Stikkordarkiv: aktive turer

På to hjul i svingene

God oppskrift

Oppskriften venner, sykkel, mat & drikke, el-sykkel, sosialt samvær, vakker natur, godt humør og Vespa slår sjeldent feil!
I midten av september inviterte Tone & Jostein igjen til venners venner-tur, i år var det nord-Italia med Comosjøen (Lago Como), Lago Maggiore og Lago Lugano som stod på programmet.

Liv og røre

Det blir liv når 40 herlige mennesker slår seg sammen på en og samme tur!
Og her ble både herr og fru fornøyde – det var jo fritt valg av fremkomstmiddel, noe som passet for alle. 19 Vespaer, 8 racersykler og 10 el-sykler.

Spente som barn stod vi alle på plass utenfor vårt første hotell da lastebilen med våre fremkomstmiddel ankom; hvilken sykkel får JEG? Blir det en rød, svart, sølvfarget eller hvit Vespa til MEG? Totalt kaos og mye latter da vi testet, stilte inn og justerte i hytt og pine – det gjelder jo å bli gode venner med fremkomstmiddelet så snart som mulig!

Her kommer vi!

De tre neste dagene delte vi oss opp i sykkel- og Vespa-grupper, med samme mål for dagen; å nyte naturen frem til neste hotell. Underveis møtte vi hverandre både planlagt og overraskende, og det gikk ikke upåaktet hen – da gikk ’tutene’ på noen av Vespaene varme, og alle i landsbyene rundt kunne høre at vi var på besøk 😀 VI tok bilde av herlig natur, landsbyer og fjell – de lokale tok bilder av OSS….

Naturopplevelsene var mange, vi forserte daler, sjøer, fjelltopper og landsbyer i skjønn forening. Balsam for sjelen!
Kanskje LITT kaldere temperaturer enn vi hadde forventet, men alle hadde klær etter vær, og så lenge solen skinte på oss alle dagene var vi fornøyde!

Frister til gjentakelse

Så fornøyde at mange av oss allerede lukter på neste års tur, muligens i området Gardasjøen / Dolomittene og Toscana – den som lever får se…. 😀

Film fra turen ser du her, god fornøyelse 😀

Hilsen fra Team Expa v/Cat

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Det ikoniske og vakre sykkelområdet Pyreneene

Sykkelferie i Pyreneene

Det var en spent og forventningsfull gjeng som satte seg på flyet på vei til Toulouse i slutten av august. Foran oss lå en uke med sykling i et av Europas mest ikoniske og vakre sykkelområder.

Sykkel i Pyreneene

Pyreneene, denne fjellkjeden som danner den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania, er et “must” for alle syklister på lik linje med Dolomittene og Alpene.
Her står opplevelsene og utfordringene i kø i form av kjente pass og stigninger som de fleste til nå kun har opplevd via TV-skjermen. Både Tour de France og Vuelta a España besøker Pyreneene hvert år. Denne gangen var det Expa sin tur!

Dag 1: Varm drømmestart – Col du Soulor, Col d’Aubisque, Col de Spandelles

Knallblå himmel og sol møtte oss om morgenen når vi våknet etter en god natt søvn i vårt nydelige hotell i den lille sjarmerende fjell-landsbyen Saint-Savin. Utenfor sto følgebil og alle sykler klare for innsats, levert av vår eminente samarbeidspartner ”Tuscany Ride a Bike” – med mekaniker og sjåfør Stefano i spissen. Stefano har mange års erfaring som mekaniker i profflag som Saeco, Fassa Bortolo og Liquigas, så vi var i gode hender.

Allerede første sykkeldag er det klart for en av Pyreneenes største klassikere, nemlig Col d’Aubisque (1709 moh) og det fra begge sider. Col d’Aubisque er brukt mange ganger både i Touren og Vueltaen. Det mest kjente øyeblikket for oss Nordmenn er nok ”Mirakelet i Lourdes” hvor Tor Hushovd går i brudd, rykker fra opp Col d’Aubisque og kjører som en gal nedover. Hushovd vinner den 13. TDF-etappen 2011 i verdensmestertrøya. Vi derimot, tar det relativt rolig både oppover og nedover. Vi skal ikke rekke annet enn middagen.

Opplevelsene står i sentrum og hver syklist finner sitt tempo, først over Col du Soulor, hvor vi så fortsetter over Col d’Aubisque fra østsiden. Dagens høydepunkt er nok det utrolig flotte og frodige grønnkledde platået mellom Col du Soulor og Col d’Aubisque.
Etter en kaffestopp i Laruns snur vi og tar Col d’Aubisque fra den mest kjente og tøffeste vestsiden. Som bonus tar vi med oss Col de Spandelles på vei hjem.
Gradestokken viser godt over tretti og sjelden har vel en kald øl smakt bedre etter en innholdsrik dag på sykkelsetet.

Dag 2: På hjul med Dag Otto – Luz-Ardiden, Hautacam

En ny dag med sol og varme møter oss, og vi setter kursen sørover for en liten runde med skistedene Luz-Ardiden og Hautacam. Begge bakkene kan skilte med magisk utsikt og flotte hårnålsvinger. Hautacam er brukt fem ganger som målgang i Tour De France, senest i 2014 hvor Vicenzo Nibali tok seieren på etappe 18 fra Pau. Bjarne Riis har også seiret her det året han vant Touren i 1996. Det var også her Lance Armstrong rykket fra Marco Pantani i år 2000 hvor han tok sin andre ”seier” totalt i TDF.
Luz-Ardiden har blitt brukt som målgang to ganger i Vueltaen og åtte ganger i Touren. Det mest kjente øyeblikket herfra for oss Nordmenn er Dag Otto Lauritzen sin legendariske etappeseier i 1987.
I dag er det vår tur til å følge i Dag Ottos hjulspor og vi kan bare forestille oss hvordan det er å sykle opp her omringet av tusenvis med elleville tilskuere. En flokk forundrede kuer er våre eneste tilskuere. Og Stefano da så klart, som trofast står og venter på begge toppen med cola, vann, sjokolade og frukt.

Dag 3: Kongeetappen – Col du Tourmalet, Col d’Aspin, Peyragudes

Mektige Col du Tourmalet står på agendaen, som en av de aller største i sykkelhistorien. Med sine 2115 moh er Col du Tourmalet den høyeste asfalterte fjellovergangen i de Franske pyreneer. Vi skal over her på vei til nytt hotell og ny base i byen Bagnères-De-Luchon.

Det er spådd regn, men heldigvis for oss har metrologene tatt feil. Fritt oversatt så betyr Col du Tourmalet ”Fjellet i det fjerne”. Sammen med Galibier og Mont Ventoux er Tourmalet regnet som de tre store i Tour de France-sammenheng.
Col du Tourmalet er den overgangen som er blitt brukt flest ganger. Første gang den ble benyttet var allerede i 1910. Sykkelhistorien står bokstavelig talt skrevet i asfalten.
På toppen finner man den velkjente jernstatuen ”Géant au Col du Tourmalet” som står der til ære for alle syklister som når toppen.

Géant au Col du Tourmalet

Etter 19 km med 7.4% i snitt når også vi toppen, men vi er ikke ferdig for dagen. Etter en velfortjent pizza til lunsj går vi løs på nydelige Col d’Aspin før vi avslutter dagen med Peyragudes, brukt senest i årets Tour etappe 12, vunnet av Romain Bardet.

Flyplassen på toppen av Peyresourde har også vært lokasjon for James Bond filmen Tomorrow Never Dies. En fryktelig morsom og rask nedkjøring via Col de Peyresourde tar oss til hotellet, hvor vi som hver dag ellers får servert treretters middag med meget god fransk mat laget av  lokale råvarer.

Dag 4: Kaldt og regn – Col de Peyresourde, Superbagnères

Så kom regnet som var spådd i flere dager. Alt på en gang. Da vi vet at denne type fjellkjeder byr på store temperatur- og høydeforskjeller med potensielt ustabilt vær, så har vi forberedt oss godt med klær og utstyr for alle typer forhold.
Heldigvis har vi også med følgebil hvor vi kan ta med ekstra skift og varme klær.

Lettere optimistiske setter vi derfor i gang med dagens tur som etter planen skal ta oss til Lac de Cap-deLong via Col de Peyresourde og Col d’Azet.
På toppen av Col de Peyresourde derimot skjønner vi at dette ikke er en spesielt god ide. Med bare fem grader, dårlig sikt og sykkelryttere som allerede er gjennomvåte er det uforsvarlig og ikke spesielt hyggelig å fortsette. Vi snur og tar plan B.

Noen velger å ta resten av dagen som en etterlengtet hviledag for trøtte sykkelbein, noen velger sågar å ta inn på SPA (!).
De mest ivrige av oss tar en kort hvil på hotellet mens det verste regnværet pågår, og velger å ta en ekstra tur opp til Superbagnères på ettermiddagen.
Superbagnères er også en gjenganger i Tour de France med seks ganger brukt som målgang, blant annet i 1986 med Greg Lemond som vinner av etappe 13.
Veien opp til dette skistedet er flott og med veldig lite trafikk. Dessverre ble nok opplevelsen vår preget av dårlig sikt og en litt over middels kald nedkjøring. Da varmer det ekstra godt med trøstespising av deilig Creme Brulee til dessert.

Sykkel i Pyreneene

Pyreneene 2017

Dag 5: Tøff utfordring – Port de Bales, Col de Menté, Col de Portet d’Aspet, Col d’Agnes, Port de Lers

Det er på tide å flytte på seg igjen. Vi er klare for nytt hotell og base i byen Tarascon-sur-Ariège. Det blir en lang transportetappe dit med ukens lengste dag i antall kilometer og høydemeter. Intet mindre en fem ”koller” står på menyen. Heldigvis har regnet stoppet, men det er definitivt skjedd ett værskifte med betydelig lavere temperaturer enn i starten av uka.

Port de Bales og Col d’Agnes er nok de mest kjente bakkene på dagens tur. Tour de France krysset Port de Bales for første gang i 2007 og igjen i 2010 når Contador noe upopulært angrep Andy Schleck da sistnevnte fikk tekniske problemer med kjedet.

Port de Bales er nydelig å sykle, veien opp dit oppfattes nesten som en sykkelsti. Smal og utrafikkert passerer den små idylliske landsbyer badet i flotte, grønngule fargenyanser og lysforhold. Dette er essensen av Pyreneene.

Vi nyter hvert pulsslag og høydemeter denne bakken gir oss. Etter et kort flatt strekke kommer vi til byen Boutx hvor Col de Menté offisielt starter. Denne klatringen er på ca 6.5 km med 9.3% i snitt, og masse flotte hårnålsvinger som slynger seg oppover grønnkledde enger.
Det er ingen som er spesielt keen på å prøve seg på Strava KOM’n til Levi Leipheimer. Naturen vi kjører gjennom på dagens tur er blendende vakker og tidvis er vi veldig nær grensen både til Spania og Andorra.

De fleste av oss får testet noen fysiske og mentale grenser også. Det er slik det skal være på en god sykkelferie. Det skal ikke bare være enkelt og dagen er langt fra over. Via Col de Portet d’Aspet og en bonus koll med navn Col de Portech, tar vi omsider fatt på Col d’Agnes og Port de Lers. Når vi når toppen har regnet bestemt seg for å gjøre comeback.
Det blir en kald og våt nedkjøring, inkludert en sluttspurt bare for å komme fort nok frem til hotellet. Denne dagen ble på alle måter episk, det er denne type sykkelturer man vil huske lenge.

Dag 6: Sjarmøretappen – Plateau de Beille, Ax 3 Domaines

Siste dagen kunne by på to klassikere fra nyere tid. Begge disse er skisteder med samme vei opp og ned. Vi velger å starte sørover med tøffe Plateau de Beille. Det merkes godt i beina at vi har syklet noen høydemeter denne uka, men humøret er fortsatt på topp.

Plateau de Beille er brukt seks ganger i Tour de France med kontroversielle vinnere som Pantani, Armstrong og Contador. Den er også blitt brukt flittig i Route du Sud. HC stigningen byr på 15.8 km med 7.9% i snitt. Litt lettere blir det når vi etter lunsj prøver oss på Ax 3 Domaines som kanskje er best kjent fra 2013 når Chris Froome la grunnlaget for sin første sammenlagtseier ved å vinne etappe 8.

På vei tilbake til hotellet tar vi en runde i dalføret rundt elven L´Arrige hvor vi igjen passerer små idylliske landsbyer på smale veier. Rett og slett magisk, og en flott avslutning på en uforglemmelig uke med sykling og opplevelser fra øverste hylle.

Vi i Team Expa ønsker å gi en stor takk til alle positive, spreke og energiske deltagere!
Vi vil arrangere denne turen på samme tid i 2018 også, så sett av datoene allerede nå, og følg med på vårt program eller i sosiale media for ytterligere detaljer rundt påmelding.

Vi sees på sykkelferie i Pyreneene i 2018!

Hilsen fra Team Expa v/Jens Peter

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Foto: Jens Peter Elton Gransæther

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Pudderparadis

Pudderparadis i Japan!

Sesong 2017 startet med en utrolig spennende tur; vi arrangerte Norges Offisersforbunds årlige puddertur! En herlig gjeng NOF’ere var klare for pudderfest og satte skituppene mot Japan i slutten januar.
Målet for turen var Niseko, noen timer unna det kanskje mer kjente stedet Sapporo.
Niseko er Japans beste skisted, og de får enorme mengder med snø hver vinter. Et sant puddermekka med andre ord.

Pudderparadis i Japan

Markus fra NOF har oppsummert turen slik:

“Vel innlosjert hos det hyggelige vertskapet på Annupuri Lodge med kun få meter fra nærmeste skiheis, startet et sant skieventyr. Grand Hirafu, Hanazono, Niseko Village and An’nupuri er skiområdene som utgjør Niseko. Mye god løssnøkjøring, både i skogen og høyere opp.
På Annupuri Lodge var det en dedikert gruppe skikjørere som var samlet. I løpet av dagene i Japan fikk vi et fantastisk samhold – latter og glede var det i stort mangfold. Det er jo ofte sånn det blir når man får gode opplevelser sammen, selv om de av og til ble satt på prøve i en kultur som er helt annerledes enn det vi er vant med i fra Norge.

Foruten heisbasert offpistkjøring var gruppen også på tur med feller. Målet for turen var toppen av den utdødde vulkan Mount Niseko. Nedkjøringen kommer det til å gå gjetord om i mange år. Ord som fantastisk, amazing og utrolig gikk sin seiersgang. Det er gjerne slik det blir når man får oppleve slike dager med fantastiske mengder med lett puddersnø.

Japan ble et sant eventyr som kommer til å sitte i lenge. Flere eventyr blir det, det gjør ofte det. Planer for neste års tur er allerede på tegnebrettet.”

Flere bilder fra turen ser du her:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

En historisk milepæl!

En historisk milepæl!

Forrige uke nådde vi enda en milepæl i Expas historie. Da arrangerte vi nemlig vår første rene mountainbiketur – noensinne! Deltakerne på denne turen ble alle en viktig del av historien, noe vi også markerte underveis, bl.a med utdeling av rosa ledertrøye under lunsjen siste dag. Dette er vanligvis forbeholdt kveldstid og middager, men skriver man historie bør det markeres 😀

we like it2-715x200pxl-shutterstock

Norge og Sverige sammen på tur

På denne turen hadde vi med oss fifty/fifty svenske og norske deltakere. Fra Norge kom de fleste deltakerne fra området rundt Oslo / Frøy, med innslag fra både Drammen og Odalen.

Fra Sverige kom de fleste fra Gøteborg og omegn. 21 flotte deltakere som alle gledet seg til å nyte italienske stier, samt god mat og vin.

Vi i Team Expa har i lang tid gledet oss til å vise deltakerne Selvino, denne koselige lille byen som ligger i fjellet rett opp fra Bergamo. Etter en kort og effektiv transfer, opp gjennom serpentinsvingene fra Bergamosletten, ankom vi hotellet på kvelden. Massimiliano og hans stab på Hotel Harmony Suite hadde gjort klart et deilig kveldsmåltid til oss. Det var nesten som å komme hjem, alltid godt med litt mat og et glass vin etter reisen.

Egen kjentmann (som seg hør og bør)

Torsdag morgen møtte vi Luca Bramati, vår kjentmann og guide i fjellene. Luca er tidligere terrengsykkelproff og bosatt i dette området. Han er en kapasitet både hva angår lokalkunnskap og sykkelteknikk. Den skal være god som holder følge med ham på stier. Men vi hadde med oss svært gode ryttere i gruppa, fra både Norge og Sverige, som likevel klarte å gi ham litt utfordring… 😀

Frodebergill30-715x200pxl

Triksegutta 😀

I løpet av dagene i Selvino fikk vi sett mange steder vi ellers ikke ville funnet fram til på egenhånd. Luca viste vei, godt hjulpet av lokale kjentfolk, og vi hang på. Med en så stor gruppe er det naturlig at det blir litt spredning. Og naturligvis blir det noe venting når mange er på tur sammen i skogen. Det er ikke til å unngå at det blir noen punkteringer. Men vi var jo på ferie, og ingen hadde det egentlig travelt, så alle tok dette med et smil. Da ble det desto mer tid til å snakke sammen og til å bli bedre kjent.

Mye vær!

Høsten i fjellet byr på mye ulikt vær og periodevis glatt underlag. Så også i Italia. Vi fikk oppleve alt fra tåke og regn, hagl, tordenvær og sol underveis. Man kan trygt si vi hadde mye vær! Men som erfarne terrengsyklister fra Skandinavia lot vi oss jo ikke stoppe av denslags! Det er bare å kle seg etter forholdene. Det finnes jo som kjent ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Likevel var det nok mange som syntes en varm dusj var veldig godt etter endt dyst. Afterbike fungerte helt fint det også 😉

Vi har sjelden skader på turene våre, heldigvis! Men noen ganger skjer det jo uforutsette hendelser vi skulle vært uten. Tonje var uheldig og veltet på fredagen, og skadet håndleddet, kjedelig! Heldigvis var det ikke så langt fra Selvino, så Massimiliano skysset Tonje til legevakten. Der ble det konstatert brudd, og hånden ble gipset. Eventyret sluttet tidligere enn planlagt for henne denne gang, dessverre. God bedring, Tonje! Håper vi ser deg på tur igjen snart :-*

Tiden flyr når en har det gøy

Dagene på en slik tur går så altfor fort, og inntrykkene er mange. Vi har syklet flotte flytstier, knotet oss fram på vanskeligere stier, kjørt gondol, testet downhill på Monte Poieto, syklet serpentinsvinger, og – ikke minst – spist og drukket godt. Alt dette sammen med andre likesinnede. Det har vært et lite stykke italiensk eventyr. Og det er definitivt ikke siste gang Expa skal på terrengsykkeltur, gleder oss allerede til neste sesong!

Frodebergill13-715x300pxl

Unna vei, her kommer jeg! 😀

Tusen takk for turen alle sammen!

PS! Flere bilder fra turen ser dere på våre FB-sider: facebook.com/expaas

Hilsen fra Harald

Foto: Frode Bergill

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Erobret Sicilia med kjærlighet

Erobret Sicilia med kjærlighet

En vakker mandag sent i september landet 45 personer fra Stamina Moa på Sicilia. De var klare for å innta øyen, som øyen har blitt inntatt av utallige fremmede makter oppgjennom historien. Så det var ikke noe nytt, det som var nytt var at erobrerne kom med kjærlighet. Og etter en uke kan vi bekrefte det hele, det var kjærlighet fra begge parter.

Sicila2

Det ekte Sicilia

Det er alltid litt kaotisk på flyplassen i Catania. Det har noe med det sicilianske lynnet å gjøre. Den ene etter den andre kom etter hvert ut med bagasjen, til slutt var det bare en som ikke hadde fått bagasjen. Det var ikke så rart, en enslig koffert var lagt på et annet bagasjebånd. Med alt og alle om bord, satte vi kursen mot vårt hotell de neste tre nettene, Albergo/hotel Sicilia. Beliggende 1000 meter over havet, midt inne på øya, var det et godt utgangspunkt for å utforske det vi kaller det ekte Sicilia.

Bilde 16

Vi startet neste dag med en interessant tur til keiserpalasset i Piazza Armerina, datert til 300 tallet e.kr.. Der fikk vi en fin innføring i hvordan de hadde bygget opp palasset. Det er imponerende å tenke på hvor langt framme de var på den tiden. De hentet de beste mosaikkleggerne fra Afrika, det var toaletter og et sinnrikt system for vannforsyningen. Fantastisk. Etter en lunsj hos Pepito i Piazza Armerina fikk vi en lapp fra Alvhild. Der sto det; vi vil på shopping. Så da satte vi kursen mot Sicilian Outlet Village. En landsby bygget opp kun for, ja nettopp, shopping. Om det ble så mye shopping vet jeg ikke, men det ble etter hvert en lystig stemning på cafeen.

Kornettspilling i tunnellen

Byen Assoro sto for tur neste dag. Vi ble sluppet av bussen noen kilometer nedenfor landsbyen. Der sto det helt tilfeldig en italiener å ventet. I sekken sin hadde han hodelykter. Vi var klare for tunneller og broer på den nedlagte jernbanen som Mussolini en gang fikk bygget. Vi startet med sang og kornettspilling av Kjell inne i den første tunnellen. Vakkert! Da vi ankom terrassen hjemme hos meg (Petter har hus på Sicilia) ble det, som seg hør og bør, servert noe godt i glasset. Med god utsikt og godt selskap ble det et strålende «pust i bakken opphold» etter en fin tur opp igjennom kulturlandskapet på indre Sicilia.

Lunsj hos Bar D’Agostino ventet. Han hadde fyrt opp vedovnen sin, og tryllet frem de deiligste pizzaer man kan tenke seg. Hjemmelaget Tiramisu til dessert gjorde måltidet til en drøm. Så var det selvsagt helt tilfeldig at det akkurat da kom et siciliansk folkemusikkband forbi. Og det ble dans. At ordføreren og politimesteren kom innom og ønsket oss velkomne satte en ekstra spiss på det hele. Vi fikk en omvisning i byen, på museet og på borgen. Hvem kan vel glemme innsatsen til Nunzio, Maria og Paolo. De ga alt for oss.

Når alle gjør som de vil blir stemningen ekstra god

På vei mot havet fikk vi låst opp borgen i Sperlinga. Liggende på en klippe må den ha vært vanskelig å innta var konklusjonen. Lunsj i Gangi, kåret til en av de fineste borgbyene i Italia var bra. Turen ned til Cefalu og havet var preget av en sving eller to. Dyktige sjåfører er fint å ha.

Etter noen dager på farten var det fint å roe ned tempoet litt. Annki, derimot, var klar med morgengymnastikk på stranden. Sindre var klar for å bestige fjellet som stiger opp fra Cefalu, så der var det noen av gjengen som ble med. Noen slappet av på stranden, og Hauge-søstrene… ja, de var på shopping. På kvelden møttes vi til felles middag. Ruslet lange 800 meter opp til restauranten. Gjert var fornøyd, han fikk pasta til forrett!

Ferden går videre

Palermo ventet på oss neste dag. Vi fant oss et torv som samlingsted. Så vandret vi rundt. Noen lengre enn andre. Favoritten ble vel kastanjemannen. Vi fikk med oss litt krigshistorie, hvor bombingen av Palermo i 1943 fortsatt er svært synlig. Etter lunsj satte vi kursen tilbake til Hotel Artemis og Cefalu.

Cefalu2-715x300pxl-shutterstock

På søndag var vi igjen på reisefot. Vi satte kursen mot vakre Taormina. Vi begynte med å kjøre langs havet før vi kom oss opp på autostradaen. Taormina er alltid populært. Det var bra med mennesker der også siste søndagen av september. Etter lunsj gikk kursen mot Hotel Santa Tecla Palace. Der trakterte Haldor flygelet som en mester. Petter ble satt på sidelinjen av Gjert, og vi hadde en flott avslutning av turen.

Sicilia var klare for å ta i mot Stamina Moa, og Stamina Moa var klare for å innta Sicilia. Med slike forutsetninger kunne det ikke annet enn å gå bra. Takk for en fantastisk tur!

Hilsen fra Petter

PS! På våre FB-sider kan du se flere bilder fra denne turen.

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF