Stikkordarkiv: sykkeltur

Sykkelferie i Côte d’Azur og Provence

Sykkelferie i Côte d’Azur og Provence

Det er viktig å ta vare på gode tradisjoner. Kolbotn Sykkelklubb har som tradisjon å reise på sykkeltur sammen annet hvert år. Det har blitt turer til Dolomittene, Alpene og Pyreneene hvor store sykkelopplevelser har stått i sentrum. Denne gangen var det Côte d’Azur og Provence som skulle få besøk av de spreke syklistene fra Kolbotn.

Vi starter turen i Nice ved det blå og solrike middelhavet. Côte d’Azur, eller Rivieraen om du vil, er et ettertraktet feriested som byr på sykling av ypperste klasse.
Etter å ha erobret de lokale godbitene av noen sykkelruter setter vi kursen vestover, via Gorges du Verdon, små idylliske landsbyer, vingårder og de frodige åsene i Provence, hvor målet er Mont Ventoux. Dette ikoniske fjellet kjent fra Tour de France er på mange syklister sin topp ‘to do-liste’, på grunn av fjellets sykkelhistorie og majestetiske beliggenhet.

Dag 1: Reisedag og Col de Vence

Knallblå himmel og sol møtte oss ved ankomst Nice. Vi bor i utkanten av Saint-Paul-de-Vence som er en liten åslandsby med nydelig panoramautsikt over den franske Riveraen. Her har vi kort vei til Col de Vence som er mest kjent fra Ironman Nice og sykkelrittet Paris-Nice.
Området vi skal sykle i er i hjertet av Alpes-Maritimes, og bærer preg av at det ligger mellom Alpene og Middelhavet. Naturen er variert og spektakulær. Her finner du alt fra skisenter til vakre badestrender.
For oss syklister er området perfekt i forhold til mange rolige veier i varmt klima, med mulighet for kaffestopp i de mange små landsbyene som ligger i fjellsidene.

Vi sykler fra hotellet og går nesten umiddelbart inn i Col de Vence hvor vi skal opp 10 km til 962 moh. På vei til toppen har vi fantastisk utsikt mot Middelhavet, og selv om vi er ivrige på å komme oss raskt opp må vi ta oss selv i å stoppe for å nyte utsikten. Vel over toppen når vi byen Coursegoules og etterhvert Gréolières hvor vi tar en kaffestopp i solveggen.

På vei ned igjen til hotellet får vi med oss en morsom nedkjøring gjennom de mange dalførene. Her ligger det mange små skjulte skatter av noen naturopplevelser, en av de er fossefallet Saut du Loupi nærheten av Gourdon. Første dag har gitt oss en oppvarming og smakebit på hva vi kan vente oss for resten av uka.

Dag 2: Col d’Èze og Col de Madone

Tour de France har sin Grand Départ fra Nice i 2020. De to første etappene starter i Nice og vil besøke blant annet Col d’Eze og Col de Turini. Col d’Èze er en gjenganger i Tour de France og Paris-Nice.
Col de Madone er kanskje den mest kjente bakken i Côte d’Azur selv om den sjelden eller aldri er med i sykkelritt. Cowboyen Lance Armstrong testet formen her på sine utallige treningsturer. «Madone» er blitt et av de sterkeste merkevarene i sykkel etter at Trek lanserte sin toppmodell med dette navnet i 2003.

For oss starter turen langs Promenade des Anglais inn til Nice sentrum. Det blir tidlig kaffestopp på Cafe du Cycliste-butikken som ligger ved havnen, før vi fortsetter på den øvre veien Grande Corniche hvor klatringen opp til Col d’Èze starter ganske så umiddelbart. Også her er utsikten formidabel med korte avstander fra hav til fjell.
Vi slipper oss gradvis ned mot kysten igjen og ned til den pittoreske byen Menton ved grensen mot Italia. Her starter klatringen opp Col de Madone. Varmen slår godt i fra seg selv i midten av September, men dette er en flott tid å reise hit på. Det er utenfor høysesong noe som betyr betydelig mindre turister og trafikk.

Etter å ha passert flere vakre landsbyer som Eze og Sainte-Agnes, unner vi oss en lengre lunsjstopp i Peille. Med magen full av pannekakepizza (Pizza Crepe) tar vi oss over mindre kjente Cols som Col de Châteauneuf samt Aspremont som Tour de France skal over 3 ganger på den første etappen i 2020. En lang og innholdsrik dag på sykkelsetet belønnes med en kald øl på hotellet.

Expa Travel - Your Journey

Dag 3: Monaco

Værgudene bestemte seg for å vise seg fra sin dårlige side denne dagen. Alle dystre YR-spådommer slo inn og regnet bøttet ned hele dagen. Mens noen tok en hviledag, bestemte andre seg for å ta en kortere sykkeltur enn planlagt. Vi hadde lyst til å besøke Monaco og denne gangen tok vi Basse Corniche ut av Nice nede langs kysten forbi glamorøse strender og hoteller.

Selv i regnvær var dette en flott tur. Basse Corniche er vel den av de tre veiene ut av Nice østover som har mest trafikk. I tillegg oppleves det relativt kaotisk å sykle i fyrstedømmet Monaco, med alle veier og tuneller i verdens nest minste land målt i areal. Stas var det likevel å sykle gjennom tunnelen hvor Formel 1-løpet kjøres, og så ta en sving oppom fasjonable Casino de Monte-Carlo. Monaco huser mange sykkelproffer og utgjør et perfekt utgangspunkt for skattefrie og som oftest solrike sykkelturer i området.

Dag 4: Col de Braus og Col de Turini

Dette er en dag mange av oss hadde gledet oss til, og det med god grunn. Dagens tur er noe av den beste syklingen området har å by på. Når man i tillegg våkner opp til knallblå himmel og sol, så skjønner man at dette vil bli en bra dag.

Hovedmålet for dagen er Col de Turini med 24km sammenhengende klatring og 1250 høydemeter. Både Col de Braus og Col de Turini har vært med i Tour de France, men de og spesielt sistnevnte, er kanskje mest kjent fra Rally Monte Carlo. Top Gear kåret bakken blant sine topp 10 veier å kjøre.
Området ligger nær grensen til Italia, og har opplevd sin del av krig og konflikter noe som kan forklare det Italiensk-klingende navnet Turini. Toppen kan klatres fra tre forskjellige sider, hvor den vi skal opp er de fleste sin favoritt. Col de Braus er mest kjent for sin seksjon med serpentinsvinger bygget i trappeformasjon.

Vi starter vår dag på sykkelen med å ta Moyenne Corniche (midtre vei) ut av Nice. Denne veien tar oss i behagelige stigningsprosenter og nydelig utsikt mot byen Eze, forbi Monaco og opp til sjarmerende Peille.
Etter en nedkjøring mot L’ Escarène starter vi klatringen opp Col de Braus fra sør-vest, dette er den mest klassiske retningen og gir oss 10 km med 6% i snitt.
Etter en flott nedkjøring når vi byen Sospel hvor vi spiser lunsj. Greit å ha noe å gå på når vi nå skal ta fatt på Col de Turini.

Det er alltid vanskelig å plukke ut og sammenligne høydepunkter på en slik tur, men Col de Turini er definitvt høyt på listen. Denne bakken må bare oppleves! Spesielt er partiet med alle serpentinersvingene opp/ned mot Lucéram rett og slett fantastisk.
Etter en dag med mange høydemeter er vi glad for at det er nesten 60 km med nedover/flatt tilbake til hotellet.

Bli med Expa Travel på sykkeltur i Frankrike

Dag 5: Nice – Mazan

Etter en tidlig frokost sjekker vi ut av hotellet og pakker følgebilen når vi nå skal forflytte oss til ny lokasjon. Det gjør vi ved å sykle fra Nice vestover mot Provence og Mont Ventoux. Det blir en lang dag på sykkelsetet, hvor vi skal gjennom mektig variert natur og noen av Frankrikes flotteste nasjonalparker.

Vi starter dagen på tøffest mulig måte med å klatre oss opp i Alpes-Maritimes, denne gangen Col de l’Ecre via Guordon.
Vi tar en siste farvel med utsikten mot middelhavet og legger oss alle på hjulet til temposterke Kjell Magnus – som i god driv trekker Kolbotn-toget stadig nærmere dagens mål: byen Mazan. Heldigvis har vi følgebil denne dagen og det gjør godt med cola og baguett-stopp underveis i varmen. Expa Travels Anna Lena og Nicolas ordner som vanlig opp og hjelper oss på best mulig måte.

Vi er nå i hjertet av Verdon nasjonalpark med røffe klipper, spektakulære dalfører og turkise innsjøer. Fantastisk vakkert!
Gorges du Verdon går for å være noe av det flotteste Frankrike har å by på og kalles ofte Europas Grand Canyon. Området rundt Georges du Verdon er et aktivitetsparadis, med aktiviteter som klatring, juving, rafting og paragliding. I tillegg er det mange flotte turstier og sykkelveier.
Den turkise elven Verdon har gjennom millioner av år gravd en dyp kløft mellom de røffe kalksteinsklippene som ruver flere hundre meter over dalføret. Den mest fotograferte delen av kløften er der elven munner ut i den menneskeskapte innsjøen Lac de-Sainte-Croix. Vi stopper her for å fylle på med vann og næring.

Sykkelferie i Côte d’Azur og Provence

Vi må videre, og etter å ha passert gjennom Gorges du Verdon hvor veiene klamrer seg til fjellsidene ser vi nå en endring i terrenget og naturen når vi nå beveger oss inn i Luberon-området.
Parc Naturel Regional du Luberon er et frodig landbruksområde og regionalparkens vakre landsbyer er kjent langt utover Frankrikes landegrenser. Kjente landsbyer er blant annet Gordes, Roussillon, Bonnieux, Menèrbes, Lourmarin. Dette er nok det de fleste forbinder med Provence, med røde valmueenger, lilla lavendelåkere, grønne vinranker og blå himmel. Her skal vi bo og når vi etter en lang dag nærmer oss Mazan ser vi Mont Ventoux vente på oss i det fjerne…

Dag 6: Mont Ventoux

Vi er kommet frem til dagen mange har ventet på. Vi skal teste oss opp Mont Ventoux!
Mont Ventoux er blant de aller største klassikere innenfor sykling, og har samme status om Galibier og Tourmalet. Med sine 1911 moh ruver det godt i terrenget og har fått navnet «Giganten i Provence».

Vi starter dagen fra vårt flotte hotel Château de Mazan. Vi er utrolig heldig med været denne dagen. Mont Ventoux betyr «vindfullt fjell» og er svært ofte utsatt for storm. Denne dagen er det derimot perfekte sykkelforhold, varmt men ikke for varmt og helt vindstille.

Vi får en kort oppvarming på 10 km før vi når Bedoin hvor klatringen opp til Mont Ventoux starter. Mont Ventoux har HC-status og gir oss 21,4 km med 7,6% i snitt.
I starten sykler vi i åpent jordbruksområde med litt snillere stigningsprosent hvor vi ser toppen i det fjerne. Etterhvert blir det brattere med mer vegetasjon og skog, hvor stigningsprosenten når sitt maksimale på 12% og lange seksjoner på 9%.
Med 6 km igjen til toppen åpner det seg mer opp og man kommer til Chalet Raynard. Herfra og opp er også den beste utsikten på en klar dag som denne. Mengder med kalkstein gjør at det hele minner om et månelandskap.
Vi passerer Tom Simpsons minnesmerke når det er 1 km igjen.

Fakta om Mont Ventoux

Mont Ventoux har vært med i Tour de France 16 ganger siden 1951 og kanskje finner vi den på programmet i 2020 også? Mont Ventoux har vært bakteppet for mange dramatiske hendelser i Tour de France. Den Engelske syklisten Tom Simpson døde her i 1967 etter en mix av utmattelse, overoppheting, amfetamin og alkohol. I 2016 ble etappen til Mont Ventoux forkortet med 6 km dagen før, etter et værvarsel om ekstrem vind på toppen. Etappen endte da ved Chalet Reynard på 1435 meter og vi husker veldig godt bildene av Chris Froom som løper opp bakken etter en krasj med motorsykkel som kjørte inn i mengden med publikum.

Det er mye folk her i dag også, for å oppleve, erobre og mestre. Hver enkelt syklist finner sin egen rytme og tempo til det særegne observasjonstårnet på toppen. Caféen på toppen byr på en fortjent is og kaffe.
En klassiker til kan krysses av på bucketlisten for Kolbotn-gjengen på en dag som neppe kunne vært bedre. Dagen toppes av med avslapping rundt bassenget og en fantastisk middag på en lokal restaurant som serverte provencalsk Mont Ventoux-lam. Bon appetit!

Dag 7: Mazan – Aix-en-Provence og hjemreise

Det er på tide å sette kursen hjemover etter en uke som har gått fort.
Dagens rute viser frem Provence på sitt beste og mest klassiske. Tour de France har besøkt Luberon-området og Aix-en-Provence en rekke ganger. Aix-en-Provence, som ble grunnlagt i år 122 f.kr, er også vertssted for Ironman-sirkuset med en 70.3 i slutten av mai måned. De små og lite trafikkerte veiene, de landlige omgivelsene og den koselige atmosfæren gir oss en behagelig og minnerik avslutning på turen.

Det er en meget fornøyd gjeng som setter seg på flyet hjem og vi har i tradisjons tro allerede startet på diskusjonene om hvor turen går i 2021.

Film fra turen ser du her:

Team Expa v/Jens Peter

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Det ikoniske og vakre sykkelområdet Pyreneene

Sykkelferie i Pyreneene

Det var en spent og forventningsfull gjeng som satte seg på flyet på vei til Toulouse i slutten av august. Foran oss lå en uke med sykling i et av Europas mest ikoniske og vakre sykkelområder.

Sykkel i Pyreneene

Pyreneene, denne fjellkjeden som danner den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania, er et “must” for alle syklister på lik linje med Dolomittene og Alpene.
Her står opplevelsene og utfordringene i kø i form av kjente pass og stigninger som de fleste til nå kun har opplevd via TV-skjermen. Både Tour de France og Vuelta a España besøker Pyreneene hvert år. Denne gangen var det Expa sin tur!

Dag 1: Varm drømmestart – Col du Soulor, Col d’Aubisque, Col de Spandelles

Knallblå himmel og sol møtte oss om morgenen når vi våknet etter en god natt søvn i vårt nydelige hotell i den lille sjarmerende fjell-landsbyen Saint-Savin. Utenfor sto følgebil og alle sykler klare for innsats, levert av vår eminente samarbeidspartner ”Tuscany Ride a Bike” – med mekaniker og sjåfør Stefano i spissen. Stefano har mange års erfaring som mekaniker i profflag som Saeco, Fassa Bortolo og Liquigas, så vi var i gode hender.

Allerede første sykkeldag er det klart for en av Pyreneenes største klassikere, nemlig Col d’Aubisque (1709 moh) og det fra begge sider. Col d’Aubisque er brukt mange ganger både i Touren og Vueltaen. Det mest kjente øyeblikket for oss Nordmenn er nok ”Mirakelet i Lourdes” hvor Tor Hushovd går i brudd, rykker fra opp Col d’Aubisque og kjører som en gal nedover. Hushovd vinner den 13. TDF-etappen 2011 i verdensmestertrøya. Vi derimot, tar det relativt rolig både oppover og nedover. Vi skal ikke rekke annet enn middagen.

Opplevelsene står i sentrum og hver syklist finner sitt tempo, først over Col du Soulor, hvor vi så fortsetter over Col d’Aubisque fra østsiden. Dagens høydepunkt er nok det utrolig flotte og frodige grønnkledde platået mellom Col du Soulor og Col d’Aubisque.
Etter en kaffestopp i Laruns snur vi og tar Col d’Aubisque fra den mest kjente og tøffeste vestsiden. Som bonus tar vi med oss Col de Spandelles på vei hjem.
Gradestokken viser godt over tretti og sjelden har vel en kald øl smakt bedre etter en innholdsrik dag på sykkelsetet.

Dag 2: På hjul med Dag Otto – Luz-Ardiden, Hautacam

En ny dag med sol og varme møter oss, og vi setter kursen sørover for en liten runde med skistedene Luz-Ardiden og Hautacam. Begge bakkene kan skilte med magisk utsikt og flotte hårnålsvinger. Hautacam er brukt fem ganger som målgang i Tour De France, senest i 2014 hvor Vicenzo Nibali tok seieren på etappe 18 fra Pau. Bjarne Riis har også seiret her det året han vant Touren i 1996. Det var også her Lance Armstrong rykket fra Marco Pantani i år 2000 hvor han tok sin andre ”seier” totalt i TDF.
Luz-Ardiden har blitt brukt som målgang to ganger i Vueltaen og åtte ganger i Touren. Det mest kjente øyeblikket herfra for oss Nordmenn er Dag Otto Lauritzen sin legendariske etappeseier i 1987.
I dag er det vår tur til å følge i Dag Ottos hjulspor og vi kan bare forestille oss hvordan det er å sykle opp her omringet av tusenvis med elleville tilskuere. En flokk forundrede kuer er våre eneste tilskuere. Og Stefano da så klart, som trofast står og venter på begge toppen med cola, vann, sjokolade og frukt.

Dag 3: Kongeetappen – Col du Tourmalet, Col d’Aspin, Peyragudes

Mektige Col du Tourmalet står på agendaen, som en av de aller største i sykkelhistorien. Med sine 2115 moh er Col du Tourmalet den høyeste asfalterte fjellovergangen i de Franske pyreneer. Vi skal over her på vei til nytt hotell og ny base i byen Bagnères-De-Luchon.

Det er spådd regn, men heldigvis for oss har metrologene tatt feil. Fritt oversatt så betyr Col du Tourmalet ”Fjellet i det fjerne”. Sammen med Galibier og Mont Ventoux er Tourmalet regnet som de tre store i Tour de France-sammenheng.
Col du Tourmalet er den overgangen som er blitt brukt flest ganger. Første gang den ble benyttet var allerede i 1910. Sykkelhistorien står bokstavelig talt skrevet i asfalten.
På toppen finner man den velkjente jernstatuen ”Géant au Col du Tourmalet” som står der til ære for alle syklister som når toppen.

Géant au Col du Tourmalet

Etter 19 km med 7.4% i snitt når også vi toppen, men vi er ikke ferdig for dagen. Etter en velfortjent pizza til lunsj går vi løs på nydelige Col d’Aspin før vi avslutter dagen med Peyragudes, brukt senest i årets Tour etappe 12, vunnet av Romain Bardet.

Flyplassen på toppen av Peyresourde har også vært lokasjon for James Bond filmen Tomorrow Never Dies. En fryktelig morsom og rask nedkjøring via Col de Peyresourde tar oss til hotellet, hvor vi som hver dag ellers får servert treretters middag med meget god fransk mat laget av  lokale råvarer.

Dag 4: Kaldt og regn – Col de Peyresourde, Superbagnères

Så kom regnet som var spådd i flere dager. Alt på en gang. Da vi vet at denne type fjellkjeder byr på store temperatur- og høydeforskjeller med potensielt ustabilt vær, så har vi forberedt oss godt med klær og utstyr for alle typer forhold.
Heldigvis har vi også med følgebil hvor vi kan ta med ekstra skift og varme klær.

Lettere optimistiske setter vi derfor i gang med dagens tur som etter planen skal ta oss til Lac de Cap-deLong via Col de Peyresourde og Col d’Azet.
På toppen av Col de Peyresourde derimot skjønner vi at dette ikke er en spesielt god ide. Med bare fem grader, dårlig sikt og sykkelryttere som allerede er gjennomvåte er det uforsvarlig og ikke spesielt hyggelig å fortsette. Vi snur og tar plan B.

Noen velger å ta resten av dagen som en etterlengtet hviledag for trøtte sykkelbein, noen velger sågar å ta inn på SPA (!).
De mest ivrige av oss tar en kort hvil på hotellet mens det verste regnværet pågår, og velger å ta en ekstra tur opp til Superbagnères på ettermiddagen.
Superbagnères er også en gjenganger i Tour de France med seks ganger brukt som målgang, blant annet i 1986 med Greg Lemond som vinner av etappe 13.
Veien opp til dette skistedet er flott og med veldig lite trafikk. Dessverre ble nok opplevelsen vår preget av dårlig sikt og en litt over middels kald nedkjøring. Da varmer det ekstra godt med trøstespising av deilig Creme Brulee til dessert.

Sykkel i Pyreneene

Pyreneene 2017

Dag 5: Tøff utfordring – Port de Bales, Col de Menté, Col de Portet d’Aspet, Col d’Agnes, Port de Lers

Det er på tide å flytte på seg igjen. Vi er klare for nytt hotell og base i byen Tarascon-sur-Ariège. Det blir en lang transportetappe dit med ukens lengste dag i antall kilometer og høydemeter. Intet mindre en fem ”koller” står på menyen. Heldigvis har regnet stoppet, men det er definitivt skjedd ett værskifte med betydelig lavere temperaturer enn i starten av uka.

Port de Bales og Col d’Agnes er nok de mest kjente bakkene på dagens tur. Tour de France krysset Port de Bales for første gang i 2007 og igjen i 2010 når Contador noe upopulært angrep Andy Schleck da sistnevnte fikk tekniske problemer med kjedet.

Port de Bales er nydelig å sykle, veien opp dit oppfattes nesten som en sykkelsti. Smal og utrafikkert passerer den små idylliske landsbyer badet i flotte, grønngule fargenyanser og lysforhold. Dette er essensen av Pyreneene.

Vi nyter hvert pulsslag og høydemeter denne bakken gir oss. Etter et kort flatt strekke kommer vi til byen Boutx hvor Col de Menté offisielt starter. Denne klatringen er på ca 6.5 km med 9.3% i snitt, og masse flotte hårnålsvinger som slynger seg oppover grønnkledde enger.
Det er ingen som er spesielt keen på å prøve seg på Strava KOM’n til Levi Leipheimer. Naturen vi kjører gjennom på dagens tur er blendende vakker og tidvis er vi veldig nær grensen både til Spania og Andorra.

De fleste av oss får testet noen fysiske og mentale grenser også. Det er slik det skal være på en god sykkelferie. Det skal ikke bare være enkelt og dagen er langt fra over. Via Col de Portet d’Aspet og en bonus koll med navn Col de Portech, tar vi omsider fatt på Col d’Agnes og Port de Lers. Når vi når toppen har regnet bestemt seg for å gjøre comeback.
Det blir en kald og våt nedkjøring, inkludert en sluttspurt bare for å komme fort nok frem til hotellet. Denne dagen ble på alle måter episk, det er denne type sykkelturer man vil huske lenge.

Dag 6: Sjarmøretappen – Plateau de Beille, Ax 3 Domaines

Siste dagen kunne by på to klassikere fra nyere tid. Begge disse er skisteder med samme vei opp og ned. Vi velger å starte sørover med tøffe Plateau de Beille. Det merkes godt i beina at vi har syklet noen høydemeter denne uka, men humøret er fortsatt på topp.

Plateau de Beille er brukt seks ganger i Tour de France med kontroversielle vinnere som Pantani, Armstrong og Contador. Den er også blitt brukt flittig i Route du Sud. HC stigningen byr på 15.8 km med 7.9% i snitt. Litt lettere blir det når vi etter lunsj prøver oss på Ax 3 Domaines som kanskje er best kjent fra 2013 når Chris Froome la grunnlaget for sin første sammenlagtseier ved å vinne etappe 8.

På vei tilbake til hotellet tar vi en runde i dalføret rundt elven L´Arrige hvor vi igjen passerer små idylliske landsbyer på smale veier. Rett og slett magisk, og en flott avslutning på en uforglemmelig uke med sykling og opplevelser fra øverste hylle.

Vi i Team Expa ønsker å gi en stor takk til alle positive, spreke og energiske deltagere!
Vi vil arrangere denne turen på samme tid i 2018 også, så sett av datoene allerede nå, og følg med på vårt program eller i sosiale media for ytterligere detaljer rundt påmelding.

Vi sees på sykkelferie i Pyreneene i 2018!

Hilsen fra Team Expa v/Jens Peter

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Foto: Jens Peter Elton Gransæther

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Innholdsrik tur!

Minnerik tur med en fantastisk gjeng!

Forsinket fly, mistet bagasje, endrede transfers, mistet telefon & pass og
brukket ankel!
Jada, vi kan garantert oppsummere denne turen med enda flere uregelmessigheter. Men det føles helt feil med tanke på all latter, den gode stemningen i gruppen, den
fantastiske italienske naturen og ikke minst en gruppe med fantastisk hyggelige
mennesker som var med på denne turen.

Helt naturlig tenker jeg da på det ‘norskeste’ ordspråket jeg kan tenke meg: ‘Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det’. Det er det som teller. Blir faktisk like imponert hver gang folk lever etter dette ordtaket… som svensk 🙂

Cinque Terre i strålende solskinn

Etter en noe trøblete start ankomstdagen startet vi med friskt mot første turdag. Med strålende sol tok vi da en heldagstur i Cinque Terre, denne velkjente nasjonalparken som via stier oppe i fjellsiden tar oss mellom de fem idylliske byene langs Ligurias Riviera.
Kupert, spektakulært, vakkert og ikke minst et fantastisk turterreng gjorde at smilene gikk fra øre til øre på alle man. Vandring, bading, gelato, lunsj og båttur gjør noe med en – for en herlig dag!

Opp, opp, opp på sykkel

Litt tunge ben hadde vi nok alle sammen dagen etter – og da skulle vi altså klatre
mange hundre høydemeter fra kysten og helt opp på fjellet for å sykle
‘strada panoramica’. En ubeskrivelig følelse. Og da mener jeg ikke klatringen men
utsikten… 😀
Håper og tror at det var verdt hard jobbing hver høydemeter når vi etterhvert samlet oss på toppen til en utrolig utsikt! Og derifra kunne vi nesten cruise hele veien ned til
La Spezia for en vel fortjent herlig lunsj!
Ettermiddagen bød på litt trafikk før vi trillet de siste kilometerne til vårt nye
overnattingssted i Sarzana. Bassenget ventet på oss…

På’n igjen

Neste dag startet easy langs strandgaten som følger hele Toscanas Riviera – Versilia. Dette skulle snart byttes ut til hard klatring. Vi måtte bare få i oss litt mat først.
Og hvilken lunsj vi ble servert! På den eneste restauranten i lille Montemagno ble vi servert en fantastisk lunsj. Herlige  lokale retter og fantastisk vin. Kanskje ble det litt for mye mat? Vi nøt det uansett.
Det drøyde dog ikke lenge før vi alle følte at vi måtte bruke energien vi akkurat hadde fylt på. Det gikk igjen oppover en god stund – og etter oppoverbakker venter jo som kjent nedoverbakkene….. Spennende veier, faktisk også litt ‘strade bianche’. Skummelt, men spennende!
Ankomsten til vårt nye overnattingssted Borgo Giusto var magisk. Kjapp insjekking på dette unike stedet hvor vi skulle bo de neste 3 dagene. Det tok ikke lange stunden før alle var samlet i bassenget. Magisk stemning!

Lucca

Med solen fra blå himmel suste vi neste dag videre mot den vakre byen Lucca. Ett ‘måste’ når man er i gamlebyen i Lucca er å sykle æresrunden oppå bymuren.
Deretter gikk det i rolig fart, kanskje litt for rolig for noen, på vår vei mot vingården Buon Amico. For ett sted – her fikk vi omvisning med etterfølgende lunsj – nydelig mat. Noen valgte korteste veien hjem, mens resten ble med guiden til Pinocchios hjemby Collodi, og så videre opp og over fjellet. Tøff, men fantastisk klatring. Imponerende gjeng!

Ekstraturgjengen

Dagen etter var nok enda mer imponerende. Meget velfortjent nøt halve gjengen livet med en avslappende dag rundt bassenget. Den andre halvparten tok heller fatt på
utfordringen med å sykle den klassiske Giro d’Italia- etappen ‘Abetone’. Ca. 1.000 høydemeter skulle bestiges på rundt 18 km. Vi trampet på og kom oss helt opp på toppen. Herlig følelse – kun overgått av nytelsen det var å få sette seg til bords for en deilig lunsj. Det var nok mat….
 

Cruisende inn til ‘Det Skjeve Tårnet’

Den siste dagen var selve ”cruiser”-dagen. Herlig når hele gjengen samlet ankom Pisa i et langt tog. Her ventet ‘Det Skjeve Tårnet’ på oss. En episk og mektig følelse når en samlet gjeng samlet seg for ”seierbildet” foran tårnet.

Det ble også litt tid på egenhånd i Pisa før avslutningsmiddag med etterfølgende filmvisning. Det ble ikke bare film fra årets tur denne gang, men også et glimt fra hva som kanskje venter oss på neste års tur…

Så nå kan vi leve lenge på minnene fra denne turen, samtidig som vi kan glede oss til neste tur. Lista er lagt og målet er satt!

Film fra turen ser du her:

Hjertelig takk for en herlig uke.

Vi ses snart igjen:)

Hilsen fra Expa-Eric

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Kombinert-tur i Abruzzo

På sykkel og til fots – fra fjell til sjø

Det første som slo oss da vi landet i Roma var middelhavsvarmen. Den hadde virkelig slått inn! Ikke at det bekymret oss, men her var det virkelig sommer – ingen tvil om det!

Etter å ha hentet bagasjen satte vi umiddelbart kursen mot Appenninene, denne unike fjellkjeden med topper opp til 3000 moh. I denne fjellkjeden finner vi den lille middelalderbyen Scanno og vårt bosted hotell Mille Pini. Det er dags for kombinert fottur og sykkeltur i Italia !

Fottur i Abruzzo

Vi starter med en fottur

Veien opp mot hotellet føltes nesten dramatisk, med høye fjellsider på begge sider av dalen. Humøret og spenningen steg jo høyere vi kom – kjempeflott sted å bo!
Etter ankomst var det tid til egne oppdagelser i Scanno, og det tok ikke lang tid før gruppen samlet seg i den lokale baren. Vi ble godt kjent med bareieren – og lærte oss fort å sette pris på lokal, kald øl i varmen.

Etter en herlig middag og en god natts søvn våknet vi til knallblå himmel, 35 grader og sol! En smilende fjellguide stod klar i resepsjonen, og på en brilliant måte guidet han oss gjennom storslått natur i nasjonal ‘Parco Nazionale d’Abruzzo Lazio e Molise‘ – med den ene historien etter den andre. Vi lurer fremdeles på om alle virkelig var sanne…..! 😀

Fottur og sykkeltur i Italia

Vi fikk kjørt oss ordentlig i både varmen og stigningene, vel vitende om at belønningen skulle komme i form av en strålende utsikt, men også med en fantastisk piknik på den lille fjellhytten som var dagens mål. Her fikk vi servert oster, skinke, salami, brød og olivenolje i skjønn forening. Og vann, masse vann! Jammen kom det ikke en 5 liters dunk med lokal vin på bordet også – og jammen ble den tom i løpet av lunsjen…. Det er tross alt viktig å drikke mye når det er såpass varmt…
Med god mat og drikke innabords, og med godt humør, kom vi oss tilbake til byen etterhvert. Tross en overdådig piknik i høyden var også hotellets middag et høydepunkt. Og det var sengen også…

Fjellsko byttes ut mot sykkelsko

Dagen etter ventet det et nytt eventyr på oss allerede ved soloppgang. Fjellskoene skulle nå byttes ut med sykkelsko. Heldigvis var de første 25 kilometerne nedover, med en magisk natur hvor enn en så. Så ble nedoverbakker etterhvert byttet ut med oppoverbakker, og også denne dagen kjente vi på varmen da vi på flotte fullkarbon racersykler tok oss oppover fjellet på herlige sykkelveier. Det var nok en og annen som lurte på hva i all verden de hadde begitt seg ut på når oppoverbakken aldri virket å ta slutt. MEN hvilken opplevelse det var når vi alle glade og fornøyde – med mestringsfølelsen på topp – samlet oss på toppen, klare for lunsj. Og hvilken utsikt!!! Her fikk vi panoramautsikt over nasjonalparkene ‘Parco Nazionale di Abruzzo’ og ‘Parco Majella’. Verdt hver eneste dråpe svette og hver eneste tråkk på pedalene!!!

Sykkeltur i Italia

Med magen full av mat og selvtilliten på topp trillet vi deretter nedover mot neste by og overnattingssted – Caramanico Terme. En koselig by med naturlige termalbad, hvor også helgenen San Bartolomeo kommer fra – eremitten som levde i over 15 år i en liten grotte i fjellene ovenfor byen. Med sine heelende evner ble han så populær at han også ble gjort til pave. Etter et besøk i grotten hans gikk vi inn i Parco Majella – en unik nasjonalpark hvor det kreves tillatelse for å vandre. Her har naturen fått utvikle seg helt uten påvirkning av mennesker – vi fikk faktisk følelsen av å være på oppdagelsesferd. Idyllen var på topp da vi passerte over en fossende elv på en litt usikker gammel trebro – før vi på den andre siden sørget for påfyll av mat og drikke. Det iskalde, klare vannet var en velsignelse for både kropp og sjel. Deretter tok vi oss videre tilbake til byen langs stier fra svunnen tid. Her i fjellene gjemte nemlig de lokale bøndene både korn og dyr da kongens menn kom for å kreve sin skatt…..

Stranden neste!

Den fjerde dagen hadde vi blitt lovet at vi skulle nå Adriaterhavskysten. Vi tok syklene fatt og startet med godt mot. De skikkelig høye fjelltoppene forsvant bak oss, og det grønne bølgende landskapet tok over. Det gikk litt nedover, litt oppover, litt nedover igjen – og sånn holdet det på en stund. Mellom bakkene suste vi gjennom små, hyggelige middelalderbyer hvor det virket som om tiden hadde stått stille lenge. Det fine med Italia er at det, uansett by, alltid finnes en ‘gelateria’ – altså en lokal isbar. Og DET krever en obligatorisk stopp. Og er det noe italienerne kan så er det iskrem – herlig!!!!

Sykkeltur i Abruzzo, Italia

Etterhvert som sivilisasjonen nærmet seg møtte vi også litt flere biler langs veiene. Dette taklet vi bra. Ved lunsjtider stoppet vi på en fantastisk restaurant som serverte turens kanskje beste lunsj – rett ved bassengkanten. Her nøt vi både mat, egen innsats og skyggen.

De siste 25 kilometerne gikk som en lek. Det hele ble kronet med at vi syklet helt ut på en molo i Adriaterhavet, satte i fra oss syklene og kastet oss ut i bølgene. What a feeling! Vi hadde nådd målet – vi hadde kommet frem til Adriaterhavet!

Som et eventyr

De resterende dagene nøt vi med litt kortere turer langs kysten. Spennende middager på lokale restauranter, blant annet på en trabocchi, en pizzeria og en ”hull i veggen”-restaurant. Hele tiden med utsikt over havet foran oss og de høye fjellene bak oss.

En opplevelsesrik tur med minner som forhåpentligvis kommer til å sitte i lenge. Det gjør noe med en når man, sammen med andre, er med på dette som vi beskriver som et eventyr. For hva annet kan man kalle dette?!?!?!

Vi i Team Expa bøyer oss i støvet og er utrolig takknemlig for at vi får vise dere denne siden av Italia. Og hvilken gruppe, hvilken gjeng å ha med på tur – vi ses igjen!

Og film fra turen ser du her:

God sommer!

Hilsen fra Eric, Team Expa

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF   

Kypros – en fantastisk sykkeldestinasjon

Kypros som sykkeldestinasjon

Vi i Expa er stadig på utkikk etter nye spennende destinasjoner og reisekonsepter.
Et nytt tilskudd til vårt brede tilbud av turer er tilrettelegging av treningsleir-samlinger for klubber, team / lag og enkeltutøvere både innenfor sykling og triathlon. Stadig flere setter av minst en uke i løpet av vinteren / våren for en reise til varmere strøk – for å forberede seg best mulig til sesongstart og konkurranser hjemme i Norge.
En felles treningstur til utlandet bygger jo både form, motivasjon og sosialt samhold uansett nivå og ambisjoner.

Høy kvalitet på våre produkter

Vi i Expa legger vekt på at disse turene skal være til attraktive destinasjoner med høy kvalitet på fasiliteter, arrangement og tilrettelegging. Med Expa sin lange erfaring, brede kontaktnett og høye kompetanse kan vi tilby en enkel og effektiv administrasjon, både før, under og etter turen. Vi er selv aktive utøvere innen sykling og triathlon, og vet nøyaktig hva som er viktig for deg for en optimal gjennomført treningsleir.

340 soldager og stabilt klima

Som første destinasjon for vårt konsept har vi valgt Kypros. Med 340 soldager og stabilt klima er det mulighet for variert sykling, i alt fra flatt terreng langs vakre hvite strender med krystallklart vann – til fjell med tøffe bakker og krevende serpentinere. Asfalten er god, vindforholdene rolige og trafikken er svært liten. Et utbredt veinett i innlandet byr på fredfulle langturer gjennom vinmarker, appelsintrær-enger og olivenlunder, selvsagt i kort / kort.

Sesongstart 2017

Siste uke i mars måned tok vi med oss medlemmer fra Kolbotn Sykkelklubb og utøvere fra Team Merida Tri på samling. Vi bodde på 5 stjernes hotellet Almyra som ligger i byen Pafos på vestsiden av øya. Almyra har vi valgt da de leverer ekstremt god kvalitet på overnatting, mat og fasiliteter til en bra pris. Deltakerne kunne boltre seg i restauranter, svømmebasseng, treningsstudio og SPA. For triatletene ble ofte valget morgensvøm med våtdrakt fra stranden rett utenfor og / eller en flott løpetur i solnedgangen på promenaden som går langs hele kysten.

Det var også full fokus på syklingen, Pafos er et perfekt utgangspunkt for sykkelturer. Her er det kort vei nord-øst mot Troodos opp til 2000 moh, sør-øst flatt langs kysten mot Afrodites klippe eller nordover mot den frodige Akamas halvøya. I Troodos fjellkjeden er det noen bortgjemte perler av noen sykkelveier som slynger seg forbi gamle bystantiske klostre og frodige furuskoger med 360-graders utsikt til både den tyrkiske og greske delen av øya. Andre dager velger man seg en vingård som mål for turen, eller en liten fiskelandsby hvor tiden alltid står stille. Episk.

Fin miks av triatleter og syklister

Gruppen var en fin miks av triatleter og syklister på ulike nivå og alder. I forkant av turen satte vi opp en skreddersydd ukeplan med ulike alternativer for ruter og program for dagen. Her kunne man velge om man ønsket å følge oppsatt plan, eller selv bestemme hvor langt og fort man ville sykle. På denne måten fikk alle en god opplevelse uten å føle seg stresset over å sinke gruppen, lange ventetider eller holde for høyt tempo. For de som ikke ønsket å bruke like mye tid på sykkelen som de mest ivrige av oss… – ble byens kulturelle tilbud, shopping og nærliggende strender flittig brukt. En hviledag eller to gjør også godt.

Dagene bestod for det meste av lange turer på landeveien. Som variasjon var flere av oss på terrengsykkeltur på Akamas halvøya. En utrolig flott runde som bare må oppleves. Her ble det god tid til både badestopp og lunsj på Kyprotisk vis med sjømat ”Meze” i form av uendelig antall småretter. Som vintertrøtt norsk syklist er det en befriende følelse å oppholde seg utendørs i varmt vær hele dagen. Når man ikke trener er det hvile og mat som står i fokus. Etter en lang dag kan man nyte den gode maten og drikken med god samvittighet. Buffeten på Almyra leverer også hver dag, og serverte oss velsmakende og varierte retter både til frokost og middag. Noen forsynte seg med dessert både to og tre ganger….

Train – Eat – Sleep – Repeat

En slik uke går så altfor fort, med over 40 timer trening, fordelt på ca 860 km sykkel med 16.000 høydemeter, 35 km løping og 6.000 meter svømming. Sjelden har vel utrykket ”Train – Eat – Sleep – Repeat” hvert mer passende. Bonusen er at du kommer hjem til det stressende hverdagslivet i bedre form enn da du dro. Nye venner har vi fått også.

Tusen takk til alle positive, aktive og energiske deltagere! For en herlig gjeng å være på tur med. Vi er klar for ny tur neste år også!

Team Expa
v/Jens Peter

www.pdf24.org    Send artikkel som PDF