina kommer raskt til og får stabilisert Anne til vi får ordnet med ambulanse tilbake til Urbino. Annes venninne Hilde blir med og sikrer at Anne får all støtte og hjelp som kan gis på sykehuset. Resten av gruppen er sendt til felles oppsamlingssted. Alle får den informasjon som er tilgjengelig, og vi sykler rett til lunsj. Det var en hard start for alle. Men uhell kan jo dessverre skje, og Anne var klar på at gruppen måtte fortsette og nyte oppholdet i Italia. Både hun og Hilde var tidlig ute med å proklamere at de begge skal være med på neste års tur – for noen damer!

Så ble det ute-lunsj etter en noe bratt bakke i Reforzate på restaurant: La Piadina. Lunsjen til ”crewet” ble brukt til å konstatere at hengeren på følgebilen også hadde hatt et lite uhell, og det ble raskt fikset logistikkløsninger så alle fikk bagasjen sin ved hotellet. Alle ble innlosjert i unike og spesielle rom og vi fikk en super middag med bla hare… eller var det kanin…? 🙂

Italiensk på norsk 😀

Etter neste dags italienskleksjon, hvor instruktøren fikk gode råd på uttalelse fra både deltakere og Domenico, var alle klar for en ny dag i to puljer. I det vi tar fram syklene kommer sola (y). Vi setter kurs mot mange små byer og borger som tegner seg i silhuett mot himmelen. Etter kaffestopp med deilig hjemmelaget italiensk is i Corinalodo, ser alle destinasjonen for lunsj; restaurant Langelina. Her har det vært bryllup dagen før, og vi blir møtt av et hav av sløyfer mot inngangen.
Etter lunsjen får alle mulighet til å slappe av ved bassengkanten med utsikt mot Corinaldo. Noen bader og andre benytter muligheten til å slikke litt sol.
Så bærer det videre til Moio di Maiolati Spontini. En flott tur med god asfalt, og ved ankomst på Hotel la Torre blir det samling ute med litt lokalt øl og god stemning før middag.

bilde-38

Opp, opp, oppoverbakke

Neste dag skinner solen, vi skal til Recanati. Turen går gjennom et fantastisk landskap og vi ser til og med solcelle ”åkrer”. Vi stopper for kaffe i Filantrano, og etter at alle har fått nydelig italiensk ”gelato” så fester alle blikket på dagens underholdning, ”the dancing man”.
Turen frem til lunsj går greit, vi når Montefano og restaurant Giardini da Bora. Noen har vært litt raske og syklet forbi, men vi får hentet de inn. Stein har fått behov for en ”restart”. Trøffelpasta og Bruschetta får være, han skal bare inn å fikses så er han klar igjen. Vi andre undres over at det går an å spise så mye… 🙂

“Merkelig i grunnen at alle destinasjoner og byer er, nettopp,… oppe på åsen.”
-Bjørn Tore Woll, reiseleder Marche Rundt-

Etter en super tur i det svakt bølgende landskapet ser vi Recanati oppe på åsen. Merkelig i grunnen at alle destinasjoner og byer er, nettopp,… oppe på åsen. Vi avsluttet dagens tur med en ’opp opp oppoverbakke’ og landet inne på piazzaen. Vi ble innlosjert midt i sentrum. Recanati ble av flere utforsket ut i de sene nattetimer.

Bursdagsfeiring

Neste dag var alle klar og vi satte kursen mot turens antatt hardeste etappe mot Montelparo.
Vi sykler så langt øyet kan se; på hver topp små idylliske byer med slott og borger i silhuett mot himmelen. ‘Fantastisk’, ropes det fra syklistene! Det er opp, opp, opp og ned, ned, ned og veldig lite bort, bort. Vi kommer i samlet tropp inn til Magliano di Tenna for lunsj på Ristorante ”Da Benito”. Det regner i lunsjen og vi utsetter avmarsj med 15 minutter – og vips så er sola der :-). Dette får vi til!

Turen videre til Montelparo, som på forhånd var forventet å bli den hardeste etappen, ble en av de beste etappene. Tidlig ettermiddag ruller vi opp og inn på hotel Ginestra med sin fantastiske utsikt. Her var vi nesten på toppen av toppene i Marche. Langbord ble etablert i hagen, og inntak av kald forfriskning ble prioritert foran innsjekk.
På kvelden ble Oluf feiret med bursdagssang og hele 60-70 av italienerne ved nabobordene stemte i. Det ble en magisk aften!

Syklister blir til strandløver

Nest siste dag skulle vi av gårde til Ascoli Piceno. Det ble en virkelig brå start oppover. En enklere lunsj ble inntatt etter omvisning og orientering på olivenoljefabrikken Oleificio Fratoni. Så var det flatt inn til Ascoli Piceno. Fin sykkelsti inn til Piazzaen, David var snar å komme i kontakt med lokalbefolkningen og det ble ropt… si… ”Complimenti bella signorina”.
Hotel Palazzo Guiderrocchi hadde en utsikt over byen som vi sent vil glemme. Noen handlet og noen jogget, og atter andre inntok forfriskninger. Etter middagen var det mange som tok en inspeksjon av nattelivet. Sen start dagen etter var kjærkommen…

Så var det dags for siste sykkeldag. Vi hadde en fin start med mange kilometer flatmark hvor gruppen virkelig holdt høy fart. På toppen av bakken smakte det med sol og kirsebær- & lakris-is. Derifra var det bare kos fram til Acquaviva Picena og restaurant La Paesana. Nok en gang mye mat, og gode og mette bar det bortover og nedover til stranden og videre til Grottamare. Her ble syklistene fort strandløver og slikket sol. Alle måtte ta farvel med syklene og ..det gikk bra :-).
Middagen på kvelden var en av de beste og mest dekorative på turen.
Bussturen tilbake til Marconi Airport gikk som en drøm, og en ukes sykling i noe krevende terreng var vel gjennomført.

Film fra turen kan du se her:

Vi møtes igjen – i Abruzzo

Kort oppsummert kan vi vel trygt si at Marche er en tur med mye opp, opp, oppoverbakker og mye ned, ned, nedoverbakker…. 🙂 Samt med masse flott og frodig landskap med nydelig arkitektur.
Ny tur ble ønsket av gjengen, og vi har landet på ny tur 06. – 13. september 2017 – denne gang i regionen Abruzzo.
Takk for turen, gleder meg til vi sees neste år!

Hilsen fra Expa v/Bjørn Tore

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Jubileumstur til Italia

Artig oppdrag!

Det hender fra tid til annen at vi får inn oppdrag litt ut i fra de vanlige – det er alltid gøy, vi liker veldig godt litt utfordringer!
Jostein & Tone fylte begge 50 år i år, og som de aller fleste på deres alder så har de jo alt, og ønsket seg derfor heller en opplevelse. De bestemte seg derfor å invitere alle nære og kjære med på en langhelg i Italia. Og totalt ble det 40 deltakere som ville være med ut på eventyr!

gjengen-pa-taket-hender-715pxl

Vi er alle forskjellige
Tone er en såkalt ”sportsidiot”, mens Jostein i utgangspunktet er av den mer bedagelige sorten. Og sånn kunne en lett dele opp vennegjengen deres også;
noen veldig opptatt av trening, og noen mer opptatt av mat & drikke, og atter andre opptatt av en kombinasjon av det ovennevnte. Alle var imidlertid veldig klare for en helg med opplevelser og sosialt samkvem.
Så hvordan syr vi da sammen en aktivitetstur for alle disse deltakerne?
Jo, vi tilbyr forskjellige typer fremkomstmiddel! Det ble racersykkel, el-sykkel og Vespa på menyen – en kombinasjon som skulle vise seg å være uslåelig!

21 Vespaer (hvor noen kjørte med to på), 11 racersykler og 4 el-sykler ble hentet inn til regionen Abruzzo, Italia, hvor turen skulle foregå.
Det var en gjeng spente deltakere som fikk møte sin nye 2-hjulte venn allerede første kvelden. Etter prøveturer, justeringer, testing av tuting, forsøk på å kjøre Vespa inne (!) m.m. var vi klare for 2 hele dager på doningene! Og for noen artige dager det ble!!

En opplevelse vi sent vil glemme
Vespagjengen kjørte en litt annen rute enn sykkelgjengen, men vi møttes flere ganger i løpet av dagen, og selvfølgelig til lunsj. Det var ikke vanskelig å høre hvor i terrenget Vespa-gjengen befant seg, det ble tutet i hytt og pine kontinuerlig i to dager…. 😀

Underveis fikk vi blant annet oppleve panoramisk utsikt, besøkt et fantastisk flott ’slott’/festning, se utallige små middelalderbyer, møte både villhester, villhunder og esel, samt selvfølgelig besøke et vincooperativ med dertilhørende vinsmaking.
Absolutt noe for en hver smak!
Og selv vi som kjørte Vespa fikk trimmet musklene i løpet av kvelden – mye god trening for magemusklene i latter kveld etter kveld!

Mat skal vi ha
Middagene på kveldene var et kapittel for seg selv, det kom trillende inn rett på rett på rett på rett, og en vil jo gjerne smake på ALT! Vi snakker retter av lam, pasta, fisk og sjømat – og det hele ble toppet av en spegris som smakte fortreffelig. Vi er mette ennå…

jubileumsparet3

Siste kvelden hadde vi festmiddag i en Trabocco, et hus på påler ute i havet som benyttes som fiskemaskin på dagtid, og som en rustikk restaurant på kveldstid.
Taler, film, stev og svenske / finske snapsviser ble tryllet frem til langt over midnatt, det var en sigen gjeng som vendte nesten hjemover søndag morgen.

Video fra turen finner du her, ser det ikke gøy ut?

Ny tradisjon?
Som både venner av jubileumsparet og som arrangør sitter vi igjen med et stor smil etter denne turen. For en ære å få arrangere en slik tur. For en herlig gjeng å reise på tur med. Og for en opplevelsesrik helg dette ble!
Vi gleder oss allerede til å ta med samme gjeng på ny tur neste år!!

Takk for turen!

Hilsen fra Eric & Cat

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF