Stikkordarkiv: Stamina Moa

Erobret Sicilia med kjærlighet

Erobret Sicilia med kjærlighet

En vakker mandag sent i september landet 45 personer fra Stamina Moa på Sicilia. De var klare for å innta øyen, som øyen har blitt inntatt av utallige fremmede makter oppgjennom historien. Så det var ikke noe nytt, det som var nytt var at erobrerne kom med kjærlighet. Og etter en uke kan vi bekrefte det hele, det var kjærlighet fra begge parter.

Sicila2

Det ekte Sicilia

Det er alltid litt kaotisk på flyplassen i Catania. Det har noe med det sicilianske lynnet å gjøre. Den ene etter den andre kom etter hvert ut med bagasjen, til slutt var det bare en som ikke hadde fått bagasjen. Det var ikke så rart, en enslig koffert var lagt på et annet bagasjebånd. Med alt og alle om bord, satte vi kursen mot vårt hotell de neste tre nettene, Albergo/hotel Sicilia. Beliggende 1000 meter over havet, midt inne på øya, var det et godt utgangspunkt for å utforske det vi kaller det ekte Sicilia.

Bilde 16

Vi startet neste dag med en interessant tur til keiserpalasset i Piazza Armerina, datert til 300 tallet e.kr.. Der fikk vi en fin innføring i hvordan de hadde bygget opp palasset. Det er imponerende å tenke på hvor langt framme de var på den tiden. De hentet de beste mosaikkleggerne fra Afrika, det var toaletter og et sinnrikt system for vannforsyningen. Fantastisk. Etter en lunsj hos Pepito i Piazza Armerina fikk vi en lapp fra Alvhild. Der sto det; vi vil på shopping. Så da satte vi kursen mot Sicilian Outlet Village. En landsby bygget opp kun for, ja nettopp, shopping. Om det ble så mye shopping vet jeg ikke, men det ble etter hvert en lystig stemning på cafeen.

Kornettspilling i tunnellen

Byen Assoro sto for tur neste dag. Vi ble sluppet av bussen noen kilometer nedenfor landsbyen. Der sto det helt tilfeldig en italiener å ventet. I sekken sin hadde han hodelykter. Vi var klare for tunneller og broer på den nedlagte jernbanen som Mussolini en gang fikk bygget. Vi startet med sang og kornettspilling av Kjell inne i den første tunnellen. Vakkert! Da vi ankom terrassen hjemme hos meg (Petter har hus på Sicilia) ble det, som seg hør og bør, servert noe godt i glasset. Med god utsikt og godt selskap ble det et strålende «pust i bakken opphold» etter en fin tur opp igjennom kulturlandskapet på indre Sicilia.

Lunsj hos Bar D’Agostino ventet. Han hadde fyrt opp vedovnen sin, og tryllet frem de deiligste pizzaer man kan tenke seg. Hjemmelaget Tiramisu til dessert gjorde måltidet til en drøm. Så var det selvsagt helt tilfeldig at det akkurat da kom et siciliansk folkemusikkband forbi. Og det ble dans. At ordføreren og politimesteren kom innom og ønsket oss velkomne satte en ekstra spiss på det hele. Vi fikk en omvisning i byen, på museet og på borgen. Hvem kan vel glemme innsatsen til Nunzio, Maria og Paolo. De ga alt for oss.

Når alle gjør som de vil blir stemningen ekstra god

På vei mot havet fikk vi låst opp borgen i Sperlinga. Liggende på en klippe må den ha vært vanskelig å innta var konklusjonen. Lunsj i Gangi, kåret til en av de fineste borgbyene i Italia var bra. Turen ned til Cefalu og havet var preget av en sving eller to. Dyktige sjåfører er fint å ha.

Etter noen dager på farten var det fint å roe ned tempoet litt. Annki, derimot, var klar med morgengymnastikk på stranden. Sindre var klar for å bestige fjellet som stiger opp fra Cefalu, så der var det noen av gjengen som ble med. Noen slappet av på stranden, og Hauge-søstrene… ja, de var på shopping. På kvelden møttes vi til felles middag. Ruslet lange 800 meter opp til restauranten. Gjert var fornøyd, han fikk pasta til forrett!

Ferden går videre

Palermo ventet på oss neste dag. Vi fant oss et torv som samlingsted. Så vandret vi rundt. Noen lengre enn andre. Favoritten ble vel kastanjemannen. Vi fikk med oss litt krigshistorie, hvor bombingen av Palermo i 1943 fortsatt er svært synlig. Etter lunsj satte vi kursen tilbake til Hotel Artemis og Cefalu.

Cefalu2-715x300pxl-shutterstock

På søndag var vi igjen på reisefot. Vi satte kursen mot vakre Taormina. Vi begynte med å kjøre langs havet før vi kom oss opp på autostradaen. Taormina er alltid populært. Det var bra med mennesker der også siste søndagen av september. Etter lunsj gikk kursen mot Hotel Santa Tecla Palace. Der trakterte Haldor flygelet som en mester. Petter ble satt på sidelinjen av Gjert, og vi hadde en flott avslutning av turen.

Sicilia var klare for å ta i mot Stamina Moa, og Stamina Moa var klare for å innta Sicilia. Med slike forutsetninger kunne det ikke annet enn å gå bra. Takk for en fantastisk tur!

Hilsen fra Petter

PS! På våre FB-sider kan du se flere bilder fra denne turen.

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Det søte (og aktive) liv i Italia

Vi er i gang!

Det var med en viss spenning førstereiseguttene, Bjørn Tore og jeg, stod på flyplassen i Roma og ventet på bagasjen vår. Vi skulle på vår første tur som guider for EXPA – selvfølgelig sammen med Eric. Mens vi ventet der ved bagasjebåndet prøvde vi å se oss ut hvem av de andre passasjerene som kunne se ut som om de skulle på sykkeltur med oss – og vi traff faktisk blink på noen!
Utenfor terminalen ble vi møtt av Eric som hadde bussen klar til oss. Det ble en liten busstur før vi fikk servert god mat og drikke på spisestedet “La dolce vita” – det søte liv. Turen var i gang – dette føltes greit! Vi gikk en liten tur for å se Middelhavet før turen gikk videre til Rieti hvor sykkelturen skulle begynne dagen etter.
Neste gang vi skulle se hav var ved turens slutt – da ville vi være ved Adriaterhavet. Vi hadde da syklet Italia på tvers fra kyst til kyst.

Første natten tilbragte vi på Villa Potenziani – en herskapelig bygning fra 1778. Vi følte oss som fintfolk da vi fikk servert god mat og drikke i den store spisestuen – Il Ristorante “Belle Epoque”.

Søt frokost

Neste dag våknet vi til strålende sol – alt lå til rette for en fin dag på sykkel! Frokosten så mest ut som et kakebord, men vi fikk da alle i oss noe slik at vi var klare for dagens etappe. Fra hotellet rullet vi ned til byen og til stedet som kalles “piazza s rufo centro d’Italia” – hjertet av Italia. Dette var et flott sted å starte turen. Etter en god lunsj med en fantastisk utsikt gikk ferden videre til byen Montefranco og hotell RoccaRanne. Dette var akkurat et slikt sted/hotell som man hadde sett bilder av og som man hadde drømt om, med små koselige gater, trapper og portaler. Etter at vi var godt innlosjert på hotellet kom regn og tordenvær. Det var flott at værgudene gjorde seg ferdige med dette etter at vi hadde avsluttet første etappe – foruten vår interne “walking man” som fortsatt var ute og gikk – heldigvis hadde han erfaring med en gul og sort tiger fra India….. Resten av turen viste værgudene seg fra den beste siden, og vi hadde strålende varmt og fint vær helt frem til Adriaterhavet.

Tøffe tak

På dag 3 fikk vi turens hardeste stigning. Det var mange av oss som var glade over å se “lyset i tunnellen” på toppen av bakken. Etappen fortsatte gjennom byen Spoleto, videre til en god lunsj på en spennende lokal trattoria, før vi ankom byen Foligno med overnatting på hotell “Italia”. Her fikk noen mulighet til en liten bytur, mens andre benyttet muligheten til en bonussykkeltur med Eric opp til Montefalco. På torget midt oppe/inne i borgen ligger Palazzo Bontadosi Hotell og Spa. Det er noe av de fineste og mest spennende jeg har sett av hotell. Dersom noen en gang planlegger å gi sin kjære en fantastisk opplevelse vil jeg absolutt anbefale stedet.

Søtt og godt

Dag 4 tok vi med hele gjengen opp til det flotte torget i Montefalco hvor vi hadde kaffe-, Cola- og ispause. Deretter rullet vi ned til vingården Cantina Antonelli. Her fikk vi en fin omvisning i deres produksjonslokaler før vi ble servert en god lunsj, hvor maten og vinen selvfølgelig var produsert på gården. Eric hadde en kort og nyttig vinleksjon for oss – dette medførte at det ble snurret, luktet og smattet langt mere på vinen resten av turen. Foruten god vin syntes undertegnede det var godt med noe søtt, og vil her trekke frem “la marmellata di Sagrantino” (syltetøy), Montefalco Sagrantino Passito (dessertvin) og Biscotti al Sagrantino (kjeks) – det smakte godt.
Fra Antonelli kunne vi se over til byen Assisi som var neste overnattingssted. Selv om jeg ikke er noen stor historiker hadde jeg hørt om Hellige Frans av Assisi, og gledet meg veldig til å se dette fantastiske stedet. Vel fremme i byen Assisi ble en bonustur på sykkel byttet ut med en vandring innen for bymurene – det var aldri noe tvil – denne byen måtte vi se nærmere på. Det var en flott opplevelse å gå rundt i de små gatene i byen – her kunne jeg gjerne tilbragt flere dager.

Ut av Umbria – inn i Marche

Dagen etter forlot vi regionen Umbria, og syklet inn i region Marche. Vi hadde sett mye fint på turen så langt, men da vi syklet over fjellet fra Assisi endret lanskapet seg og det var som å sykle inn i et maleri – fantastiskt flott! Etter ankomst på hotell Country House i Sessoferato ble det bonussykkeltur for noen av oss opp i fjellet. Her har det flere ganger har vært etapper i Giro de Italia – inspirerende for en hobbysyklist. Resten av gjengen kjørte “Body Balance” med Julie. Selv om undertegneden hadde en flott sykkeltur skulle jeg gjerne ha vært med på timen med Julie også.
Det ble en forholdsvis lang gåtur til og fra pizzarestauranten senere på kvelden – noen gikk noe lengre enn andre – greit å få strukket litt på sykkelbeina. For en pizzaelsker var det godt å endelig få Italiensk pizza – syntes det hadde vært litt mye pasta frem til nå.

italiensk-pizza-715pxl-shutterstock

Kun noen småkneiker igjen før dagens mål….

Dag 6 fortsatte i et flott landskap. Det ble en lang lunsj denne dagen. Halve lunsjstoppen tilbragte vi ved bassengkanten – det var deilig og avslappende å kunne bytte ut den trange og klamme sykkelbuksa med en badeshorts en liten stund. God mat og drikke gjorde i tillegg at det var litt tungt å komme i gang etter ca. 3 timers stopp. Underveis syklet vi gjennom ‘Rodolfo Massi-land’, hvor han tok oss med til en lokal Gelatokiosk (iskrem). Eric hadde som vanlig fortalt at det bare var noen få “småkneiker” igjen opp til neste overnattingssted. Vi definerer nok småkneiker forskjellig – vår eldste deltager på 80 år ville derfor ta den “jævla svensken” mot slutten av turen 😀 Slitet opp de “små kneikene” ble raskt glemt da vi ankom “nattens borg” Montemajora. Dette var et kjempekoselig sted! Vi hadde en flott middag med nydelig utsikt mot solnedgangen. Dette var første kveld hvor oppgaver og regi var overlatt til Bjørn Tore og meg – tror vi klarte oss ganske greit.

Siste kveld med gjengen

Neste dag ble det en kort og grei ettappe ned til byen Fano og verdens beste isbar. Like etterpå åpnet Adriaterhavet seg for oss. Det ble en fin sykkeltur langs “Strada Panoramica” frem til vår siste overnatting. Vel fremme ble det strandliv og shopping for noen, mens andre kjørte siste bonussykkeltur. Det var gøy å kjenne at ukas sykkeltur hadde gitt litt trykk i beina!

Det ble en fin kveld på en lokal ristorante i gamlebyen. Det var en rolig stemning – alvoret over at den fantasiske turen snart var over så ut til å sige inn over deltagerne. Eric viste film og bilder fra uken som var gått – dette gav de fleste av oss gåsehud – hadde vi virkelig opplevd alt dette?! Det ble en flott avslutning på en flott tur.

Filmen kan dere se her:

Tusen takk til dere alle deltakere for at dere ga oss en stor opplevelse gjennom hele uken! Det hele toppet seg siste kvelden med egen sang, blomster, gode ord og topplue. Håper å se dere  på en ny EXPA-tur i nær fremtid.

En spesiell hilsen til Bjørn Tore for hans engasjement for å lære oss Italienske gloser, Johan, Terje, Irene og Sverre som fikk rosa trøye, og ikke minst til Linda – vi tenker på deg.

Kjempehilsen fra Tommy

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Reisebrev fra Stamina Moa-gjengen

Stamina Moa har vært med oss på rundreise i mellom-Europa. Forrige lille reisebrev beskrev opplevelsene på togskinner gjennom et fantastisk fjelllandsskap i Sveits/Italia.
Vel nede i Italia gikk vi ombord i den ventende bussen som tok oss langs den vakre Comosjøen. Smale veier langs sjøen gjorde  turen til en opplevelse. Ikke bare på grunn av det flotte landskapet, men også måten vår sjåfør styrte bussen utenom alle hindringer. Det var ren kunst, og applausen satt løst når vi ankom Villa Porro Pirelli. Et spennende gammelt hotell med egen kirke og stor hage.

På siste etappe mot Lago Maggiore gjorde vi et stopp hos en vinprodusent, hvor vi fikk en fin innføring i vinproduksjon. En deilig lunsj ble servert. Noe alle var enige om at var helt DOC 🙂

Lago Maggiore
Vel framme på Hotel Belvedere ved Lago Maggiore, ble vi velsignet med strålende sol. 27 grader og vindstille. For å beskrive vårt opphold her må vi bruke den brede penselen. Fantastisk vakkert. Ærverdige hus som speilet seg i sjøen. Suveren utsikt mot Alpene som tårnet seg oppover. Ute på båt var vi flere ganger, enten det var for å ta fjellheisen, eller besøke øya Isola Bella.

Supergjengen
En ytterst punktlig, og fremfor alt positiv og livlig Staminagjeng leverte til de grader. Gode historier og ett vakkert landskap fløt over i hverandre. Nydelig mat toppet det hele. For en tur!

Takk for laget!

Hilsen fra Expa – Petter

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Sicilia Rundt er ingen aprilspøk

Første april ankom følgende deltakere Sicilia: en stor gjeng fra Stamina (region Møre), en stor frisk gjeng fra Froland idrettsanlegg / Atletica Treningssenter, samt Torgeir fra Toten (vestre må vites). Det skulle kjapt vise seg at disse herlige menneskene trivdes i hverandres selskap. I strålende sommervær inntok vi byen Noto. Alle fikk tilpasset syklene sine, og var så klar for vår første felles middag på Sicilia.

Vi fikk en fin start med nydelig vær og lett vind i ryggen den første sykkeldagen. Etter ankomst til hotellet i Modica, ønsket de fleste å kikke litt rundt i byen før middag.
Avslutningen på denne kveldens middagen ble magisk; kokken sørget for å bringe inn
en stor kake for å feire Annki som ble 40 år denne dagen. Det viste seg også at mannen til Anki, Klaus, akkurat hadde fylt 50 år. Og ikke nok med det, de hadde giftet seg tre dager før avreise til Sicilia! Så turen ble kjapt døpt om til den store, felles bryllupsreisen.

40 år, 50 år, nygift.

40 år, 50 år, nygift.

Vi forlot kysten med gode minner, og var allerede etter et par dager blitt en
sammensveiset gjeng. Det skulle vise seg å være en styrke når vi nærmet oss sentrale
Sicilia. Selv i vakkert landskap, grønt og frodig som det er på denne tiden av året, kan
bakkene opp til Pizza Armerina være en liten prøvelse. Men ingen problem for våre sportye deltakere – de tok utfordringen på strak arm, med god hjelp av noen fantastiske mannlige deltakere, samt Expas egen Gabrielle. Det er godt med et lite dytt i ryggen når en sliter litt i motbakkene.

Etter en god natt søvn syklet vi dagen etter ut av Piazza Armerina i samlet flokk. Da vi hadde forsert mange og lange nedoverbakker stoppet vi for en kaffe på Sicilia Outlet Village – en landsby bygd opp rundt salg av kjente merkevarer. Noen handlet litt på Nikeshoppen før vi  fortsatte videre opp bakkene mot Assoro hvor vi skulle ha lunsj. Her møtte vi nok turens lengste oppoverbakke. Vel fremme tørket de fleste svette, tårer og regndråper. Og best av alt, gjengen var like blid! Fantastisk innsats, vi er fremdeles imponert! Kokken Angelo vartet opp med fantastisk pizza – smakte himmelsk etter å ha jobbet oss opp bakkene!

På kvelden var det dans med lokalbefolkningen i Regalbuto, ubeskrivelig morsomt!
Søndagen dro vi videre til Castelgione di Sicilia. Etter to dager med litt blandet vær fikk vi igjen sommeren tilbake siste dagen på sykkelen. De fleste tok en helt velfortjent sjarmøretappe ned mot Taormina hvor standliv og lunsj ventet. En liten gruppe hadde imidlertid mer “spring” igjen i bena og satte kursen opp mot Etna. Der ventet en 20 km lang bakke opp til 1800 meter…… Sprek gjeng!
Etter en lang lunsj, mente Frolandsgjengen at det var på tide å bade i middelhavet. Sunnmøringene fra Ålesund kunne ikke være dårligere, og stupte uti – uforglemmelig!!

Uken ble avsluttet med felles middag i Taormina. Der ble det taler, historier og gruppeeksamen. Froland 2 dro avgårde med seieren, fulgt av alt Italia 1 og Stamina. Om noen skulle være i tvil: alle bestod med glans! Sicilia Rundt ble avsluttet, overraskende nok, med noe som lignet “Det Store Korslaget”. Imponerende innsats må sies. Også av de italienske Expagutta som fikk med seg serveringspersonalet i en helt egen versjon av Sole Mio. Vi snakker minner for livet!

Takk for turen til alle deltakerne, jeg har storkost meg sammen med dere.

Hilsen fra
Expa-Petter (fremdeles på Sicilia i skrivende stund).

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF