Stikkordarkiv: Italia

Innholdsrik tur!

Minnerik tur med en fantastisk gjeng!

Forsinket fly, mistet bagasje, endrede transfers, mistet telefon & pass og
brukket ankel!
Jada, vi kan garantert oppsummere denne turen med enda flere uregelmessigheter. Men det føles helt feil med tanke på all latter, den gode stemningen i gruppen, den
fantastiske italienske naturen og ikke minst en gruppe med fantastisk hyggelige
mennesker som var med på denne turen.

Helt naturlig tenker jeg da på det ‘norskeste’ ordspråket jeg kan tenke meg: ‘Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det’. Det er det som teller. Blir faktisk like imponert hver gang folk lever etter dette ordtaket… som svensk 🙂

Cinque Terre i strålende solskinn

Etter en noe trøblete start ankomstdagen startet vi med friskt mot første turdag. Med strålende sol tok vi da en heldagstur i Cinque Terre, denne velkjente nasjonalparken som via stier oppe i fjellsiden tar oss mellom de fem idylliske byene langs Ligurias Riviera.
Kupert, spektakulært, vakkert og ikke minst et fantastisk turterreng gjorde at smilene gikk fra øre til øre på alle man. Vandring, bading, gelato, lunsj og båttur gjør noe med en – for en herlig dag!

Opp, opp, opp på sykkel

Litt tunge ben hadde vi nok alle sammen dagen etter – og da skulle vi altså klatre
mange hundre høydemeter fra kysten og helt opp på fjellet for å sykle
‘strada panoramica’. En ubeskrivelig følelse. Og da mener jeg ikke klatringen men
utsikten… 😀
Håper og tror at det var verdt hard jobbing hver høydemeter når vi etterhvert samlet oss på toppen til en utrolig utsikt! Og derifra kunne vi nesten cruise hele veien ned til
La Spezia for en vel fortjent herlig lunsj!
Ettermiddagen bød på litt trafikk før vi trillet de siste kilometerne til vårt nye
overnattingssted i Sarzana. Bassenget ventet på oss…

På’n igjen

Neste dag startet easy langs strandgaten som følger hele Toscanas Riviera – Versilia. Dette skulle snart byttes ut til hard klatring. Vi måtte bare få i oss litt mat først.
Og hvilken lunsj vi ble servert! På den eneste restauranten i lille Montemagno ble vi servert en fantastisk lunsj. Herlige  lokale retter og fantastisk vin. Kanskje ble det litt for mye mat? Vi nøt det uansett.
Det drøyde dog ikke lenge før vi alle følte at vi måtte bruke energien vi akkurat hadde fylt på. Det gikk igjen oppover en god stund – og etter oppoverbakker venter jo som kjent nedoverbakkene….. Spennende veier, faktisk også litt ‘strade bianche’. Skummelt, men spennende!
Ankomsten til vårt nye overnattingssted Borgo Giusto var magisk. Kjapp insjekking på dette unike stedet hvor vi skulle bo de neste 3 dagene. Det tok ikke lange stunden før alle var samlet i bassenget. Magisk stemning!

Lucca

Med solen fra blå himmel suste vi neste dag videre mot den vakre byen Lucca. Ett ‘måste’ når man er i gamlebyen i Lucca er å sykle æresrunden oppå bymuren.
Deretter gikk det i rolig fart, kanskje litt for rolig for noen, på vår vei mot vingården Buon Amico. For ett sted – her fikk vi omvisning med etterfølgende lunsj – nydelig mat. Noen valgte korteste veien hjem, mens resten ble med guiden til Pinocchios hjemby Collodi, og så videre opp og over fjellet. Tøff, men fantastisk klatring. Imponerende gjeng!

Ekstraturgjengen

Dagen etter var nok enda mer imponerende. Meget velfortjent nøt halve gjengen livet med en avslappende dag rundt bassenget. Den andre halvparten tok heller fatt på
utfordringen med å sykle den klassiske Giro d’Italia- etappen ‘Abetone’. Ca. 1.000 høydemeter skulle bestiges på rundt 18 km. Vi trampet på og kom oss helt opp på toppen. Herlig følelse – kun overgått av nytelsen det var å få sette seg til bords for en deilig lunsj. Det var nok mat….
 

Cruisende inn til ‘Det Skjeve Tårnet’

Den siste dagen var selve ”cruiser”-dagen. Herlig når hele gjengen samlet ankom Pisa i et langt tog. Her ventet ‘Det Skjeve Tårnet’ på oss. En episk og mektig følelse når en samlet gjeng samlet seg for ”seierbildet” foran tårnet.

Det ble også litt tid på egenhånd i Pisa før avslutningsmiddag med etterfølgende filmvisning. Det ble ikke bare film fra årets tur denne gang, men også et glimt fra hva som kanskje venter oss på neste års tur…

Så nå kan vi leve lenge på minnene fra denne turen, samtidig som vi kan glede oss til neste tur. Lista er lagt og målet er satt!

Film fra turen ser du her:

Hjertelig takk for en herlig uke.

Vi ses snart igjen:)

Hilsen fra Expa-Eric

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Kombinert-tur i Abruzzo

På sykkel og til fots – fra fjell til sjø

Det første som slo oss da vi landet i Roma var middelhavsvarmen. Den hadde virkelig slått inn! Ikke at det bekymret oss, men her var det virkelig sommer – ingen tvil om det!

Etter å ha hentet bagasjen satte vi umiddelbart kursen mot Appenninene, denne unike fjellkjeden med topper opp til 3000 moh. I denne fjellkjeden finner vi den lille middelalderbyen Scanno og vårt bosted hotell Mille Pini. Det er dags for kombinert fottur og sykkeltur i Italia !

Fottur i Abruzzo

Vi starter med en fottur

Veien opp mot hotellet føltes nesten dramatisk, med høye fjellsider på begge sider av dalen. Humøret og spenningen steg jo høyere vi kom – kjempeflott sted å bo!
Etter ankomst var det tid til egne oppdagelser i Scanno, og det tok ikke lang tid før gruppen samlet seg i den lokale baren. Vi ble godt kjent med bareieren – og lærte oss fort å sette pris på lokal, kald øl i varmen.

Etter en herlig middag og en god natts søvn våknet vi til knallblå himmel, 35 grader og sol! En smilende fjellguide stod klar i resepsjonen, og på en brilliant måte guidet han oss gjennom storslått natur i nasjonal ‘Parco Nazionale d’Abruzzo Lazio e Molise‘ – med den ene historien etter den andre. Vi lurer fremdeles på om alle virkelig var sanne…..! 😀

Fottur og sykkeltur i Italia

Vi fikk kjørt oss ordentlig i både varmen og stigningene, vel vitende om at belønningen skulle komme i form av en strålende utsikt, men også med en fantastisk piknik på den lille fjellhytten som var dagens mål. Her fikk vi servert oster, skinke, salami, brød og olivenolje i skjønn forening. Og vann, masse vann! Jammen kom det ikke en 5 liters dunk med lokal vin på bordet også – og jammen ble den tom i løpet av lunsjen…. Det er tross alt viktig å drikke mye når det er såpass varmt…
Med god mat og drikke innabords, og med godt humør, kom vi oss tilbake til byen etterhvert. Tross en overdådig piknik i høyden var også hotellets middag et høydepunkt. Og det var sengen også…

Fjellsko byttes ut mot sykkelsko

Dagen etter ventet det et nytt eventyr på oss allerede ved soloppgang. Fjellskoene skulle nå byttes ut med sykkelsko. Heldigvis var de første 25 kilometerne nedover, med en magisk natur hvor enn en så. Så ble nedoverbakker etterhvert byttet ut med oppoverbakker, og også denne dagen kjente vi på varmen da vi på flotte fullkarbon racersykler tok oss oppover fjellet på herlige sykkelveier. Det var nok en og annen som lurte på hva i all verden de hadde begitt seg ut på når oppoverbakken aldri virket å ta slutt. MEN hvilken opplevelse det var når vi alle glade og fornøyde – med mestringsfølelsen på topp – samlet oss på toppen, klare for lunsj. Og hvilken utsikt!!! Her fikk vi panoramautsikt over nasjonalparkene ‘Parco Nazionale di Abruzzo’ og ‘Parco Majella’. Verdt hver eneste dråpe svette og hver eneste tråkk på pedalene!!!

Sykkeltur i Italia

Med magen full av mat og selvtilliten på topp trillet vi deretter nedover mot neste by og overnattingssted – Caramanico Terme. En koselig by med naturlige termalbad, hvor også helgenen San Bartolomeo kommer fra – eremitten som levde i over 15 år i en liten grotte i fjellene ovenfor byen. Med sine heelende evner ble han så populær at han også ble gjort til pave. Etter et besøk i grotten hans gikk vi inn i Parco Majella – en unik nasjonalpark hvor det kreves tillatelse for å vandre. Her har naturen fått utvikle seg helt uten påvirkning av mennesker – vi fikk faktisk følelsen av å være på oppdagelsesferd. Idyllen var på topp da vi passerte over en fossende elv på en litt usikker gammel trebro – før vi på den andre siden sørget for påfyll av mat og drikke. Det iskalde, klare vannet var en velsignelse for både kropp og sjel. Deretter tok vi oss videre tilbake til byen langs stier fra svunnen tid. Her i fjellene gjemte nemlig de lokale bøndene både korn og dyr da kongens menn kom for å kreve sin skatt…..

Stranden neste!

Den fjerde dagen hadde vi blitt lovet at vi skulle nå Adriaterhavskysten. Vi tok syklene fatt og startet med godt mot. De skikkelig høye fjelltoppene forsvant bak oss, og det grønne bølgende landskapet tok over. Det gikk litt nedover, litt oppover, litt nedover igjen – og sånn holdet det på en stund. Mellom bakkene suste vi gjennom små, hyggelige middelalderbyer hvor det virket som om tiden hadde stått stille lenge. Det fine med Italia er at det, uansett by, alltid finnes en ‘gelateria’ – altså en lokal isbar. Og DET krever en obligatorisk stopp. Og er det noe italienerne kan så er det iskrem – herlig!!!!

Sykkeltur i Abruzzo, Italia

Etterhvert som sivilisasjonen nærmet seg møtte vi også litt flere biler langs veiene. Dette taklet vi bra. Ved lunsjtider stoppet vi på en fantastisk restaurant som serverte turens kanskje beste lunsj – rett ved bassengkanten. Her nøt vi både mat, egen innsats og skyggen.

De siste 25 kilometerne gikk som en lek. Det hele ble kronet med at vi syklet helt ut på en molo i Adriaterhavet, satte i fra oss syklene og kastet oss ut i bølgene. What a feeling! Vi hadde nådd målet – vi hadde kommet frem til Adriaterhavet!

Som et eventyr

De resterende dagene nøt vi med litt kortere turer langs kysten. Spennende middager på lokale restauranter, blant annet på en trabocchi, en pizzeria og en ”hull i veggen”-restaurant. Hele tiden med utsikt over havet foran oss og de høye fjellene bak oss.

En opplevelsesrik tur med minner som forhåpentligvis kommer til å sitte i lenge. Det gjør noe med en når man, sammen med andre, er med på dette som vi beskriver som et eventyr. For hva annet kan man kalle dette?!?!?!

Vi i Team Expa bøyer oss i støvet og er utrolig takknemlig for at vi får vise dere denne siden av Italia. Og hvilken gruppe, hvilken gjeng å ha med på tur – vi ses igjen!

Og film fra turen ser du her:

God sommer!

Hilsen fra Eric, Team Expa

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Mat- og vinkurs med stjernekokk

I skole hos italienske stjenekokken Paolo Teverini

En times kjøretur fra den Adriaterhavet, inn i landet og opp i fjellet, finner vi den lille byen Bagno di Romagna. Ikke langt herifra, i fjellene ovenfor denne byen, har elven Tibern sin opprinnelse. Elven som i alle tider har forsynt Roma med vann.
Bagno di Romagna er viden kjent for sine varme termalbad. Det sies at vannet her gir både kropp og sjel en helende og velgjørende effekt. Selveste Napoleon var en av de som gjerne tok et ekstra stopp her under sin storhetstid. I dag lokker disse termalbadene folk fra alle verdenshjørner.
Men det som byen kanskje er ENDA mer kjent for er stjernekokken Paolo Teverini. På det lille familiedrevne hotellet hans – Hotel Tosco Romagnolo – har han tre små restauranter. En av disse, Pret a’Porter, har hatt en stjerne i Guide Michelen i over 32 år!!
Stjernekokken Paolo Teverini

Selveste Teverini i egen vinkjeller! 

Under Paolo sine vinger

Dette er det andre året på rad hvor vi har vært så heldige å få ta med oss elever fra kokkelinjen på Crofholmen VGS og være under Paolo sine vinger i hele 5 dager! Paolo og hans sympatiske crew har begge ganger tatt oss i mot med åpne armer.
I deres kjøkken er det en herlig ro, fokus på respektive oppgaver, en hyggelig stemning og høy arbeidsmoral. Det er i alle fall det inntrykket vi sitter igjen med etter å ha gjestet kjøkkenet. Det føles som om vi er langt unna irettesetting, negativitet og stress.
I løpet av året er det mange unge kokker som får gjeste restauranten som en del av sin utdanning.
Man kjenner den litt spente stemningen den første dagen når elevene fra Croftholmen kommer inn i kjøkkenet. Mange er nervøse fordi de ikke kan Italiensk, noen føler seg heller ikke SÅ trygg på engelsk. Men akkurat sånn føler jo også våre nye italienske venner det. Noen språkfeil, litt latter, hyggelige smil og mange gode intensjoner senere går det som smurt – tross ulike språk.

Nye studieturer hver ettermiddag

Hver dag delte vi opp klassen i fire mindre grupper. En antipasti-, en primo-, en secondo- og en dessertgruppe. Det meste av det vi lagde ble så servert til lunsj. Neste dag byttet vi grupper slik at alle fikk prøve alle grupper.
Etter en god lunsj benyttet vi hver ettermiddag til diverse studiebesøk. Vi var blant annet på vingården Cantina Nespoli. Et flott sted med mange herlige viner. Ikke minst vinen som ble produsert av de lokale druene – som kun finnes i akkurat dette området.
Selvfølgelig var Sangiovese den mest populære druen også i dette området. Spennende å få lov til å teste ut Nespolis vin på stedet der den faktisk produseres.
En annen ettermiddag reiste vi opp i fjellene for å besøke Caseficio Casella. En bitteliten lokal osteprodusent. Gården ligger vidunderlig til, som hentet fra ‘Sound of music’, der kuene går fritt rundt i fjellene og koser seg… Osten smaker selvfølgelig der etter – himmelsk! Etterspørselen etter denne osten har faktisk blitt så stor at de ser seg nødt til å bygge ut. Herlig vertskap med masse lidenskap for sine oster.
Den siste ettermiddagen fortsatte vi litt lengre opp i dalen, over grensen til Toscana, til en liten familiegård. Dette er kanskje den minste salamiprodusenten vi noensinne har besøkt. MEN, desto bedre… Grisene går fritt rundt på store områder – godt passet på av ulvehundene. For det er nemlig mye ulv i området.
På denne gården er det altså fire personer som alle lever av å produsere og selge den beste salamien og skinken du noensinne kan tenke deg. Aldri tidligere har uttrykket ”laget av kjærlighet” kommet mer til sin rett. Denne ettermiddagen fikk vi altså bekreftet at noen av de beste salamiene kommer fra Toscana.

Finansiert turen selv

Det ble noen spennende dager. Mange inntrykk, mye ny kunnskap, nye venner og MYE god mat! Vi håper at disse dagene har gitt masse ny inspirasjon for klassen på Croftholmen VGS Bamble. Alle disse håpefulle som skal ut og fly på egenhånd så snart denne terminen er over.
Elevene har gjennom sin elevbedrift samlet inn penger for å finansiere turen på egenhånd, med god støtte fra lærerne. Et fantastisk initiativ av skolen og en glimrende mulighet for elevene å få se, lære og kjenne på hvordan det er å jobbe i den gastronomiske verden.
Snart blir vi servert av kommende generasjon… Vi kan bare begynne å glede oss!
Film fra turen ser du her:

Masse lykke til videre!
Hilsen fra
Expa v/Eric
www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Et kinderegg av en tur

Skullerud Sportsenter på tokt til Italia, Slovenia og Kroatia

Nærmere 40 fine deltakere fra Skullerud Sportsenter var 10. oktober klare for å oppleve både Italia, Slovenia og Kroatia – på en og samme tur!
Vi startet med en silkemyk landing i Venezia på lørdag formiddag, sammen med maaaange cruiseturister. Men da de samlet seg rundt cruiseskipene satte vi kursen mot Cittadella, en virkelig borgby fra 1200-tallet. Hotellet vårt de neste to dagene var en gammel silkefabrikk, som nå er omdannet til et hyggelig hotell.

Bryllup

Vel framme startet vi, som det seg hør og bør, med å finne veien til en av de fire portene som gir inngang til byen. På byens torg fant vi et hyggelig sted som serverte litt lett mat, og godt drikke. På torget i denne vakre byen ble vi vitne til et bryllup! Skullerudjentene var enige om at brudgommen var en kjekkas, gutta var enige om at bruden ikke helt kunne måle seg med konene deres…

Dagen etter var vi klar for vårt eget cruise. Ikke på havet, men på Brenta kanalen. Vi ble ikke plaget med noe sjøsjuke, men fikk sett mange venetianske villaer fra svunnen tid. Vi mistet kanskje litt oversikten etter hvert, men fikk oppleve en nydelig villa fra innsiden. På ettermiddagen var noen på vandring oppe på selve borgmuren – det var ikke noe for folk med høydeskrekk, mente de.

Venezia

Neste dag sto vår populære sjåfør Roberto klar med bussen, og Venezia var neste stoppested. Byen som ligger plassert oppe på 118 øyer tok godt i mot oss. Været var fint, men noe høy vannstand gjorde at Markusplassen delvis sto under vann. Vår utmerkede danske guide gav oss et fint historisk tilbakeblikk på denne spesielle byen.

Venezia-vanngate-715x250pxl-shutterstock
Lunsjen kom akkurat i rett tid, og hvilken herlig stemning det ble. God mat og drikke ble løftet av en herremann på saksofon som leverte den ene allsangen etter den andre.
Så ble det cruise på Grande Canale tilbake til bussen. Fint å se byen fra to forskjellige sider var en av kommentarene. Roberto sto klar med bussen for å ta oss til kaffehovedstaden Trieste.

Der sjekket vi inn på hotell Grand Hotel Duchi D’Aosta midt i byen. Flott hotell, med enda flottere gulv. Middagen ble av det legendariske slaget. Først ble det allsang i bussen, O Sole Mio fikk Trieste til å ryste i grunnvollene. Forsanger var, ja nemlig, bussjåføren.
Vi fylte opp restauranten til randen, bortsett fra ett bord. Der satt det en siciliansk familie. Og de lurte nok på hva de ble vitne til. Gøy var det. Noen tok taxi tilbake, og noen gikk i den fine kveldstemperaturen. De fikk med seg en flott statue…

3 måltider i 3 forskjellige land – på EN dag

Påfølgende dag spiste vi frokost i Italia. Fiskelunsj i Slovenia. Før vi avrundet dagen med middag i Kroatia, og byen Porec, som ble vår base de neste fire nettene.

Porec-715x250pxl-shutterstock

Neste dag var det tid for morgengymnastikk. Der tok de regndansen, og den fungerte, for det kom noen regndråper den dagen. På ettermiddagen hadde vi Skullerud Sportssenters store quizkonkurranse. Det ble en høydramatisk affære, hvor alle bommet på første spørsmål. Det tror jeg Ray Charles ville vært vonbråten over. Deretter gikk det så meget bedre. Alle lagene leverte til de grader, så det måtte målfoto til for å kåre en vinner. På middagen var det bare én vinner, og det var Svein. Han fylte 29 år, eller der omkring.

Kroatia

Med et værvarsel som tydet på regn gjorde morgengymnastikken susen. De hadde byttet dans, til soldansen. Og en nydelig dag ble det. Vi så nærmere på nabobyen Rovinj. Der ble vi møtt av kusinen til Inger, hun gav oss en liten omvisning i byen. Vi karret oss opp bakken til den store kirken, og vel nede igjen hvilte vi oss på et hyggelig sted i havnen. Selv om tørsten var slukket, begynte sulten å ta oss. Vi satte kursen inn i det vi syntes var ødemarken. Og klart, når man kommer i en stor buss og veien går fra asfalt til en liten grusvei kan man begynne å lure. Det var ikke onkel Toms hytte som ventet oss, men en fantastisk vingård. Meneghetti produserer noe av Kroatias beste viner. Så der fikk vi både rødt,hvitt og blått… (kanskje ikke blått, men rosevin). Til dette fikk vi servert en deilig lunsj i vakre omgivelser.

Trøffeljakt

Neste dag dro vi på jakt – trøffeljakt. Vi fikk en fin innføring i hvordan man finner trøfler, som noen kalte det nye gullet. 50.000,- kr for én kilo trøfler. Trøffelmannen hadde med seg to fine hunder. Ikke overraskende gikk det mye fortere å lære opp tispene, det mente ihvertfall jentene i reisefølge. Lunsjen tok vi i den flotte byen Motovun. Høyt beliggende over dalen troner byen. Og helt øverst opp lå Hotel Kastel. Akkurat i det vi kom frem startet det å regne. Inne regnet det ikke, men vi fikk derimot en fantastisk lunsj. Trøfler sto selvsagt på menyen. Når vi kom ut skinte solen fra en skyfri himmel, og vi fikk en strålende utsikt over trøffelskogene langt under oss.

Siste kveld, og siste middag med buffet på hotel Riviera i Porec.. Tore tok en ekstra porsjon dessert, mens vi andre tok frukt.. Fine taler ble holdt, sågar dikt av høy klasse. Vi avrundet kvelden på en hyggelig bar. Og der fikk vi besøk av, ja nettopp, Roberto. Han hadde med seg en gruppe italienere. Og det ble igjen både ‘O Sole Mio’, og den vaskekte ‘Vi gikk en tur på stien’. Tostemt må vites…

Avreisedag sto for tur. Med kveldsfly til Oslo. Det betød morgengymnastikk og lunsj før avreise til Pula. Vi fikk tre timer inne i byen. Før vi gikk, bokstavelig talt, ut til flyet.

Så gjenstår det bare å takke for en fin tur, med en flott gjeng.  Dere var helt strålende!

Noen bilder fra turen ser dere på våre FB-sider: www.facebook.com/expaas

Arrivideci a tutti.

Hilsen Petter

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

En historisk milepæl!

En historisk milepæl!

Forrige uke nådde vi enda en milepæl i Expas historie. Da arrangerte vi nemlig vår første rene mountainbiketur – noensinne! Deltakerne på denne turen ble alle en viktig del av historien, noe vi også markerte underveis, bl.a med utdeling av rosa ledertrøye under lunsjen siste dag. Dette er vanligvis forbeholdt kveldstid og middager, men skriver man historie bør det markeres 😀

we like it2-715x200pxl-shutterstock

Norge og Sverige sammen på tur

På denne turen hadde vi med oss fifty/fifty svenske og norske deltakere. Fra Norge kom de fleste deltakerne fra området rundt Oslo / Frøy, med innslag fra både Drammen og Odalen.

Fra Sverige kom de fleste fra Gøteborg og omegn. 21 flotte deltakere som alle gledet seg til å nyte italienske stier, samt god mat og vin.

Vi i Team Expa har i lang tid gledet oss til å vise deltakerne Selvino, denne koselige lille byen som ligger i fjellet rett opp fra Bergamo. Etter en kort og effektiv transfer, opp gjennom serpentinsvingene fra Bergamosletten, ankom vi hotellet på kvelden. Massimiliano og hans stab på Hotel Harmony Suite hadde gjort klart et deilig kveldsmåltid til oss. Det var nesten som å komme hjem, alltid godt med litt mat og et glass vin etter reisen.

Egen kjentmann (som seg hør og bør)

Torsdag morgen møtte vi Luca Bramati, vår kjentmann og guide i fjellene. Luca er tidligere terrengsykkelproff og bosatt i dette området. Han er en kapasitet både hva angår lokalkunnskap og sykkelteknikk. Den skal være god som holder følge med ham på stier. Men vi hadde med oss svært gode ryttere i gruppa, fra både Norge og Sverige, som likevel klarte å gi ham litt utfordring… 😀

Frodebergill30-715x200pxl

Triksegutta 😀

I løpet av dagene i Selvino fikk vi sett mange steder vi ellers ikke ville funnet fram til på egenhånd. Luca viste vei, godt hjulpet av lokale kjentfolk, og vi hang på. Med en så stor gruppe er det naturlig at det blir litt spredning. Og naturligvis blir det noe venting når mange er på tur sammen i skogen. Det er ikke til å unngå at det blir noen punkteringer. Men vi var jo på ferie, og ingen hadde det egentlig travelt, så alle tok dette med et smil. Da ble det desto mer tid til å snakke sammen og til å bli bedre kjent.

Mye vær!

Høsten i fjellet byr på mye ulikt vær og periodevis glatt underlag. Så også i Italia. Vi fikk oppleve alt fra tåke og regn, hagl, tordenvær og sol underveis. Man kan trygt si vi hadde mye vær! Men som erfarne terrengsyklister fra Skandinavia lot vi oss jo ikke stoppe av denslags! Det er bare å kle seg etter forholdene. Det finnes jo som kjent ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Likevel var det nok mange som syntes en varm dusj var veldig godt etter endt dyst. Afterbike fungerte helt fint det også 😉

Vi har sjelden skader på turene våre, heldigvis! Men noen ganger skjer det jo uforutsette hendelser vi skulle vært uten. Tonje var uheldig og veltet på fredagen, og skadet håndleddet, kjedelig! Heldigvis var det ikke så langt fra Selvino, så Massimiliano skysset Tonje til legevakten. Der ble det konstatert brudd, og hånden ble gipset. Eventyret sluttet tidligere enn planlagt for henne denne gang, dessverre. God bedring, Tonje! Håper vi ser deg på tur igjen snart :-*

Tiden flyr når en har det gøy

Dagene på en slik tur går så altfor fort, og inntrykkene er mange. Vi har syklet flotte flytstier, knotet oss fram på vanskeligere stier, kjørt gondol, testet downhill på Monte Poieto, syklet serpentinsvinger, og – ikke minst – spist og drukket godt. Alt dette sammen med andre likesinnede. Det har vært et lite stykke italiensk eventyr. Og det er definitivt ikke siste gang Expa skal på terrengsykkeltur, gleder oss allerede til neste sesong!

Frodebergill13-715x300pxl

Unna vei, her kommer jeg! 😀

Tusen takk for turen alle sammen!

PS! Flere bilder fra turen ser dere på våre FB-sider: facebook.com/expaas

Hilsen fra Harald

Foto: Frode Bergill

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF