Stikkordarkiv: Cefo

Førstereisgutten

Førstereisgutten vår

Forrige uke hadde vår Harald sin første ukestur med Expa – som en av to turledere.
Her kan du lese litt om hvordan han opplevde uken i Toscana & Elba sammen med herlige deltakere fra Statoil BIL og Cefo:

Vi er i gang!

Tirsdag 14 april møtte en stor gjeng fra Statoil BIL og Cefo oss på Aeroporta di Firenze. Spenningen var nok stor på hva som ventet, og ikke minst hva slags vær og temperatur vi ville få. Man ble ikke skuffet. Straks etter at vi hadde kommet oss gjennom ankomsthallen og ut i sola begynte de første å kaste jakka. Sommertemperatur! Det gjorde godt for vinterbleke nordmenn. Endelig skulle vi få varmen i skrotten!

Samling i bussen direkte etter ankomst. Noen hadde vært på tur med Expa tidligere, andre var «førstereis», akkurat som meg. Ferden gikk sydover, til byen Suvereto. Der sto Rodolfo og Vanni med ferdig merkede sykler, klare til å hjelpe til med de individuelle innstillingene. For de som ønsket var det mulig å teste syklene – og formen – med en liten kveldstur. De fleste ble med, og fikk sett seg litt rundt i denne koselige lille byen oppe på høyden.

For et samhold!

Tidlig onsdag morgen trillet et laaaangt følge av gårde i grålysningen retning havna i Piombino. Gruppa delte seg raskt i to puljer. Det viste seg fort at grunnlaget for syklistene i gruppa var ganske ulikt. Nå er jo vi i Expa glade for ulikheter, men denne morgenen ble strekken litt stor og Eric begynte nok å svette litt ettersom tiden rant fra oss – og fergekajen var litt langt unna. Det var da vi for første gang så hva som bor i denne gruppa hva angår samhold. Flere av de sterkere rytterne stilte opp, og bidro med både en hjelpende hånd, og med å sitte foran for «ta vind». Fantastisk laginnsats allerede første dagen! Vi rakk fergen med noen minutter, og turens første cappuccino kunne inntas.

Overfarten til Elba ble unnagjort på en liten time, og vi ankom Rio Marina i strålende sol. Det var på tide med lettelser i antrekket!

Etter de nødvendige justeringer startet vi hardt og brutalt med en lang klatring over åsen. Reality-chech for mange kanskje? Men for en nydelig utsikt når man vel var oppe. Og ikke minst – for en herlig nedkjøring på andre siden (for de fleste i hvertfall)!

Vi rullet videre mot Procchio og lunsj. Måltider i Itaila tar gjerne litt mer tid enn her hjemme. Man skal jo gjennom både antipasti, primo og dessert (dolce). Men hva gjør vel det, når man har all tid i verden, og er på ferie?

De siste 15 km til Marciana Marina gikk fort. Når man møtes av denne utsikten, er det lov og nyte litt ekstra!

Elba-1000pxl-avlang

Elba – et nytt favorittsted

De to neste dagen gikk til sykling rundt på Elba. Jeg må innrømme at jeg nok ikke har tenkt på Elba som en mulig ferieøy før nå. Så feil kan man ta. Nydelig azurblått vann, vakre strender og koselige små byer med piazzaer og kafeer. Rett og slett skikkelig trivelig! Det at vi omtrent var alene som turister (feriesesongen har ikke startet opp skikkelig) gjorde heller ikke noe.

Her er det sykkelmuligheter for alle. Man kan sykle flatt langs sjøen, eller man kan ta noen av de mange veiene som krysser over øya på tvers. Muligheter for over 700 høydemeter i en smell ga utfordringer for de fleste. Som alltid sto opplevelsene og den gode maten i fokus. Det er dette som er Expas varmerke, må vite.

Sykling med nytelse

Dag 4 satte vi igjen kursen mot fastlandet. Denne gangen rakk vi sågar en tidligere ferge! Nå var da også alle innkjørt i rutinen med en kaffe eller capuccino en liten stund etter start. Sykling «the Italian way» innbærer mye nytelse. Det er viktig å ikke stresse. Dèt kan vi gjøre hjemme.

Ferden skulle bringe oss til Massa Marittima. På vei dit skulle vi selvsagt ha lunsj. Og hvilken måte er vel riktigere enn å spise på en lokal liten vingård. Mens vi satt der kom et heidundrandes regnvær! Så vidt jeg husker det eneste regnværet på hele uka. Det ble en forlenget lunsj den dagen… Når regnet til slutt dro forbi delte vi gruppa i to; de som ønsket en rolig og forholdsvis flat tur fram til Massa Marittima, og de som ville ha mer bakker. De som valgte sistnevnte alternativ fikk så det holdt. Tre seige klatringer ble forsert. Vi får tro vi ble enda litt sterkere den dagen.

Massa Marittima var jo akkurat så liten og koselig som en tenker en italiensk middelalderby plassert oppe på en høyde skal være. Passe rustikk, og passe moderne. Egentlig en ganske passe liten by å sykle til.

Deretter gikk ferden videre mot Volterra, kanskje en enda finere liten by plassert oppe på en høyde – og sykle til. Her ble en del episoder fra Twilight-serien spilt inn.

Denne dagen var litt opp og ned gjennom åslandskapet, mens vi store deler av dagen kunne skimte Volterra opp på høyden i det fjerne. Det at noen ikke fikk med seg at de skulle tatt av fra hovedveien, men heller valgte å fortsette på på denne, får vi ta på kommunikasjonssvikt. Det er gjerne en grunn til at kommunikasjon er et eget fag på universiteter; det er vanskelig… Når det er sagt, så skal de det gjaldt virkelig berømmes for sporty innsats! De tok en energibar i stedet for den planlagte lunsjen, og tråkket videre mot dagens mål. «Målgangen» opp til Volterra er krevende, med 6-7 km sammenhengende stigning før man endelig er oppe. En eventyrlig innsats gjorde at alle kom opp. Ølen i baren på hotellet smakte kanskje ekstra godt denne ettermiddagen…. Middagen på hotellet bidro som vanlig til å fylle alle lagre igjen.

Ekstraturer for de som vil

Nest siste dag skulle vi til Vinci, Leonardos fødeby. Dette var en kupert dag som var krevende for flere, selv om den ikke var så lang i antall kilometer. For de som virkelig hadde mer krutt igjen å svi av var det her mulighet til å teste en av bakkene fra VM på sykkel i 2013. En 4 km lang klatring av beste sort. Når vi kom opp fant vi at de norske navnene fortsatt sto malt på asfalten. Nordmenn setter spor etter seg overalt!

For oss som var med på denne ekstraturen var det nå belønningen skulle komme. En sammenhengende 8 km lang nedkjøring på nydelige italienske veier av beste sort. Følelsen av at den ene svingen tok den neste i en neste uendelig rekke var rå! En av deltakerne kommenterte kort at «den bakken var verd hver eneste meter motbakke». Say no more!

Fritt valg på øverste hylle

Siste dag la vi opp til litt valgfrihet. Det var mulighet for å ta en dag av sykkelen, og heller rusle i byen, eller dra inn til Firenze for shopping / sightseeing. Resten syklet sammen opp til Montecarlo, hvor vi inntok lunsj på La Terrazza, med vidunderlig utsikt over slettene. De fleste ønsket å få noen fler mil i beina etter lunsj, og tok turen inn til Lucca for se den komplette ringmuren som går rundt byen. Totalt ble det over 11 mil før vi var tilbake denne dagen. Noen trillet rolig tilbake til Vinci i sola. Skikkelig koseturdag!

Det er jo heller ikke feil å bli møtt av en strålende blid deltaker Sigve, som tar ansvar og sørger at væskebalansen gjenopprettes raskt og effektivt hos alle mann!

Eric har laget denne videoen som kort oppsummerer hvordan uken vår var, god fornøyelse 😀

Hjem igjen

Siste dag skulle tre av oss reise tidlig på morgenen, ettersom vårt fly gikk fra Pisa. Vi hadde forsøkt å forklare hotellverten at tre mann med tre sykkelkofferter OG svære bager nok ville trenge en stor bil. Vi lyktes tydeligvis ikke helt.. Citroen Picasso er ikke stor nok, om du skulle lure…. Det hjalp vel egentlig ikke at sjåføren hadde vært på en rangel kvelden i forveien og aldri burde kjørt bil. Er faktisk ikke sikker på om han hadde avsluttet festen en gang..

Men, vi fikset opp og skaffet et ny, stor bil, og en nykter sjåfør som forsto betydningen av «veloce, velcoe» og «aeroporto Pisa». Vi rakk flyet med god margin.

Resten av gjengen fikk muligheten til en dag i Firenze før flyavgang utpå ettermiddagen, en fin avslutning på uka.

For meg som var førstereis med Expa, og som turleder, var dette en utrolig morsom uke. Jeg koste meg fra ende til annen. Det er kjempegøy å se hvor sammensveiset en slik gruppe blir på noen få dager. Noen pushet seg nok lenger enn de ville ha gjort ellers, andre fikk en passelig dose mengdetrening.

Kombinert med massevis av god mat, vin, historie og flotte mennesker, ble dette en super tur.

Tusen takk for turen alle som var med! Håper vi sees igjen på en annen tur!

Hilsen fra Førstereisgutten Harald

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF