Stikkordarkiv: Paris – Roubaix

We did it – nesten…!!

Team Expa har syklet Paris-Roubaix!!

Team Expa er stadig ute på nye eventyr. Denne gangen har vi, representert ved Eric & Harald, vært i Frankrike og syklet ritt. Det er første gang vi stiller som Team Expa i et utenlandsritt. Og vi gjør det selvsagt skikkelig med det råeste av det råe, nemlig ‘Paris – Roubaix challenge‘. Dette er amatørutgaven av det berømte rittet, og arrangeres dagen før proffenes ritt. Man kan velge mellom tre ulike distanser, 70 / 139 / 163 km. Velger man den lengste utgaven, sykler man alle brosteinspartiene som proffene sykler. Vi valgte den mellomste distansen, 139 km, som ga 18 paveèr med brostein…

paris-roubaix-nettFoto: velonews.competitor.com

Kansellert fly og manglende bagasje

Turen fikk en litt vanskelig start ettersom flygelederne i Frankrike plutselig fant ut at de skulle streike akkurat da vi skulle dra. Skuffelsen var stor når vi mottok en mail fra Air France kvelden før avreise med teksten «we are sorry to inform You that your flight is cancelled». Heldigvis var det føyd på en linje om at de ville gjøre alt de kunne for å hjelpe oss likevel. Hadde de bare oppgitt noe info om hva de ville gjøre hadde det jo hjulpet litt… Men, etter mye om og men kom vi oss til Paris, og videre til Lille hvor vi skulle bo. Lille er en koselig by ca 10 km fra Roubaix og den berømte velodromen der.

Vi skulle sykle sammen med en fin gjeng fra Harstad, disse hadde også ankommet Lille. Desverre var det fire av disse som ikke fikk sin bagasje – og dermed heller ikke sine sykler. Det viste seg også umulig å oppdrive leiesykler. Det er nok ingen overdrivelse å si at stemningen blant de det gjaldt var litt dempet. Kjedelig!

Gutta fra Expa hadde heldigvis alt på stell, inklusive syklene. Utstyr ble pakket opp, og sykler montert. For å være litt geme besluttet vi å starte tidlig. På den måten kunne vi kanskje komme til mål tidsnok til at de som manglet sykler kunne låne våre for en tur i området. Man kan trygt si vi undervurderte hvor lang tid man bruker på 139 kilometer i Nord-Frankrike…

Helvete i nord

Paris – Roubaix har tilnavnet «L`enfer du nord», eller «helvete i nord». Dette navnet skriver seg egentlig fra 1. verdenskrig, og kampene som raste her da. Men navnet passer også utmerket på de forholdene som venter deg når du begir deg inn her med landeveissykkel. Det er ofte regn og kaldt, og det blåser nesten bestandig. Når landskapet er paddeflatt er det heller ingenting som gir ly for vinden.

Sto til forventningene

«Helvete i nord» levde opp til forventningene, det er det ingen tvil om. Klokken 7:30 sto vi lett hutrende i en øde og heeeelt stille bydel i Roubaix. Hotellresepsjonisten hadde klart å tipse oss om feil sted for å gå av metroen… Det var ingen ting som tydet på at noen hadde planer om å arrangere sykkelritt der. I hvertfall ikke denne dagen. Opp med Garmin, og prøve å lete seg frem til ‘Parc du sport velodrome‘. Det er ikke alle karttjenester som finner den med en gang, for å si det sånn. Vi fant ut av det, og trillet mot start. Det var tross alt ikke mer enn 20-30 minutters sykling dit. At det begynte å regne lot vi som om vi ikke merket. Optimismen var påtagelig påtatt.

Vi fant start, og fikk en kopp espresso å varme oss på av en trivelig kar fra Rapha, og så var vi i gang. Vi var 5 som startet sammen, og selvfølgelig hadde vi planer om å holde sammen underveis.

I mellom-Europa er turritt litt annerledes enn i Norge. Når man stiller til start på ritt i Norge er det jo for å sykle fortest mulig fra A til B. I Frankrike og Beliga ser de litt annerledes på det. Der tar man det hele litt mer som tur, og tiden måles kun på et par korte strekk underveis. Man tar seg tid til å se litt på landskapet, slå av en prat, og til å stoppe på matstasjonene. Ikke alle i følget vårt skjønte dette sånn umiddelbart. Dermed ble rittfarten satt ut fra start og vi tok igjen pulje på pulje med ryttere som hadde startet før oss. Det vil si; frem til første matstasjon. Der var det nemlig full stopp på hele gjengen. Viktig å få i seg mat og få tisset litt. Har jo tross alt syklet nesten 3 mil…på flata.. Ting roet seg litt ned etterhvert. Kanskje var det bare nerver som måtte «blåses ut».

“Etter kort tid blir blikket tåkete, tennene klaprer i munnen på deg, armene rister og du lurer på hvor lenge du skal tåle å få sånn bank”. – Expa-Harald

Etter ca 45 km kom vi til første paveè: den beryktede ‘Arenberg-skogen’. Like greit å klinke til skikkelig med en gang. Vi trippet litt rundt ved inngangen til paveèn og kikket litt nervøst på de som syklet inn der under påskudd av at «vi må jo ta bilder; det som ikke er dokumentert har ikke skjedd». 2,4 kilometer på brostein er jo egentlig ikke så langt… Eller? Og går det ikke litt oppover der borte i skogen? Så tok vi mot til oss og dundret inn på brosteinene. Dundret er egentlig ganske beskrivende. Eller klapret. For makan til vanvittig underlag å legge en sykkelkonkurranse på var det ingen som hadde opplevd. Brosteinene ligger hulter til bulter, og ser ut som om de er kastet utover en sti. Forhjulet hopper hit og dit, bakhjulet spretter fra stein til stein, mens du sitter og holder deg fast for dit bare liv mens du tenker at det sikkert er lurt å fortsette å tråkke. Etter kort tid blir blikket tåkete, tennene klaprer i munnen på deg, armene rister og du lurer på hvor lenge du skal tåle å få sånn bank. Så plutselig er du ute på asfalten igjen. Skadestatus gjøres opp. Bare èn punktering. Ikke verst statistikk, egentlig. Bare 17 paveèr igjen nå….

knallogfall-bikeroar.com
Foto: Bikeroar.com

Vi samler gjengen og triller videre mot neste. Det er herfra man begynner å få en forståelse for slitasjen brostein gir på både folk og utstyr. For vår del var det her skruer begynte å riste løs, kjeder ryke, osv. Det er forskjell fra person til person hvor stor fart man klarer å holde på brostein. Vi delte oss naturlig opp hver gang vi traff stein, men klarte å samle oss etterpå, før vi raste inn på neste paveè. Jeg innrømmer lett at jeg gikk i surr i antallet paveèr vi syklet, og hadde det ikke vært for at de var merket hadde jeg aldri hatt peiling på hvor mange som gjensto.

En påtagelig optimist som ikke aner hva som venter..

Vi fikk jevnt over MYE juling av brosteinen utover dagen. Pulsen stiger hver eneste gang man sykler inn på en paveè, hendene begynner å verke (eller bli numne), ryggen og nakken verker, og synet blir sånn passe tåkete. Så – etter mange punkteringer, og diverse tekniske uhell var vi plutselig ved den 3. siste paveèn. Den var viktig, for der skulle tiden tas. De andre raste i vei utover jordet som skulle forestille en slags vei, mens jeg hang bak. Det begynte jeg i og for seg å bli vant til, det hadde vært sånn på de siste paveène.

Omtrent midtveis utpå jordet (som skulle forestille en slags vei) hang plutselig giret på sykkelen seg opp. Nå var det i og for seg ikke noen ny opplevelse at det var noen tekniske problem når det ristet som verst – det hadde skjedd mange ganger den formiddagen. Forskjellen denne gangen var at da jeg gikk av sykkelen virket alt som det skulle. Det var da jeg satte meg på den igjen at ting ikke funket. Etter  noen minutters (husk at synes var tåkete og blodsukkeret på minussida…) fomling fant jeg til slutt ut at ramma var brukket. Ikke rart det ikke funket. Om det skyldes et konkret slag eller var et tretthetsbrudd fra all bankingen får jeg vel aldri vite. Det var kanskje like greit det skjedde der, ute på jordet i tilnærmet gangfart, og ikke i 50 km/t over en fartsdump eller noe slikt…

brokenbike

Ja ja, så skulle det altså ende her, 1,5 mil fra mål, ute på et forblåst jorde i Nord-Frankrike. Jeg følte meg litt som en slagen mann akkurat da… Det var bare å ta beina fatt. Tilfeldighetene ville at det sto en bil i enden av paveèn med «Organisazion» på. I den bilen satt en fotograf som tilfeldigvis skulle tilbake til Roubaix og velodromen. I tillegg hadde han plass i  bilen til meg og sykkelen, – og gadd å rydde plass til oss. Flinke folk har flaks! Så da endte ferden mot nord akkurat der – ute på jordet til en bonde i Frankrike – som tilfeldigvis har et stykke vei med elendig underlag på sin eiendom. Ikke gadd de andre i gjengen så mye som å stoppe for å sjekke om det var greit med meg, heller. Tror ikke de merka at jeg ble borte bak der en gang… De hadde mer enn nok med seg selv.

For de andre gikk det heldigvis litt bedre. Eric punkterte rett etterpå, men klarte å skifte slange kjapt og kjørte kjapt igjen de andre. Dermed ble det hard kjøring helt inn. Det er jo sykkelløp, må vite. Spiller ingen rolle om ingen tar tiden, så lenge det er et startnummer på styret…

Spiller ingen rolle om ingen tar tida, så lenge vi har startnummer på styret.

Det er ingen overdrivelse å si at dette var en begivenhetsrik dag. Opplevelsen er stor og inntrykkene mange. Nå skjønner vi litt mer om hva som kreves for vinne dette rittet. Vi skjønner faktisk litt om hva som kreves for å bare fullføre.

PS! Det var ingen av gutta fra Harstad som fikk min sykkel den dagen, kan man si…

Hilsen fra Harald, nå videre på sykkeltur i Toscana – hvor vi har med oss Statoil Bedriftsidrettslag

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Valgets kval…

Valgets kval….

Vårklassikerne kommer, og med dem valgets kvaler; hvilke ølsorter passer egentlig best til sykkelfesten? Men først – hvorfor bryr vi oss egentlig om dette?

Belgia er kjent for…..?

Klemt inn mellom Nederland, Tyskland og Frankrike ligger Belgia der. Landet som er kjent for gode syklister, øl, og … ja hva mer egentlig? Kulinarisk er ikke Belgia noen verdensledende nasjon. Den mest kjente retten som fåes overalt er frituur, pommes frites. I Belgia serveres den vanligvis med ulike typer majones til. I tillegg er belgisk sjokolade absolutt ikke å forakte. Ingen av delene kan vel sies å være spesielt næringsrike og sunne. Ut over dette er det ikke kokkekunster Belgia og Flandern er mest kjent for.

Syklister og ølentusiaster

To typer mennesker blir mo i knærne og matte i blikket med tanke på Belgia og Flandern; syklister og ølentusiaster. For dem som er litt av begge er april en fantastisk måned. Da går nemlig vårklassikerne av stabelen.
Vårklassikerene er for sykkkelinteresserte den definitive starten på sesongen. Det er da proffsirkuset beveger seg fra arabiske stater og den sørlige halvkule, til Europa der syklin-gen hører hjemme. Typisk for disse rittene er at det er endagsritt som beveger seg på kryss og tvers i hjertet av Europa. Været er gjerne litt mildere enn her hjemme, men både regn og vind spiller ofte en stor rolle i utviklingen av løpet.

Fra slutten av mars og omtrent en måned fremover sykles det endagsritt i Frankrike, Neder-land og Belgia. Ritt som Kuurne – Brussel – Kuurne, Ronde van Vlaanderen (Flandern rundt), Paris – Roubaix, Ghent – Wevelgen, Amstel Gold Race, La Fleche Wallone, og Liege – Bastogne – Liege er navn som de fleste med litt sykkelinteresse har hørt om, og har et for-hold til.
De siste årene har det blitt mye lettere å følge rittene også, ettersom både Eurosport og TV2 har sendinger fra de fleste av dem.

Når du har gjort unna søndagsturen og benker deg til i sofaen for heie fram akkurat din helt, ja da har du vel også gjort deg fortjent til godsaker. Ta fram en eller to gode ølsorter for å komme i den rette stemningen, skru opp lyden på tv`n og la Kaggestad og Paasche guide deg gjennom ettermiddagen.

proffsyklister

“Helvete i nord”

Paris – Roubaix går i år den 12 april. Rittet – som går fra Compiègne til den lille byen Roubaix – regnes som en av de aller største og mest krevende rittene. Det er ikke for ingenting det kalles «Helvete i nord». Kallenavnet har rittet forøvrig fått på grunn av det tøffe klimaet som ofte er der, og at det var her flere viktige slag sto under første verdenskrig.

Rittet beveger seg ganske kontrollert nordover fra Compiègne den første delen. Men etterhvert dukker det opp partier med brostein som «krydrer» tilværelsen for rytterne. Brosteinspartiene er fra noen få hundre meter lange til ca 3,7 km. Underlaget der er så brutalt at det må oppleves for å tro det. Egentlig hadde det vært mest riktg å sykle der med en fulldempet terrengsykkel… Brosteinene som dekker veiene er rundt 15 x 15 cm og ser ut som om de er kastet utover jordet. Syklisten Tom Boonen beskrev det som at «det virker som om noen har kjørt over jordet med en lastebil og bare kastet stein vilkårlig utover». Rullemotstanden er enorm pga. høydeforskjellene mellom steinene, og risikoen for punktering er betydelig!

PIC452186661(Bildet er lånt av roadcyclinguk.com).

Rittet er relativt flatt, og det er pavèene (det heter nemlig det på fransk) som bryter opp rytmen som spiller den avgjørende rollen. Den som har kjørestyrken og det taktiske hodet til å holde unna her er en verdig vinner. På tv-overføringen vil du se at det telles ned fra 27 til 1. Det er med andre ord 27 pavèer i årets ritt. Hittil har ingen nordmann klart å være førstemann inn på velodromen i Roubaix, men med Alexander Kristoff i knallform kan det jo være lov å håpe?

Team Expa er med i årets Paris-Roubaix!

Dagen før proffene står på startstreken for Paris – Roubaix avvikles turrittutgaven. Her får glade amatører mulighet til å sykle samme løype som proffene, og prøve akkurat hvor brutalt dette er. Team Expa ved Eric & Harald er selvsagt på plass!

Fordi du fortjener det

I Belgia og Frankrike har man en helt annen drikkekultur enn her hjemme på berget. Der er det en selvfølge at puben er åpen tidlig på søndag morgen. Særlig hvis det er sykkelritt. Sykkel, øl, og frituur er en kombinasjon du ikke kommer unna når du er på ritt i Belgia. Ute i løypa er det en selvfølge at det er mulig å ta seg en øl eller tre. På tross av dette ser du sjelden åpenlyst fulle mennesker, og svært lite ubehageligheter. Men god stemning, dèt blir det.
Og det er jo ingen grunn til at ikke du skal kunne skape litt godstemning hjemme også? Med en eller to sorter belgisk øl i kjøleskapet er du klar for å kjenne litt på denne kulturen du også.
For ordens skyld;
vi oppfordrer ikke til fyll, men til å forsiktig smake på den belgiske kulturen.

Velutstyrte butikker kan ha noen av disse sortene, men merkene under er hentet fra
Vinmonopolets lister.

Jupiler
Jupiler er nærmest folkeøl i Belgia. Dette er lettdrikkelig, lyst og billig (i hvertfall der nede).
 JupilerPils
duvel  DuvelDuvel er et lyst og godt øl, med litt mer særpreg enn Jupiler. Aromaen er preget av lyst malt, sitrus og litt urter mens smaken er umidelbar og ren. Litt sitrus og humlesmak.
 Hoegaarden white beer
Hoegaarden white beer er overgjæret øl med en litt spesiell smak. Ettersmaken er litt anisaktig. Veldig godt øl til kos foran skjermen, men har nok litt for spesiell smak til at det er noe særlig brukt til mat. Smaken er preget av sitrus og urter. Dette er et ufiltrert øl, noe som gjør at det ser litt «grumsete» ut.
Hoegaarden_large 
LeffeBlonde   Leffe Blonde
Leffe Blonde er øl av pilstypen. Litt søtere enn pilsen vi er vant til, kanskje, og litt sterkere – rundt 6% alkohol. Lettdrikkelig øl som funker både til mat og kos. Og ikke minst frituur.
 Leffe Brune
Leffe Brune er en mørkere utgave av samme merke. Litt mer bayeraktig. Liker du litt mørkere ølsorter, kan dette være et bra alternativ. Skikkelig kose-seg-øl!
 leffe-brune
satangold   Satan Gold
Satan Gold er, tja ..hva skal man si? Navnet sier vel sitt? Dette er et overgjæret øl på ca 8% alkohol. Kraftige saker med andre ord.
 Delirium Tremens
I tilfelle akkurat din helt ikke når helt opp rittet, kan det være en idè å sikre seg en flaske
Delirium Tremens. Dette ølet holder hele 8,5% alkohol, og smaker deretter. Sterkt, men overraskende godt.
 pinte-delirium-tremens-bar-a-biere-405-lyon

Så hvorfor ikke kjøpe inn litt ulike ølsorter, lage i stand en bøtte med pommes frites, fikse chilimajones og invitere til sykkelfest i stua ved neste ritt? Nå har du i hvertfall noen tips til hva som kan være med å sette stemningen!

Her er også en liten oversikt over de største gjenstående rittene i april:

  • 12/4 Paris – Roubaix (TV 2) (Team Expa er med på dagen før dagen-rittet)
  • 19/4 Amstel Gold Race (TV 2)
  • 22/4 La Fleche Wallone (TV 2)
  • 26/4 Liege – Bastogne – Liege (TV 2)

Om du vil ha en liten forsmak på hva som kreves i rittet Paris – Roubaix kan du jo sjekke ut disse klippene. Først Fabian Cancellara sitt monsterrykk nesten 5 mil før mål i 2010. Se fra ca 2 min ut i videoen…

Deretter kan du ta en titt på denne, der man får et inntrykk av Arenberg-skogen. Dette er kanskje den mest kjente – og fryktede delen av rittet.

Neste år er Expa også med i Flandern

Neste år planlegger vi i Expa en tur til Flandern for å sykle turrittutgaven som går dagen før proffenes ritt. Legg det inn i kalenderen allerede nå!

Hilsen fra Harald

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF